DNs podcast, Finansredaksjonen, konkluderte nylig med at folk som har hatt troen på bitcoin er idioter, og at mangelen på idioter gjør at bitcoin nå vil dø. Terje Erikstad fulgte opp med en kronikk i gårsdagens DN hvor han slo fast at bitcoin er en fiasko, fordi han selv ikke ser nytten av dette.

Erikstad følger dermed i fotsporene til Osvold som i 1996 slo fast at Internett var en flopp. Feilen er å uttale seg på et sviktende kunnskapsgrunnlag og å se bakover når man skal vurdere hva som vil skje fremover.

Erikstad hadde antakeligvis vært noe mer ydmyk om han var klar over at det er en rekke betalingselskaper, som Veem og Circle, begge backet av storbanken Goldman Sachs, som allerede bruker bitcoin for internasjonale betalinger. At ICE, eieren av New York Stock Exchange, utvikler en handelsplattform for bitcoin. At Microsoft jobber med å utnytte sikkerheten i Bitcoins blokkjede for å utvikle desentralisert elektronisk ID. At Lightning nettverket for første gang muliggjør mikrotransaksjoner på nett. Transaksjoner hvor du kan streame penger/bitcoin – betale ørsmå beløp i et høyt tempo med tilnærmet null i transaksjonsgebyrer.

Dette er bare noen få eksempler på nye systemer som er muliggjort av bitcoin, og når flere av verdens største finans- og teknologiselskap utvikler tjenester knyttet til nettopp bitcoin og kryptovaluta, er det noe arrogant å idioterklære hele sektoren.

Det er ingen tvil om at bitcoin og kryptovaluta har sine svakheter. Det har vært en rekke bobler i bitcoins korte historie, og det har versert mye urealistisk optimisme. Det betyr imidlertid ikke at dette ikke vil kunne endre seg fremover eller at bitcoin ikke er banebrytende og revolusjonerende.

Da internett ble kjent på 90-tallet var det vanskelig for mange å se behovet. Hva skulle man f.eks. med e-post, en treg og dårlig variant av faksen? Hvor ble det av de revolusjonerende anvendelsene internettfolket fablet om? Teknologien bak internett ble jo tross alt utviklet allerede på 1970-tallet. Kritikerne hadde rett, det var ikke noe stor behov for det internett kunne tilby i starten.

Der kritikerne bommet var at de ikke så potensialet. Potensialet som lå i en åpen og generell infrastruktur for utveksling av informasjon, hvor hvem som helst fritt kunne utvikle nye tjenester og alle informasjonstyper kunne håndteres. Potensialet i en eksponentiell trend som ser flat ut, helt til den ser loddrett ut.

Det er den samme feilen kritikerne av kryptovaluta gjør i dag. De har rett i at det er begrenset behov for det kryptovaluta har kunnet gi oss til nå, men de bommer totalt når de ikke ser potensialet som ligger i en åpen og generell infrastruktur for verdihåndtering. En infrastruktur som hvem som helst kan være med og videreutvikle og bygge nye tjenester til, hvor alle former for digitale verdier kan håndteres.

Ser man forbi prisen følger bitcoin en eksponentiell utviklingskurve, og til tross for at bitcoin allerede i dag kan gi billigere, raskere, sikrere betalinger til flere, er vi fortsatt på den flate delen av kurven. Takket være den åpne infrastrukturen og kildekoden er det nå personer og bedrifter over hele verden som jobber med å videreutvikle bitcoin og bygge tjenester oppå og rundt. Både Microsoft og en 12åring på jenterommet kan fritt utvikle en ny bitcoin-app, uten å måtte spørre noen om lov, og det er her sprengkraften ligger.

Å gå fra 0 til 64 milliarder dollar, fra en epostliste til global diskusjon, og én utvikler til tusenvis på kun 10 år, kan vanskelig karakteriseres som noe annet enn suksess.

Opprinnelig publisert på DN 18.01.2019

Kryptografen nyhetsbrev