Med kursoppgangen den siste tiden mener stadig flere at kryptovinteren er over, for denne gang. Bilde hentet fra Tulipsinthesnow.com

Boblen sprakk, men bitcoin ble værende

I desember 2017 nådde bitcoinkursen 20 000 dollar med en total markedsverdi på nesten 320 milliarder dollar. Midt mellom ribbe, gaveutpakking og akevitt satt vanlige folk og kjøpte magiske internettpenger.

Kjendisene hadde kastet seg inn i kampen for lengst. Proffbokseren Floyd Mayweather markedsførte ICOer og la “crypto” til som mellomnavn. Paris Hilton skulle bli cryptodronning og Katy Perry “nailed it”.

View this post on Instagram

$—CrYpTo ClAwS—$

A post shared by KATY PERRY (@katyperry) on

Katy Perry lakkerte neglene med logoene til noen av de største kryptovalutaene og delte bildet på Instagram

Stadig flere varsellamper blinket rødt og økonomer advarte om boble. Noen gikk så langt at de hevdet at “enhver pris over null vil være en boblepris” for bitcoin.

Boblen sprakk. Kursen falt… men ikke til null.

Historien gjentar seg

2017 var første gang mange hørte om bitcoin, men det var langt ifra den første boblen. Bitcoin har helt siden skapelsen vært preget av runder med eventyrlig prisoppgang, etterfulgt av drastiske fall. Selv om nedgangene har vært store har de til nå alltid landet vesentlig høyere enn da de startet.

Enden på 2017-boblen, (foreløpig) på rundt 3500 dollar, er f.eks. tre og en halv gang mer enn det kursen var ved inngangen til 2017 og nesten ni ganger mer enn ved inngangen til 2016.

Øverste graf viser kursutviklingen til bitcoin på en lineær skala hvor man ser nivåendringen over tid. Den nederste grafen viser kursutviklingen på en logaritmisk skala hvor man ser den prosentvise endringen over tid.

Boblene har holdt bitcoin i live

Mange har trodd at boblene vil bli bitcoins bane, for hvem vil vel bruke penger som ikke er stabile. I virkeligheten har det vært omvendt. Boblene har vært pulsen som har holdt bitcoin i live og drevet den nye økonomien fremover.

For med hver runde med oppgang har det kommet inn nye personer som har lært om og begynt å jobbe med teknologien. Det er blitt igangsatt nye prosjekter, nettopp på grunn av oppmerksomheten og optimismen som kursoppgangen har skapt.

Resultatet er at det bygges nye og bedre løsninger, men disse er først klare til lansering etter at boblen har sprukket. Det er det vi ser nå, når aktører som Samsung, Opera, Fidelity, IBM og mange flere som kommer med kryptoløsninger, realiserer arbeidet som ble igangsatt midt under 2017-boblen.

Vi ser det også på den tekniske siden hvor f.eks. utviklingen rund lightning skyter fart; en løsning som gjør bitcointransaksjoner utrolig raske og billige, uten å kreve mer strøm.

Grunnlaget for den neste boblen

De nye løsningene åpner kryptovaluta opp for flere brukere og legger dermed grunnlaget for den neste runden med vekst og oppgang.

Som to av mange mulige eksempler rapporterer den populære mobilbetalingstjenesten Cash App om nye bitcoin-rekorder hvert kvartal, mens kryptofondene til Grayscale opplever kraftig vekst og har nylig lansert den humoristiske reklamekampanjen “Drop Gold”.

Hva har drevet oppgangen nå?

Det har vært mange spekulasjoner rundt hva som har gjort at prisen har steget akkurat nå.

Noen har trukket frem strengere kapitalkontroller i Kina og dollarmangel i kinesiske banker, som en mulig årsak.

Andre har pekt på en “short squeeze”, hvor personer som har satt penger på at kursen skal ned, må dekke eller lukke posisjonen sin når kursen stiger.

En annen mulig forklaring er problemene rundt stablecoinen USDT og kryptobørsen Bitfinex, som ironisk nok kan ha bidratt til kursoppgangen ved at investorer har søkt seg over til bitcoin som en “trygg havn”.

Ingen vet

Sannheten er at ingen vet med sikkerhet og at det antakeligvis er mange forhold som er aktive på en gang. Det vi imidlertid vet er at:

Det er også skyer på horisonten, med usikkerhet rundt regulering og sikkerhet, men disse er blitt mindre enn hva de var tidligere.

Kursen bestemmes av markedet

På lang sikt vil bitcoinkursen, som alle andre verdiobjekter, bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet. Det unike for bitcoin er imidlertid at produksjonen er forhåndsbestemt og ikke påvirkes av kursen. Vanligvis skapes det mer av noe når prisen stiger. For bitcoin, er ikke det tilfellet.

Bitcoin er designet slik at det aldri kan eksistere mer enn 21 millioner bitcoin, uavhengig av hva prisen blir. 17,7 millioner av disse er allerede i omløp eller tapt for alltid.

Bitcoinproduksjonen halveres til neste år

Produksjonen av bitcoin foregår slik at det i snitt skapes nye bitcoin hvert tiende minutt, når en ny blokk legges til i kjeden. I starten ble det skapt 50 nye bitcoin per blokk. Denne mengden halveres hvert fjerde år og falt til 25 bitcoin per blokk i 2012 og 12,5 bitcoin per blokk i 2016.

Nå skapes det altså 12 600 nye bitcoin i uka. Det tilsvarer, med dagens kurs, drøyt 800 millioner kroner i netto bitcoin-salg hver eneste uke. I mai neste år, vil dette salgspresset halveres over natten. Mange mener at et slikt fall i tilbudet av nye bitcoin vil kunne drive prisen opp.

Bitcoinkursen over tid, på en logaritmisk skala, og med fargekode som indikerer hvor lenge det er til neste halvering. Kilde: iHodl

Historisk har bitcoinkursen begynt å stige i forkant av de to foregående halveringene, og skutt fart i etterkant.

Om oppgangen vi har sett den siste tiden er starten på et tilsvarende mønster, eller ikke, er et åpent spørsmål. To observasjoner er ikke nok til å tegne en trend; bitcoinmarkedet er blitt fundamentalt endret de siste årene og man navigerer dårlig om man kun ser i bakspeilet.

Samtidig vet vi hvordan tilbudssiden vil utvikle seg, så det eneste usikre er om etterspørselen vil øke eller falle fremover.

Kryptografen nyhetsbrev