Børsene

DeFi er desentralisert finans, og det er desentraliserte børser. En børs er ein handelsplass for finansielle produkt og tjenester og en møteplass for kjøpere og selgere. Børsen har som oppgave å matche kjøper og selger sine interesser.

Tradisjonelle børser lever i beste velgående, og står fortsatt for desidert mest finansaktivitet. De er i stor grad digitaliserte, men sentraliserte. Dette gjelder også børser innen kryptovaluta, f.eks. Coinbase, Kraken o.l.

Desentraliserte kryptobørser er ikke nytt. 0X (Zero-X) og Bancor har eksistert en stund, uten å ha fått særlig volum. Den nye bølgen, derimot, har fått enorm oppsving. 

2017 – ICO all over again?

DeFi-hysteriet minner svært mye om ICO-bølgen i 2017-2018. Store pengemengder blir samlet hos ganske få hender, og det er svært mange tvilsomme prosjekter. Men som med ICO, har også DeFi en kjerne av innovasjon som gjør den interessant. Men for de som vurderer å prøve seg i dette landskapet, gjelder det å være forsiktig. Her er det fort gjort å brenne fingrene!

Utvikling av desentraliserte vekslingstjenester, DEX

Desentraliserte børser, også kalt DEX, er som navnet tilsier, desentraliserte, og er uten et sentralt styringspunkt. Det er ikke noe nytt fenomen, de første desentrale kryptobørsene dukket opp så tidlig som i 2014. Det var før Ethereum eksisterte og teknologien baserte seg på “farga mynter” (“colored coins”), en måte å utvide bruksområdet for Bitcoin. Men særlig fart i dette vart det ikke før Ethereum ble lansert. Ethereum viste seg å være en enklere plattform å utvikle nye tjenester på.

En (krypto-)børs har fire hovedoppgaver/utfordringer:

  1. Tilgjengelig kapital (“Capital deposits”)
  2. Kunngjøring av ordrer (“Order broadcast”)
  3. Matching av ordrer (“Order matching”)
  4. Veksling av token/kryptovaluta (“Exchange of tokens”)

Alle elementene har visse utfordringer når målet er desentralisering. Å stille kapital til disposisjon er den første utfordringen, og det er ikke så enkelt når det skal gjøres fullt ut desentralt. Nok likviditet er kanskje det største problemet for desentraliserte børser, og det er her vi finner en del innovative triks i dagens DeFi-løsninger.

Utviklinga frå 2014 har gitt oss fleire generasjonar med desentrale børsar:

  • Første generasjon: Avhengig av eni bestemt blokkjede og eb bestemt kryptovaluta
  • Andre gen.: Kontraktsavhengige; avhengige av smartkontrakter og Ethereum
  • Tredje gen.: Valuta-agnostiske, protokollbaserte, ikke bundet til en spesiell blokkjede

Verken første eller andre generasjon med desentraliserte børser var fullt ut desentraliserte og kan bedre omtales som hybrider der enkelte deler var/er sentraliserte og andre desentraliserte. For tredje generasjons DEX, som er dagens DeFi-løsning, er målet full desentralitet. Men det er gode grunner til å spørre hvor desentrale disse tjenestene egentlig er. Utveksling av krypto mellom lånegivere og -takere skjer node-til-node, men bak desse løsningene står det i mange tilfelle bedrifter, eller en håndfull personar, som har full tilgang til systemet; såkalt “God mode” (admistrator). 

Yield Farming

Et sentralt begrep innen DeFi er “yield farming”. Det er i hovedsak to måter å tjene penger på desentralisert finans (DeFi): renter på utlånt krypto og token i bytte mot å stille kapital til disposisjon for sikkerhet. Den store utfordringen for alle som skal drive en vekslingstjeneste, sentral eller desentral, er tilgang på likviditet.
For desentrale vekslingstjenester, eller finanstjenester generelt, er tilgang på kapital kanskje en enda større utfordring nettopp fordi det ikke er en sentral tredjepart som samlar og koordinerer likviditeten. DeFi-tjenester løser dette på to måtar:

  1. Rente på kapital som blir stilt til disposisjon
  2. Token i bytte mot kapital til disposisjon

Som regel er det ein kombinasjon av desse to, og det er det som blir kalla “yield farming”. På norsk er det ikke noe mer mystisk enn finansiell avkastning, berre med eit litt meir fancy uttrykk. “Yield” er jo avling/avkastning, og “farming” refererer til aktiviteten. 

Desentralt?

Andreas Antonopoulos minner om dette og mener at full tilgang (admin/”God mode”) bør være det viktigste kriteriet for å vurdere om et prosjekt er fullt ut desentralisert eller ikke. Men hvem klarer å finna ut det? MakerDAO er et DeFi-prosjekt der ingen i utgangspunktet har admin-tilgang (“God mode”). Men undersøkelser viser at mer enn 40 % av sikkerheten bak MakerDAO (“collateral”) er sentraliserte aktiva (“assets”), og da er prosjektet ikke så desentralisert likevel.


DeFi Watch har analysert 15 DeFi-prosjekt og fant ut at 12 av de er sentraliserte ved at de har en admin-rettar. Men selv MakerDAO, som ikke har admin-tilgang, kan ikke sies å være fullt ut desentralisert, på grunn av sentraliserte aktiva i bunnen. 
Dette er vanskelig, nesten umulig, å finne ut på egen hånd. Investering i slike prosjekter blir derfor litt som å handle i blinde. Det kan virke som om kapital og informasjons-asymmetri er bygget inn i protokollene.

ICO-repetisjon?

Som nevnt, minner DeFi-bølgen svært mye om ICO-bølgen for 2-3 år siden. Som ICO-ene blir det samlet store mengder midler, og som ICO-ene er det mye tvilsomt ute og går. Risikoen er enorm og får en investering i Bitcoin til å virke bunnsolid. Du har alle muligheter til å bli skikkelig brent, og miste det du investerer. Men selvsagt er det noen som tjener store penger. Det er først og fremst de som står bak de mange initiativene, men også dei som er først ute og investerer. Det minner derfor om et pyramidespill, selv om det strengt tatt ikke er det.


Men som med ICO, er det også en kjerne av innovasjon i DeFi. Når de mange tvilsomme prosjektene er borte, og regulering fra styringsmaktene har strammet inn (det kommer til å skje), eksisterer det forhåpentligvis fortsatt levende og framtidsrettete DeFi-prosjekt.

Kryptografen nyhetsbrev