Selv om du ikke tilbringer din hverdag i den digitale frontlinjen, og forholder deg relativt likegyldig til hvordan ting fungerer bare de fungerer, har du uansett med stor sannsynlighet støtt inn i begrepet Blockchain. Du overhører en samtale på kontoret, leser om det i helt vanlige aviser, og når du endelig er kommet på plass i sofaen hjemme, dukker det opp på nytt, denne gangen på dine sosiale medier. Du bryr deg i utgangspunktet ikke, men økt eksponering fremmer økt nysgjerrighet.

Blockchain er for mange ett nytt begrep. De færreste er klar over at selve ideen bak blockchain er like gammel, som verdens første nettside. Det fører oss tilbake til 1991.To forskere ved navn Stuart Haber og W. Scott Stornetta, kom i dette året opp med en teknologisk løsning, som kunne brukes til å «stemple» digitale dokumenter. På den måten sørget de for at dokumentene ikke kunne forfalskes eller dateres tilbake i tid. Som så mange skjebner før dem var de for kjappe på avtrekkeren, og teknologien ble liggende stort sett ubrukt helt til patentet løp ut i 2004. Det skulle ta ytterligere 4 år, før pseudonymet Satoshi Nakamoto, tørket støv av gammel datakode, og i 2009 ble verden for første gang introdusert for den merkelige, og for mange abstrakte, Bitcoin.

Bitcoin og blockchain er ikke det samme

Ofte opererer termene blockchain og Bitcoin i samme kontekst. Noen tror fortsatt at disse to er det samme. Realiteten er at Bitcoin ikke er mer blockchain, enn at en hvilken som helst nettside er hele internett. Bitcoin benytter seg av blockchain teknologi for å kunne ivareta sitt desentraliserte løfte. Blockchains og internett har mange fellesnevnere. De er begge åpne, og ingen av de er styrt av myndigheter eller enkeltpersoner. Hvem som helst kan delta og innholdet er brukerstyrt. Internett er på alle måter desentralisert informasjon, og for internett sin del, innebærer dette at informasjonsflyten er enorm, og det er ingen underliggende mekanisme som verifiserer om noe er «ekte» eller ei. For blockchain sin del, så er det akkurat den problematikken, den ble skapt for å løse. 

Hvordan vet vi om noe er ekte? 

I verden i dag, er ektheten av ett dokument eller en vare, som regel forbundet med et serienummer. Om du finner frem en norsk hundre krone seddel, ditt førerkort, eller en del av bilen din, så vil fellesnevneren for alle tre være, at du vil kunne se ett serienummer.. Disse numrene kan til enhver tid tastes inn i ett sentralisert databibliotek, og vi vil med en gang kunne se, om dokumentet stammer derifra eller ikke. Med andre ord, om det er ekte eller falskt. Dette er et system som i utgangspunktet fungerer godt, bortsett fra noen åpenbare svakheter. De som eier de sentraliserte databibliotekene, kan til enhver tid endre, manipulere eller forfalske sine registre. De kan bli utsatte for angrep utenifra og de kan også oppleve «nedetid», noe som vil si at de overhodet ikke er tilgjengelige for sine brukere. Ved å ta i bruk blockchain teknologi, kan vi desentralisere databibliotekene. Teknologien sørger for at det ligger nøyaktige kopier av gjeldende register fordelt på alle datamaskiner som inngår i nettverket. På den måten sørger vi for å fjerne sentraliserte registres største svakhet. Det er ingen som kan foreta endringer, manipulere eller forfalske, uten at dette blir oppdaget. Det skapes en «korrupt» kopi, som ikke lenger passer med noen av de andre. Samtidig vil en feil som forekommer ett sted, ikke lenger ha muligheten til å sette hele systemet ut av spill, da informasjonen som skal brukes, befinner seg på flere steder samtidig.  

Desentralisert gjennom offentlig kontroll

Forestill deg, at du skal skrive en bok, sammen med 1000 andre fremmede mennesker. Dere møtes en gang, og sammen skriver dere den første siden. Etter dette første møtet skal dere aldri møtes igjen, og all direkte kommunikasjon er forbudt. Hver person skal skrive en side av boken og sende det videre til den neste som skriver sin side. Slik fortsetter dere, til boken er ferdig. Hvordan kan 1000 mennesker skrive en bok, som oppleves sammenhengende for den som leser den, uten å ha lov til å kommunisere med hverandre? Hvordan sørger dere for at ikke en, eller flere, bestemmer seg for å føre historien i en retning, som gjør at hele fortellingen kollapser? Og hvordan sørger dere for, at om boken skulle bli en kjempesuksess, at ingen enkelt person eller liten gruppe, kan løpe av sted med hele profitten? 

For det første bestemmer dere, at det skal råde en konsensus omkring hvordan boken skal skrives, og hva som skal til for at en ny side skapes. For det andre, at det hele tiden skal finnes en nøyaktig kopi av boken hos alle 1000 forfattere. Rådende konsensus, må alle innrette seg etter, om de ønsker å få sitt navn på omslaget av boken, når den er ferdig. For at fortellingen skal henge sammen, bestemmer dere, at hver nye side som skrives, må inneholde elementer fra siden som er skrevet foran, og for at en ny side av boken skal bli skapt, må den godkjennes av alle medforfatterne. På denne måten sørger dere for, at ingen enkel aktør vil kunne forandre fortellingen på egenhånd. Systemet dere har skapt, vil med det samme se, at noen forsøker å skape en side, som ikke henger sammen med de andre sidene i fortellingen, og dermed ikke kan godkjennes. Dere bestemmer dere for at de som forsøker på dette vil få en straff. De blir kastet ut av forfatterklubben, og går derved glipp av belønningen det er å få navnet sitt på omslaget av den ferdige boken, og en del av bokens inntekter.

Ved å gjøre det på denne måten, har dere tatt de elementære byggeklossene som sørger for blockchains funksjonalitet, og satt det i system, for å skrive en bok. 

Byggekloss 1. Nettverk. Dere har etablert ett nettverk, bestående av 1000 forfattere som sammen skal skrive en bok. Skulle flere forfattere ønske og delta, er dette positivt, da jo flere som ønsker å bidra til å verifisere at innholdet er korrekt, jo sikrere blir nettverket. 

Byggekloss 2. Kryptografi. Dere har bestemte elementer fra foregående side, som skal med på den neste siden. 

Byggekloss 3: Konsensus.. Dere har bestemt dere for hvordan hver forfatter skal «bevise» at han holder seg til reglene. 

Byggekloss 4: Straff og belønning. Dere har bestemt dere for hvordan en aktør som forsøker å bryte kjeden, med å skape en side uten sammenheng, blir straffet, og hva belønningen er, for de som ikke har gjort dette, når boken endelig er ferdig.

Effektivitet og bruksområder

Som du hurtig regner ut, så vil det ta lang tid å skrive boken ovenfor. Det er mye data som skal prosesseres og verifiseres, før vi kan sette det endelige punktum for vår fortelling. Diskusjonen om hva som er gode bruksområder for blockchain teknologi, er derfor stadig heftig pågående. Eksempelet ovenfor er kun ment for at du kan skape deg ett lite bilde av hvordan blockchain teknologi henger sammen. Om du klarer å se hvordan store mengder informasjon, ikke nødvendigvis må lagres og distribueres fra en sentral kilde, for å være sikker, og at sentraliseringen kan være det som skaper svakheten i utgangspunktet, så forstår du kjernen i blockchains verdivurdering. 

Potensialet blockchain teknologi har, til å sikkerhetsstille, at informasjonsflyt i stor skala, kommer utenfor rekkevidden til aktører, som gjerne vil dirigere historien i sin fordelaktige retning, er udiskutabel. Så får tiden vise, hvor høyt dette potensialet verdsettes.

Kryptografen nyhetsbrev