Dette er et leserinnlegg fra Martin Schanche-Olsen ([email protected]) Innlegget representerer følgelig meningen til forfatteren, og ikke nødvendigvis Kryptografen.

På feil premisser

Hver gang kursen beveger seg mot nye høyder, kommer det også alltid nye aktører med sterke meninger og kritikk av Bitcoin. Kritikk, som at Bitcoin er «energikrevende» og «klimafiendtlig», at det brukes av «kriminelle» og at vi er inne i nok en spekulativ «tulipanboble» er klassiske gjengangere. På tross av at mye av kritikken kan anses som legitime innvendinger, bidrar den likevel ikke til en fruktbar diskusjon. Hovedgrunnen er at premisset for diskusjonen er feil. 

La oss begynne med kritikken. Ja, Bitcoin er energikrevende. Ja, Bitcoin brukes av kriminelle. Ja, kryptomarkedet er i stor grad drevet av spekulasjon. Spørsmålet til kritikerne er, i hvilken grad skiller disse punktene seg ut fra det tradisjonelle fiat-systemet? Er ikke det tradisjonelle fiat-systemet mer energikrevende? Brukes ikke det av kriminelle? Eller blir ikke det også drevet av spekulasjon?

Jo, det gjør selvsagt det.  

At andre systemer har de samme svakhetene, kan likevel ikke anses som et forsvar av Bitcoin-systemet i seg selv. Forskjellen i debatten, ligger imidlertid i at der tilhengerne av Bitcoin er opptatt av å påpeke de iboende svakhetene til fiat-systemet, er kritikerne mer opptatt av å påpeke konsekvensene (og ikke de iboende egenskapene) til Bitcoin. For kritikerne, synes heller regelen enn unntaket å være at Bitcoin er «ubrukelig», «idiotisk» og «pyramidespill».

I stedet for å undersøke og prøve å forstå hvorfor Bitcoin gir mening, starter man heller med en feilaktig presumpsjon om at Bitcoin er «ubrukelig». Det interessante her, er at dersom man, bare for et øyeblikk, skulle gitt kritikerne rett i at Bitcoin var ubrukelig – så ville også alt av kritikken mot Bitcoin vært legitim. For hva hadde egentlig vært poenget med å sløse store mengder energi på noe som bare hadde vært tull?

Sannheten er selvsagt ikke like enkel. De fleste som bruker tid og ressurser på å sette seg inn i Bitcoin, skjønner at systemet har mye å tilby – og man skal være relativt kunnskaps- og fantasiløs hvis man ikke evner å se at Bitcoin er innovativ på flere områder. Diskusjonen rundt Bitcoin kan dermed heller ikke tas på bakgrunn av premisser som er beviselig feil.

Når kritikerne da legger opp til et løp hvor man skal diskutere bestanddeler av Bitcoin isolert fra all virkelighet og kontekst – blir dermed debatten også uinteressant. Energibruk kan eksempelvis ikke diskuteres hvis «energi» isoleres vekk fra «bruk». Med andre ord må de positive utfallene av å bruke energi på å sikre Bitcoin-nettverket vektes opp mot de negative konsekvensene av at deler av energibruken kommer fra ikke-fornybare energikilder.

Hvis disse debattene skal være fruktbare, må også premissene for debatten endres. Mens premissene for å diskutere om Bitcoin er ubrukelig eller ei, kanskje var fruktbare for noen år siden. Har vi nå passert et punkt der samfunnsdebattanter som ikke ser noen verdi av Bitcoin ikke lenger bør blir tatt på alvor. Skal vi løfte samfunnsdebatten fremover, er det derfor viktig at mediene er sitt ansvar bevisst for å skape en debattarena som er tuftet på fakta og ikke følelser.  

Dette innebærer ikke at man fremdeles skal kunne ha harde debatter om de negative konsekvensene av Bitcoin, men at de ikke kan være utelukket fra det faktum at Bitcoin også har en rekke positive sider. Alt annet vil fremstå som useriøst.

Kryptografen nyhetsbrev