Kilde: Shutterstock / Arcane Crypto

“Det er selvfølgelig helt greit å være kritisk til bitcoin, men man bør kunne forvente dypere forståelse, mer nyanse, og færre faktafeil fra en høytrangerende sjef i en tilsynsmyndighet”

Torbjørn Bull Jenssen, CEO Arcane Crypto

Erik Thedéen, leder av Finansinspeksjonen, holdt nylig et foredrag hvor han gikk til frontalangrep på bitcoin. Det er selvfølgelig ok å være kritisk til bitcoin, men fra en tilsynsdirektør burde man kunne forvente dypere innsikt, mer nyanse og færre faktafeil.

Kort oppsummert presenterer Thedeéen bitcoin som en ren spekulasjonsboble, uten iboende verdi, som skaper global oppvarming og gjør det enkelt å være kriminell. Videre hevder han at bitcoin er helt uregulert slik at det er fritt frem for svindlere å lure konsumenter.

Usammenhengende logikk

At markedsføringsregler og konsumentvern er lovverk som gjelder for alt som kjøpes og selges, inkludert bitoin, og at kryptovalutavekslere i Sverige må ha tilstand som finansielt institutt hos organisasjonen han selv leder, virker å ha gått ham hus forbi.

Den logiske inkonsistensen, hvor Thedéen først hevder at bitcoin er ubrukelig som penger og så hevder det er perfekt for kriminelle betalinger, ser heller ikke ut til å være noe han bryr seg om.

Derimot benytter han anledningen til å snakke varmt om såkalt blokkjedeteknologi, og blottlegger dermed at han ikke aner hva han snakker om. Det er en vanlig misforståelse at blokkjede er teknologien bak bitcoin og det som muliggjør et sikkert og desentralisert nettverk. Sannheten er at det er omvendt. Det er bitcoin som et teknologien bak blokkjede. Det er kryptovalutaen, verdiobjekter, som skaper incentiver som gjør at aktører i nettverket oppfører seg på en slik måte at det blir sikkert og desentralisert. Innovasjonen til Satoshi Nakamoto, var et spillteoretisk gjennombrudd, all teknikken som brukes hadde eksistert i flere tiår før bitcoin.

Minner om utviklingen av Internett

På 90-tallet prøvde mange å bruke teknologien bak internett for å lage intranett og lukkede løsninger som AOL. Man var redd for de kriminelle på det åpne internettet og at hvem som helst kunne legge ut hva som helst, når som helst. Det viste seg imidlertid at det var det åpne internettet som var selve innovasjonen, ikke teknologien bak. Kreativiteten, open source og evolusjonen på det åpne internettet gjorde det etterhvert umulig for intranett-løsninger å holde tritt.

Vi ser det samme for blokkjeder nå. Prosjekter som R3 og Libra (nå Diem) feiler, på tross av at de var backet av verdens største selskap. Internasjonale storbanker stod bak R3 mens Facebook med flere stod bak Libra. Samtidig ser vi at bitcoin, som startet som et åtte siders dokument på en epostliste for nerder for 12 år siden, suser av gårde, sterkere enn noen sinne. Grunnen er enkel: Systemet er åpent så hvem som helst kan delta, videreutvikle og bruke bitcoin, slik de selv måtte ønske, uten å måtte be noen om tilgang eller godkjenning. Det betyr ikke at hvem som helst har lov til å gjøre hva som helst, det reguleres av lovverket og ikke bitcoin, men det betyr at man får fri innovasjon.

En liten pris å betale

Som et resultat av den frie innovasjonen er bitcoin i kontinuerlig videreutvikling. Skaleringsløsninger som Lightning-nettverket gjør det for eksempel mulig å håndtere millioner av bitcointransaksjoner per sekund, uten noe ekstra strømforbruk. Thedeéen’s påstand om at bitcoin kun kan håndtere et fåtalls transaksjoner per tidsenhet er altså utdatert og feil.

Samtidig er det sant at det brukes kraft tilsvarende omtrent 0,5% av verdens elektrisitetsproduksjon på å sikre bitcoin-nettverket. Det er imidlertid en liten pris å betale for et globalt og fritt monetært system som kan skape konkurranse i et finansmarked som er preget av monopolmakt og kartelliknede adferd.

En form for digitalt gull

Det er ikke tilfeldig at Bitcoin ble lansert under finanskrisen i 2009, hvor tillitten til tradisjonelle banker og finansmyndigheter med rette var på bunn.

Vi lever nå, 12 år senere, i en tid der sentralbanker trykker penger raskere enn noen gang og rentene er negative. I denne konteksten ser stadig flere på bitcoin som en måte å sikre sparepengene sine mot inflasjon. Det kan aldri eksistere mer enn 21 millioner bitcoin og ingen myndigheter kan endre det. Dette er hovedgrunnen til av vi nå ser noen av verdens mest anerkjente investorer allokere 1-5% av formuen sin i bitcoin; et digitalt gull, uten ødeleggelsene fra tradisjonell gruvedrift og ressurskostnadene knyttet til å håndtere fysiske verdier.

Bedre enn banksystemet

Videre er bitcoin revolusjonerende som et betalingsinstrument på tvers av landegrenser. Både nettverket og markedet er oppe 24/7/365, med handelsplasser i alle verdens land. Detter gjør at du kan ta lokal valuta, kjøpe bitcoin, sende bitcoin til den andre siden av verden, selge de igjen, og få endelig oppgjør på sekundet. Avgiftene er vesentlig lavere enn via bank og avsender og mottaker kan bruke ulike tjenestetilbydere.

I dag er det umulig for en svenske å sende penger til en nordmann på julaften, fordi Swish og Vipps, som all annen fintech, er bygget på lukkede nettverk som er stengt på fridager. Går man via bitcoin derimot, kan pengene flyttes fritt fra kronor til kroner, via regulerte handelsplasser for bitcoin, uansett når handelen skjer. Denne typen løsninger finnes allerede og vokser raskt i utbredelse.

På samme måte som med internett kan alle ta i bruk bitcoin på den måten de selv måtte ønske. Dette gjør at de to milliardene som i dag ekskluderes fra det etablerte banksystemet endelig har fått tilgang til digitale finanstjenester. Vi ser derfor en kraftig vekst i bruken av bitcoin verden over i land som sliter med høy inflasjon og hvor det å overføre penger hjem (emigrantoverføringer) er kostbart og tregt.

Uvitenhet løser ingenting

Kriminelle bruker også bitcoin, både til å betale for narkotika og til å holde liv i demokratibevegelser i totalitære regimer, på samme måte som de biler, mobilteleforner og internett.

Bitcoin og kryptovaluta er på ingen måte uten utfordringer, men løsningen på utfordringene er å nærme seg fenomenet med et åpent sinn og kunnskap. Politiet har funnet gode måter å spore bitcointransaksjoner. Forbrukere advares regelmessig om volatiliteten. Bitcoin-minere søker etter fornybare kraftkilder for å minimere miljøavtrykket, og det femte hvitvaskingsdirektivet til EU sørger for at man har seriøse svenske kryptovalutavekslere, med godkjenning fra Finansinspeksjonen.

Det finnes med andre ord gode løsninger på mange av utfordringene og det jobbes hele tiden for å løse resten. Å komme med en formanende pekefinger og manglende kunnskap er imidlertid ikke måten å bidra på.

Torbjørn Bull Jenssen,
Konsernsjef i Arcane Crypto (“Arcane” på Stockholmsbørsen)

Kryptografen nyhetsbrev