En stor utfordring for kryptovaluta og blokkjedeprosjekter er at lovverket mange steder ikke er tilpasset, eller fortolket i lys av nye digitale omsetningsformer og blokkjedeteknologi.

Det hersker dessuten ulike regler i forskjellige land, i en verden der kryptoprosjektene i utgangspunktet er globale. Det gjør at prosjektene og de nye selskapene søker seg mot geografier der rammevilkårene er gunstige for kryptovaluta. Det gjør at de som regulerer strengest får minst kontroll; ingen selskap eller prosjekter vil etablere sin aktivitet i deres geografi.

USA har hatt stor innflytelse over de internasjonale finansmarkedene

Tradisjonelt har USA hatt en enorm innflytelse på, og kontroll over verdens finansmarkeder. Dette skyldes både de store amerikanske kapitalmarkedene og lovgivning knyttet til omsetning av dollar. Denne makten har de ikke over bitcoin eller andre kryptovalutaer.

Kryptoselskaper som opererer mot amerikanske kunder, er riktignok pålagt tilsvarende strenge reglene som finanssektoren ellers, og risikerer å bli stengt ned hvis de driver med noe som ikke er i tråd med amerikansk rett. Dette gjelder primært selskaper som utfører tjenester på vegne av kunder- børser/meglere/custodial wallets/custodial services etc.

Spørsmålet er bare hvordan man gjør dette i praksis, når det som tilbys er en digital tjeneste med global distribusjon.

Dessuten er mye av den relevante lovgivningen kun gyldig for tjenesteleverandører og ikke software og hardwareløsninger den enkelte bruker kontrollerer selv. Google for eksempel, blir ikke holdt ansvarlig for hva som skrives i e-poster og man kan produsere safer uten å ha banklisens. Det samme vil antakeligvis gjelde for brukerkontrollerte kryptovalutatjenester.

Kontroll over pengesystemet har gitt muligheter for sensur

Det er viktig å huske på at grunnen til at USA kan regulere og sensurere såpass mye som de gjør i dag, er at dollar er verdens mest brukte og ettertraktede valuta.

Hvis du har dollar på konto, har banken din igjen en konto hos en stor amerikansk bank, som igjen har en konto i den amerikanske sentralbanken.

Denne avhengigheten av amerikanske banker for å håndtere dollar gjør at USA i praksis kan si til alle finansinstitusjoner som har lyst å prosessere dollar at; enten gjør dere som vi sier, eller så får dere klarer dere uten dollar.

Med dollar som verdensvalutaen over aller andre får USA dermed makt langt utenfor sine territoriale grenser.

Bitcoin fjerner myndighetenes kontroll over pengesystemet

Med bitcoin mister de den muligheten, nettverket er åpent og desentralisert, hvilket gjør det ekstremt vanskelig å sensurere og påvirke selskaper registret i andre land.

Konkurransen fra et åpent pengesystem treffer også små land og valutaer som Norge og den norske kronen. Når det for eksempel gjelder gambling kan norske myndigheter forby det så mye de vil, med de mangler i utgangspunktet verktøy (med mindre de vil stenge ned Internett) til å forhindre oss i å kjøpe tjenester via nett fra utenlandske selskap.

Løsningen har vært å sensurere overførsler i NOK på samme måte som beskrevet for USA over. Om norske gamblingkunder i stedet bruker bitcoin eller andre kryptovalutaer, mister myndigheten denne sensurmuligheten.

Må slippe opp for å beholde kontroll

Enkelte tilhengere av bitcoin og kryptovaluta ser for seg en verden helt uten regulerende myndigheter. Det er imidlertid ikke realistisk. Myndighetene vil måtte tilpasse seg, men de som lykkes med å utarbeide rimelige og forutsigbare rammevilkår vil kunne tiltrekke seg kryptoprosjekter og tilstøtende næringsliv.

Det handler ikke om å gi frie tøyler til den nye økonomien, men om å tilpasse seg en ny virkelighet, og finne riktig balanse mellom kontroll og attraktivitet.

Forbudstiden fikk ikke bukt med alkoholproblemene, men skapte i stedet en stor svart økonomi. En forbudslinje mot kryptovaluta og blokkjedeprosjekter vil heller ikke løse utfordringene disse nye systemene bringer, og vil kun føre til enda mindre kontroll. I tillegg vil det føre til at man skyver fra seg muligheter for næringsutvikling og fremvekst av nye arbeidsplasser.

I sum kan dette bety at f.eks. at land som USA blir presset til en åpen og fleksibel regulatorirsk retning. Hvis de ønsker å ha kontroll, må de lage så frie reguleringer at de fleste selskaper vil kunne forbli i USA og følge reglene. Hvis de lager for strenge regler flyttes bare hele sektoren til andre jurisdiksjoner og de mister fullstendig kontroll.

Basert på høringene i Senatet og Finanskomiteen i Representantenes hus den siste uken, ser det ut som at flere ledene politikere har fått øyne opp for denne avveiningen.

Relatert innhold

«NOK er stengt», god påske

Banker mener de er teknologiselskap og satser på fintech, men klarer fortsatt ikke flytte penger på helligdager.

Vipps sviktet da behovet var størst – hva om det hadde skjedd i en krig eller krise?

Vi er i trøbbel fordi Vipps er gammel teknologi pakket inn i det norske flagg og en oransje emoji.