Antallet fattige i verden forblir i følge Verdensbanken uakseptabelt høyt. Global ekstrem fattigdom økte for første gang på over 20 år i 2020, grunnet klimaendringer og pandemi. Omtrent 100 millioner flere mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag, sammenlignet med før pandemien.

Samtidig fordeler verdens økonomiske vekst seg ujevnt på tvers av land og regioner. Nasjonal-økonomiske kriser og krigføring forverrer situasjonen. Høye inflasjonsrater, korrupsjon, lavt tillitsnivå og eksklusjon fra finansielle tjenester skaper stadig utfordringer rundt om i verden.

Flere har pekt på at den økende adopsjonen av Bitcoin kan sees i sammenheng med den urovekkende utviklingen. Bitcoin har økt tilgangen til finansielle tjenester og virker som en motvekt til sosiale tillitsproblemer i en rekke regioner. Det globale oppgjørssystemet har med tiden blitt anerkjent som et støttende medium for vekstprosessen i områder med store økonomisk utfordringer.

Den høye frekvensen av Bitcoin-adopsjon i enkelte regioner må sees i sammenheng med bankenes utilgjengelighet. Enkeltpersoner og bedrifter i mange land har ikke tilgang på en bankkonto. Manglende tilgang til finansielle tjenester har i en årrekke nektet folk muligheten til å delta i den globale verdiskapningen.

Stadig flere aktører i utsatte regioner ser i dag på Bitcoin som et utviklingsverktøy. Mens en betydelig andel av mennesker i såkalte utviklingsland forblir fattige, har mange likevel tilgang til internett. Ved hjelp av smarttelefoner kan de enkelt koble seg til Bitcoin-nettverket.

Spesielt den unge generasjonen adopterer Bitcoin. Enten for å handle goder og tjenester, eller som en langsiktig investering. Ingen annen eiendel har vært like stabilt voksende i volum og pris som Bitcoin de siste ti årene. Dessuten kan Bitcoin-brukere i utviklingsland utveksle teknologi og ideer med andre personer, både lokalt og globalt.

Dette kan være med på å forklare den høye Bitcoin-adopsjonen globalt. En adopsjon som får mange til å trekke linjer tilbake til internettets spede begynnelse. Veksling og mottak av penger via Bitcoin-nettverket er billigere og mer tilgjengelig for mange mennesker, om vi sammenligner det med det nåværende “legacy systemet”.

Bitcoin lar enhver person med internett-tilgang handle med mennesker over hele verden. Dette oppgjørssystemet er grenseløst og behøver ikke å involvere mellommenn. Samtidig sikres tilliten med algoritmer og åpne kildekoder fremfor ukjente mennesker. Alt man trenger for å motta og sende betalinger er en digital lommebok. 

Mangelfulle eller fraværende finansielle systemer gjør økonomisk utsatte områder av verden til en fruktbar arena for Bitcoin-adopsjon. Når EU og politiske partier i styrtrike Norge foreslår å forby Proof-of-work mining, risikerer de samtidig å underminere hensynet til millioner av mennesker som bruker denne teknologien for å imøtekomme grunnleggende menneskelige behov.

Ved siden av dette har vi den amerikanske dollaren, som for flere utviklingsland fungerer som en økonomisk tvangstrøye.

Forbes skriver at dollariseringen har hatt som formål å redusere risiko og øke internasjonale investeringer og handel. Dette har ført til at pengepolitikken i en rekke land har havnet i hendene på den amerikanske sentralbanken og skapt et problematisk hierarkisk forhold til USA. I praksis har landene gitt avkall på mange av verktøyene som kreves for å påvirke egne økonomier.

El Salvador, en av de åtte suverene nasjonene som har brukt dollar som nasjonal reservevaluta, brøt derfor fra flokken i fjor med et lovforslag som har gjort Bitcoin til et lovlig betalingsmiddel i landet. Dette markerte første gang Bitcoin har blitt adoptert som et lovlig betalingsmiddel i en suveren nasjon. Gjennomføringen av lovforslaget har tiltrukket seg ros fra politikere i Latin-Amerika, Afrika og andre fattige deler av verden – samtidig som IMF og flere i-lands nasjoner ikke virker videre begeistret.  

Relatert innhold

«NOK er stengt», god påske

Banker mener de er teknologiselskap og satser på fintech, men klarer fortsatt ikke flytte penger på helligdager.

Vipps sviktet da behovet var størst – hva om det hadde skjedd i en krig eller krise?

Vi er i trøbbel fordi Vipps er gammel teknologi pakket inn i det norske flagg og en oransje emoji.