»  Meninger  »  Inklusive penger i en eksklusiv økonomi

Inklusive penger i en eksklusiv økonomi

Henrik H. Nielsen
calendar 11,mai 2022

Antallet fattige i verden forblir i følge Verdensbanken uakseptabelt høyt. Global ekstrem fattigdom økte for første gang på over 20 år i 2020, grunnet klimaendringer og pandemi. Omtrent 100 millioner flere mennesker lever i ekstrem fattigdom i dag, sammenlignet med før pandemien.

Samtidig fordeler verdens økonomiske vekst seg ujevnt på tvers av land og regioner. Nasjonal-økonomiske kriser og krigføring forverrer situasjonen. Høye inflasjonsrater, korrupsjon, lavt tillitsnivå og eksklusjon fra finansielle tjenester skaper stadig utfordringer rundt om i verden.

Flere har pekt på at den økende adopsjonen av Bitcoin kan sees i sammenheng med den urovekkende utviklingen. Bitcoin har økt tilgangen til finansielle tjenester og virker som en motvekt til sosiale tillitsproblemer i en rekke regioner. Det globale oppgjørssystemet har med tiden blitt anerkjent som et støttende medium for vekstprosessen i områder med store økonomisk utfordringer.

Den høye frekvensen av Bitcoin-adopsjon i enkelte regioner må sees i sammenheng med bankenes utilgjengelighet. Enkeltpersoner og bedrifter i mange land har ikke tilgang på en bankkonto. Manglende tilgang til finansielle tjenester har i en årrekke nektet folk muligheten til å delta i den globale verdiskapningen.

Stadig flere aktører i utsatte regioner ser i dag på Bitcoin som et utviklingsverktøy. Mens en betydelig andel av mennesker i såkalte utviklingsland forblir fattige, har mange likevel tilgang til internett. Ved hjelp av smarttelefoner kan de enkelt koble seg til Bitcoin-nettverket.

Spesielt den unge generasjonen adopterer Bitcoin. Enten for å handle goder og tjenester, eller som en langsiktig investering. Ingen annen eiendel har vært like stabilt voksende i volum og pris som Bitcoin de siste ti årene. Dessuten kan Bitcoin-brukere i utviklingsland utveksle teknologi og ideer med andre personer, både lokalt og globalt.

Dette kan være med på å forklare den høye Bitcoin-adopsjonen globalt. En adopsjon som får mange til å trekke linjer tilbake til internettets spede begynnelse. Veksling og mottak av penger via Bitcoin-nettverket er billigere og mer tilgjengelig for mange mennesker, om vi sammenligner det med det nåværende «legacy systemet».

Bitcoin lar enhver person med internett-tilgang handle med mennesker over hele verden. Dette oppgjørssystemet er grenseløst og behøver ikke å involvere mellommenn. Samtidig sikres tilliten med algoritmer og åpne kildekoder fremfor ukjente mennesker. Alt man trenger for å motta og sende betalinger er en digital lommebok. 

Mangelfulle eller fraværende finansielle systemer gjør økonomisk utsatte områder av verden til en fruktbar arena for Bitcoin-adopsjon. Når EU og politiske partier i styrtrike Norge foreslår å forby Proof-of-work mining, risikerer de samtidig å underminere hensynet til millioner av mennesker som bruker denne teknologien for å imøtekomme grunnleggende menneskelige behov.

Ved siden av dette har vi den amerikanske dollaren, som for flere utviklingsland fungerer som en økonomisk tvangstrøye.

Forbes skriver at dollariseringen har hatt som formål å redusere risiko og øke internasjonale investeringer og handel. Dette har ført til at pengepolitikken i en rekke land har havnet i hendene på den amerikanske sentralbanken og skapt et problematisk hierarkisk forhold til USA. I praksis har landene gitt avkall på mange av verktøyene som kreves for å påvirke egne økonomier.

El Salvador, en av de åtte suverene nasjonene som har brukt dollar som nasjonal reservevaluta, brøt derfor fra flokken i fjor med et lovforslag som har gjort Bitcoin til et lovlig betalingsmiddel i landet. Dette markerte første gang Bitcoin har blitt adoptert som et lovlig betalingsmiddel i en suveren nasjon. Gjennomføringen av lovforslaget har tiltrukket seg ros fra politikere i Latin-Amerika, Afrika og andre fattige deler av verden – samtidig som IMF og flere i-lands nasjoner ikke virker videre begeistret.  

Back