Forutsetninger for endring

Tuur Demeester i Adamant Research sin jobb er å noe om fremtiden. En av utfordringene hans er å skille signaler fra støy i en verden som oversvømmes av informasjon. Store trender som endrer historien blir kun åpenbare i retrospekt. I hans søken etter å finne metoder for å si noe fornuftig om fremtiden, endte han opp på en velkjent sti. Demeester har valgt å identifisere historiske paralleller til dagen situasjon, for å finne argumenter rundt sykliske skifter i økonomien eller samfunnet. Bruke historien til å si noe om fremtiden.

Tidligere har han for eksempel analysert likhetstrekkene mellom Bitcoin og pretroleums industrien. I en annen rapport tar han for seg kryptovalutaens paralleller til søkemotor krigene på nittitallet og hva som skjedde da mennesker begynte å dele filer med hverandre over internett (P2P).

Denne uken har han sett på den protestantiske reformasjonen, og sammenlignet en av de største omveltningen i historien med dagens utgangspunkt i kryptovaluta. Rapporten finner dere her. 

Demeester baserer sin funn rundt fire forutsetning som la grunnlaget for den protestantiske reformasjonen. Han sammenligner deretter de ulike forutsetningene med kryptomarkedet, for å avstemme likhetstrekk. Reformasjonen den gangen satte i gang en ny gullalder for menneskeheten med personlig vekst og økende frihet, rettigheter, forskning, oppfinnelser og kunst. Vil kryptovaluta gjøre det samme de neste femti årene? 

1. Et monopol som sikrer status quo 

Den gangen hadde den katolske kirke monopol på åndelighet og tro. De fortalte hva som var riktig, og tok seg godt betalt som sjelesørgere. Martin Luther utfordret deres makt, noe som førte til en lang kamp for fri tanke og utfoldelse. 

Siden Bretton Woods avtalen i 1944 har verden vært under et Dollar hegemoni. Det er ikke nok med at alle land har strenge regler knyttet til sin egen valuta, de samme landene og bankene er tvunget til å forholde seg til amerikanske Dollar og reglene knyttet til veksling av den. Slik kan amerikanske myndigheter stenge nasjoner og individer ut av bankvesenet og handel. 

Kryptovaluta utfordrer denne dominansen, ved å tilby overføring av verdi mellom to personer uten et mellomledd. Andre egenskaper som anonymitet, hurtighet og kostnadseffektivitet vil variere med ulike utgaver av kryptovaluta, men nær sagt samtlige bygger på ideen om å gi makten tilbake til individet.  

2. Teknologiske katalysatorer for endring

På 1600 tallet opplevde verden flere transformative teknologiske nyvinninger. Boktrykkerier gjorde at forfattere og skribenter kunne trykke tusenvis av identiske bøker og aviser, noe som antente en eksplosjon i litteraturen og det skrevne ord. Dobbel bokføring, timeglasset og kompasset utløste en en sterk vekst i handel og økonomisk verdiskapning.

Teknologi er i dag altomfattende i samfunnet. Det er ingen næring eller prosess som ikke påvirkes av internett, programvare og nye kommunikasjonsformer. Datalagring har gått fra å være en millioninvestering, til at du kan leie kapasitet on-demand for noen hundrelapper. Samtidig har sosiale medier gjort det billig å skalere gode ideer til millioner av mennesker. Det har blitt billigere og enklere å henvende seg til hele verden som en samlet markedsplass. En bitcoin er lik i Tanzania, Japan og Finnmark. 

3. En ny økonomisk klasse

Spesialisering og handel skapte  på 1600 tallet en ny økonomisk klasse. Kall det gjerne en trygg middelklasse av kjøpmenn, jurister, håndtverkere og spesialister med egen økonomi og frihet. Det var her grobunnen for nye tanker oppstod, fordi kraften og viljen til utfordre eksisterende strukturer hadde et økonomisk fundament. Det var på denne tiden forsikring ble oppfunnet, og man kunne planlegge for mange år, noe som igjen førte til høyere investeringer. Å rive ned urettferdige strukturer var plutselig god økonomisk politikk for middelklassen.

Selv om det i dag er stor økonomisk ulikhet i verden, har antallet som definerer seg som fattige fallt som en sten. Det er i dag en større middelklasse enn det noen gang har vært i historien, som andel av total befolkning på jorden. Barna til denne middelklassen, eller det vi kaller for millenials, forbruker tjenester og produkter på en helt annen måte enn foreldrene. Denne nye teknologiske klassen leser ikke papiraviser eller ser lineær tv, de er ikke redd for å sette opp en konto på et sosiale nettverk eller kjøpe en digital tjeneste. 27% av millennials i USA svarte i 2019 at de foretrakk Bitcoin fremfor å eie aksjer, hvis formålet var å investere for fremtiden.

4. Rebellene trenger en forsvarsmur

Teknologiske nyvinninger gjorde det enklere å gjemme bort og holde informasjon hemmelig. Sammen med raskere byggeteknikker kunne hele bysamfunn gjøre opprør mot statsmakten og kirken før de kunne komme med en kraftig motreaksjon. De mest moderne fort og bymurer, vi ser levninger av i dag, ble bygget på 1600 tallet.

Gjennom desentralisering og sikkerhetsforanstaltninger som krypteringer, 2FA og private nøkler har kryptomarkedet effektivt satt opp en brannmur ovenfor myndigheter og dominerende finansaktører. Regulatoriske myndigheter har i vært trege innføring av strengere regler, og har heller ikke klart å drepe innovasjonstakten i kryptomarkedet med de tiltak som nå er satt i gang. Motreaksjonen kom for sent, og det er enkelt for individet og kontrollere sine egne verdier på blokkjeden. Det skaper selvtillit for revolusjon. 

Konklusjonen 

Tuur Demeester har funnet fire gode forutsetning for at kryptovaluta og Bitcoin kommer til å transformere verden i årene som kommer. Dette baserer han på den transformative protestantiske reformasjonen. Begge slåss mot et monopol, det var klare teknologiske katalysatorer, rebellene kom fra en ny økonomisk klasse og det fantes et sterkt forsvar mot overmaktens mottiltak. 

Kryptografen nyhetsbrev