Jon Ramvi

Gas er drivstoff og en overføringsavgift

Det skrives mye om høye “gas” priser, at Ethereum nettverket er “fullt”, om høy avkastning i desentraliserte lånepapirer og automatiserte børser. Hva kan konsekvensene av denne utviklingen være for blokkjedene og spesielt Ethereum? Er vi inne i en boble som snart vil sprekke?

Kryptografen har tatt en prat med Jon Ramvi, daglig leder i Blockchangers og utvikler av produktet Symfoni. 

Hvorfor har “gas” prisene på Ethereum blokkjeden tidvis vært høye?

– Hvis du ser for deg at en blokkjede har begrenset antall plasser, akkurat som et fly med 250 seteplasser, så vil prisen stige når tilbudet er lite. Er det mange og store transaksjoner på blokkjeden, vil prisen per blokk stige. Akkurat nå er det høy aktivitet av flere årsaker. 

Samme, men annerledes

I følge Jon står vi midt i en boom, som minner om ICO hypen i 2017. Man gjør ikke ICO’er i samme grad, selv om mange også henter kapital og selger tokens i dag, men først og fremst gjennom lovnader om høy direkteavkastning fra en DeFi aktør.

– Vi så senest forrige uke hvordan Uniswap airdroppet tokens til alle som hadde deltatt på plattformen, til en verdi av 20.000 kroner per deltaker. Selve Uniswap token er nå verdt $370 millioner, og det etter litt over en uke i markedet. Det er klart euforien er tilbake, eksemplifisert gjennom disse låneplattformene. 

Bobletendenser?

Høye avgifter, stigende priser og raske bevegelser er ofte tegn på at man er i en investeringboble, som på et tidspunkt sprekker. Jon Ramvi synes ikke den definisjonen er like treffende.

– Hver enkelt aktør må kontinuerlig gjøre en vurdering på sin egen risiko og prissensitivitet. For noen kan $50 i gas priser være lite i forhold til problemet det løser, mens for andre faller hele transaksjonen sammen. 

– Forrige gang Ethereum klogget seg, var det Cryptokitties som tok opp all plassen, og det hele døde ut da gas prisene ble for dyre for de aller fleste kittisene. Nå er det lovnader om avkastning på et høyere investeringsbeløp som lokker brukerne, og da er man kanskje ikke like sensitive til overføringskostnaden.

Få plass til mer

I Ethereum i dag finnes det flere prosjekter som utvikler “2 layer scaling solutions.” Skaleringsløsninger som bygger et lag over hovedkjeden. Formålet er å tilby billigere og raskere transaksjoner “off-chain” med sikkerheten til oppgjør “on-chain”. Akkurat som du spiller poker med sjetonger du vet kan veksles inn i penger når du er ferdig å spille. 

Jon Ramvi kan styre sin begeistring for slike løsninger, fordi de bygger egne siloer i stedet for å jobbe på åpne protokoller. 

– Jeg jobber mye med composability. Hvis du ser for deg legobrikker, som kommer i ulike størrelser og fasonger, men som alle kan brukes i den samme leken, så er det slik vi jobber med blokkjeder. Disse skaleringsløsningene ødelegger dette, ved at man blir låst til det nye laget over hovedkjeden.

– Løsningen vil være Ethereum 2.0, som kommer om noen år. De vil addresser både skalering, hastighet og pris. 

Sushiswap kopierte koden til Uniswap, og på noen få dager overtok de store deler av volumet. Konkurransen er stor, og lanseringstiden har blitt kortere som følge av at utviklingsverktøyene har blitt bedre og bedre. Samtidig er det den åpne kildekoden som i følge Jon Ramvi gjør at man kan kopiere løsningen og lansere raskere. 

– Det finnes veldig mye kode du kan ta i bruk.

Digital Samhandling

Vil man kunne klare å opprettholde høye yields på innlån og såkalt yieldfarming over tid?

– Risikoen er regnet inn i avkastningen. Blir du fristet med 1000% avkastning, er det også åpenbart høy risiko. Alle slike muligheter blir jevnet ut med tiden. Risikobildet blir bedre, og avkastningene faller når større aktører satser

– Akkurat i dag er det stor avstand mellom krypto- og finansmarkedet, men når den avstanden blir mindre er det ikke umulig at vi får DeFi prisinger relatert til hva du oppnår i tradisjonell finans. Låne penger på en DeFi-plattform til  NIBOR +12. 

Jon jobber til daglig med det han kaller digital samhandling i offentlig sektor. Han tar utgangspunkt i alt som skjer innen smartkontrakter og DeFi konsepter, for å se hvordan dette kan skape verdi for aktører innen offentlig forvaltning.

– Det de ønsker seg er composability, men de kaller det digital samhandling.

Relatert innhold

Intervju med Bitcoins Norway-sjefen: “Alle pengene vil gå tilbake til kundene”

“Alle midler som Bitcoins Norge har fått inn som følge av salget skal komme kundene til gode. Bitcoins Norge kommer ikke til å sitte igjen med noen av disse midlene” – uttaler Torjussen til Kryptografen.

Bitcoinveksler får endelig åpne bankkonto

Den mye omtalte bitcoinveksleren Sturle Sunde har omsider fått åpnet en bankkonto for sin bedrift Bitmynt.