Bilde av Andrea Piacquadio fra Pexels

En boble sprekker ikke to ganger

Under den skarpe korreksjonen i 2018 var det flere fra finansbransjen, akademia og kommentariatet som dømte Bitcoin og kryptovaluta nord og ned. Det haglet påstander om at desentraliserte blokkjeder var ren svindel, at det ikke hadde noen egenverdi, at for eksempel Bitcoin ikke kunne konkurrere som betalingsmiddel og at det ikke kunne måle seg mot et knapphetsgode som gull.

Gleden var stor hos kritikerne da prisen falt fra $20.000 til $4.000, og flere proklamerte lettet at “endelig hadde boblen sprukket”. Så stoppet interessen hos kritikerne opp. Bitcoin stabiliserte seg og begynte å stige.

I dag står prisen i $18.600 igjen med åpenbart voksende institusjonell interesse for digital knapphet. Det vil bare eksistere 21 millioner Bitcoins, og hittil er 18.7 millioner i sirkulasjon. At vi er tilbake til toppnotering igjen var kanskje ikke overraskende for oss som jobber i kryptobransjen, da utviklingen og adopsjonen har vært enorm de siste årene.

På bakgrunn av dette tenkte vi at det ville være interessant å gå tilbake til noen av de mest vokale kritikerne fra tre år tilbake og spørre hvorvidt de har endret mening, eller om nyanser har begynt å snirkle seg inn i argumentene deres.

Gikk offentlig ut med sin kritikk

Professor i Finans ved Handelshøyskolen BI, Dagfinn Rime, skrev i E24 at “Enhver pris over 0 vil være boblepris for Bitcoin”. Bitcoin har ifølge Rime ikke egenskaper som regnskapsenhet, betalingsmiddel eller å kunne måle verdier. Professoren skriver at Bitcoin mest sannsynlige passer til kriminelt bruk, men vil etter hvert dø ut da myndighetene ikke vil tillate kriminelle “penger”.

Lite visste han at Financial Action Task Force (FATF), som ledes av G7 landene med 32 andre medlemsland, har innført “Travel Rule” og KYC/AML for alle kryptovaluta-transaksjoner. Ettersom Bitcoin også er en offentlig blokkjede, der alle transaksjoner er tilgjengelig for søk, blir det ifølge Skatteetaten nå enklere å avdekke hvitvasking og kriminelle handlinger.

Espen Sirnes, professor ved Universitetet i Tromsø skrev en artikkel med tittelen “Bitcoin er mislykket som valuta”. På Twitter kom han med hyppige prisoppdateringer under hele korreksjonen, om hvordan Bitcoin var i fritt fall. På vei under $4.400 skrev han at “at dette toget stopper ikke”, noe det ifølge historikken faktisk gjorde. I dag handler Bitcoin 4.5X høyere enn da Sirnes skjenket publikumet sitt en siste prisoppdatering på kryptovalutaen.

Analysesjef for kreditt i DNB Markets, Ole Einar Stokstad, skrev et innlegg i DN der han hevder å ikke finne noe verdi i Bitcoin. Han sammenligner Bitcoin med en obligasjon, og finner sjokkerende nok ingen likhetstrekk. Ei heller likhetstrekk med fiat-penger, tradisjonell valuta. Det han derimot trekker frem som et referansepunkt er multi-level marketing-svindelen “The 5% Commmunity”. Alle blokkjedeutviklere i verden bør smake på den – Det du gjør, er ifølge analysesjefen ulovlig ponzisvindel.

Til tross for at Bitcoin ifølge Stokstad ikke har noen underliggende egenskaper av verdi, følte han seg presset til å “analysere” Bitcoin og skrev følgende:

Jeg liker best å analysere kredittrisiko og verdien av kredittobligasjoner, men måtte denne gangen se nærmere på kryptovaluta. Jeg fant ingen kjerne i løken

Det er bakteppet for denne artikkelen. Nå skal vi se på utviklingstrekk de siste årene.

Anti-inflatorisk hedge

Flere og flere store organisasjoner har begynt å se på Bitcoin som en anti-inflatorisk hedge. Vi har sett at MicroStrategy har kjøpt Bitcoin for $425 millioner (steget i verdi til $687,9 millioner siden kjøp), Stone Ridge Holding Group har kjøpt 10.000 Bitcoin, Square Inc. har kjøpt Bitcoin for $50 millioner. En fellesnevner er at selskapene kjøper Bitcoin som en del av sin risikostyring mot inflasjon – på lik linje med gull. Listen kan du se her.

I en verden med høy pengetrykking og finansiell stimuli, er kanskje et begrenset opplag på 21 millioner coins en “killer app” allikevel.

Fremoverlente banker

Det skjer i tillegg mye i bankverden som omhandler kryptovaluta. Kraken har blitt godkjent av myndighetene med vanlig bankkonsesjon. Det er den første i sitt slag, og baner vei for en industri av krypto-banker rettet mot forbrukere.

CEO i JPMorgan, Jamie Dimon, kalte Bitcoin svindel for tre år siden men i dag sier han at “mange smarte mennesker investerer mye penger i Bitcoin”. Banken hans har gått ut med et kursmål på $140.000 på Bitcoin. JPMorgan har tatt inn flere kryptovaluta-firmaer som kunder i år (blant andre Coinbase og Gemini). De utvikler også en JPCoin for raskere overføring av verdier gjennom sitt banksystem.

Også banken State Street inngikk et partnerskap med Gemini i fjor for å lansere en pilot rundt digitale aktiva. CEO i Gemini, Tyler Winklevoss, hevder piloten baserer seg på å bygge bro mellom tradisjonell finans og fremtidens finans. Dette er en interessant utvikling som viser at de større tradisjonelle finansielle institusjonene nå også begynner å se potensiale i kryptoindustrien.

Finansmyndighetene i Tyskland, BaFin, har mottatt over 40 søknader fra firmaer som ønsker å sette opp custody-løsninger for kryptovaluta. Dette kommer som en konsekvens av de nye AML-reglene som trådte i kraft tidlig 2020, hvor finansinstitusjoner fikk lov å tilby kryptoprodukter til kundene sine. De samme hvitvaskingsreglene gjelder for kryptovaluta som andre finansielle produkter.

Julius Baer i Sveits opplevde at nettoprofitten steg med 34% første halvdel av 2020 som følge av at de startet å tilby tjenester knyttet til kryptovaluta. Den japanske storbanken Nomura er godt i gang med custody-løsninger for profesjonelle investorer. Britiske Standard Chartered bygger det samme gjennom sin Singapore-kanal.

Den aller ferskeste nyheten fra analysesiden de siste ukene, er senioranalytiker Thomas Fitzpatrick i konsernet Citibank som spår Bitcoin-kursen til rundt $318.000 i 2021.

Store kryptoaktører fortsetter å vokse

Da PayPal integrerte Bitcoin og kryptovaluta i sin betalingstjeneste i høst, eksploderte volumet. PayPal kunder kjøper nå opp over 70% av nye Bitcoins som minerne slipper ut i markedet hver dag. Sammen med Square, gjør de to store amerikanske betalingsgigantene over 100% av nye coins hver dag, ifølge CEO i Pantera Capital. Det kan bidra til å presse prisen opp.

Grayscale’s Bitcoin Trust holder for øyeblikket over 500.000 Bitcoin ($9,126,748,584). Det er nesten 2,5% av hele verdens Bitcoin-beholdning. Dette har utviklet seg fra litt over en milliard dollar i slutten av 2017, til dagens verdi på 9 milliarder. Grayscale er den største tilbyderen av Bitcoin ETF’er til institusjonelle aktører. Bitcoin kjøpt gjennom Grayscale handler til en premie, da etterspørselen er større enn tilbudet.

Det norske økosystemet

Også Norge har vi opplevd en boom når det kommer til oppstart og utvikling av krypto-selskaper. Først og fremst er Arcane Crypto på vei til å bli børsnotert i Stockholm, etter å ha investert i 7 ulike kryptorelaterte selskaper de siste to årene. Arcane, som eier Kryptografen, satser på infrastruktur rund blokkjeder, Bitcoin og kryptovaluta.

Norwegian Block Exchange med Stig Kjos-Mathisen i spissen skal bli første norske kryptobank. De er i markedet for å hente 60 millioner kroner.

MiraiEx opplever stor tilvekst av brukere med sin enkle løsning for å kjøpe Bitcoin i NOK. Det er 9 selskaper i Norge som har konsesjon fra Finanstilsynet til å fasilitere handel i kryptovaluta.

Selskaper som Nansen.ai og Dune Analytics har denne høsten hentet titalls millioner til utvikling av sine analyseprodukter for kryptovaluta.

Aktiviteten øker

Mengden aktive Bitcoin-adresser har økt proporsjonalt siden denne høstens bull-run startet. Gjennomsnittlig antall aktive adresser er nå på sitt høyeste siden januar 2018. Videre ser vi at gjennomsnittlig daglig Bakkt-volum de siste tre månedene har vært $75 millioner. Det er mer enn 4 ganger høyere enn de første to kvartalene i 2020. CME har over $1 milliard i åpne kontrakter på sitt derivatmarked for Bitcoin.

Finansprofiler ser lyset

I tillegg til at store organisasjoner kjøper Bitcoin, ser vi at store finansprofiler gjør det samme.

Stanley Druckenmiller, Paul Tudor Jones og Michael Saylor (MicroStrategy) har alle kjøpt Bitcoin. Om det er for spekulasjon eller som inflasjonshedge er vanskelig å si, men det viser at til og med konservative finansielle personer kan se lyset. Paul Tudor Jones mener alle bør ha 2% av formuen sin i Bitcoin.

Anthony “The Mooch” Scaramucci har også gått ut og sagt han er “krypto-fan”. Scaramucci eier Skybridge Capital, et hedgefond som er verdt over $9,2 milliarder.

Den tredje rikeste personen i Mexico, Ricardo Salinas Pliego, meddelte også nylig at han hadde satt 10% av sin likvide formue i Bitcoin.

Høyt på listen troner også CIO for Global Fixed Income i Blackrock, et av verdens største investeringsselskap. Han sier at Bitcoin og digitale valutaer “is here to stay” og kan erstatte gull som en hedge mot inflasjon.

Den samme gamle leksa

Analysesjef for kreditt i DNB, Ole Einar Stokstad, har derimot ikke endret mening om at Bitcoin og kryptovaluta er svindel, han sier følgende på spørsmål fra Kryptografen:

Professor Espen Sirnes messer fortsatt om Bitcoin som betalingsmiddel i konkurranse med VISA, uten å addressere knappheten eller iboende egenskaper som desentraliseringer og at verdien følger objektet, det motsatte av korrespondent– bankene.

Kryptografen nyhetsbrev