Bitcoin og den misforståtte miljødebatten

Allerede i 2010 ble skaperen av Bitcoin, Satoshi Nakamoto, konfrontert med at Bitcoin var en “termodynamisk perversitet”. Temaet er riktignok blitt diskutert innen utvalgte miljøer siden den gang, men det er først i nyere tid at debatten for alvor har blåst opp i offentligheten. Bitcoins merkelapp som miljøversting fikk nytt fokus etter Elon Musks beslutning om å stanse bitcoinbetalinger til Tesla i 2021, av miljømessige hensyn.

Siden den gang har det ikke manglet på kreative innspill i debatten om bitcoin og energibruk, fra både kritikere og tilhengere. Over natten kunne det virke som at termodynamiske prinsipper og dyp forståelse av bitcoinnettverket sin oppbygning var blitt intellektuelt allemannseie.

Kryptografen spurte Christopher Bendiksen hva han mener om den offentlige debatten. Bendiksen jobber som Bitcoin Research Lead hos Coinshares og er medforfatter av forskningsrapporten «The Bitcoin Mining Network», som ble publisert i januar i år.

Rett på sak

Ifølge Bendiksen er debatten omkring Bitcoins energibruk i stor grad preget av misforståelser. Årsaken kan oppsummeres i at de færreste forstår egenskapene og viktigheten av å bruke Proof-of-Work.

Bendiksen mener at det offentlige ordskiftet i Norge bærer preg av manglende kunnskap om temaet, drevet frem av rikskommentatorer som antageligvis ikke er vant til å bli motsagt i det daglige. De drister seg dermed ut på en arena hvor de mangler kunnskap, noe som fører til misforståelser og forvirring blant allmenheten. 

Den utskjelte konsensusalgoritmen

Bitcoin legger beslag på energi. Det skjer i all hovedsak på grunn av den konsensusalgoritmen som sørger for sikkerheten i nettverket, samt de grunnleggende ideene Bitcoin er bygget på.

Disse grunnleggende ideene baserer seg på ønsket om å tilrettelegge for en effektiv og global pengeløsning som alle i hele verden kan benytte og være en del av, sier Bendiksen.

“Et slikt system må kunne brukes uten frykt for at enkelte stater som USA, Kina, Russland eller hvem det nå måtte være, skal kunne manipulere pengeverdien, konfiskere penger, hindre brukere i fri tilgang, stenge ned systemet, eller på en annen måte hindre brukere i å bruke sine egne penger på hva de enn måtte ønske selv. En av de grunnleggende ideene bak Bitcoin er at systemet skal legge til rette for akkurat dette.”

Bendiksen sitt sitat blir en nøkkelfaktor når man skal forstå forholdet mellom energibruk og koden som driver Bitcoin nettverket.

Nettverket må altså være desentralisert, tillitsminimert, uforanderlig, ukonfiskerbart og sensurbestandig.

Ved desentralisering oppnår man tryggheten i å vite at ingen aktører (uansett hvor mye makt og penger de måtte ha) kan manipulere systemet. Tillitsminimeringen legger til rette for at ingen brukere trenger å stole på noen andre enkeltpersoner eller institusjoner for å bruke systemet.

Samtidig sørger transaksjonshistorien i bitcoin for at nettverket ikke lar seg omskrive uten enorm ressursbruk, så eierne av Bitcoin kan være trygge på at pengene deres faktisk er deres. Tung kryptografi, sammen med en kostbar transaksjonshistorie gjør at Bitcoin ikke kan konfiskeres av noen, og det er ingen som kan hindre brukere i å sende egne penger hvor de selv vil. Dette gjør bitcoin ukonfiskerbart og sensurbestandig. 

“Uten Proof-of-Work vil flere av disse egenskapene bli grovt svekket, og noen vil forsvinne fullstendig.”

Bendiksen påpeker også en annen viktig nyanse vedrørende Proof-of-Work: Den eneste måten å distribuere en ny pengeenhet på, er å kreve at utvinnere betaler en pris som i det minste tilnærmer seg markedspris.

“Et hvert pengesystem, hvor store deler av pengemengden skapes uten kostnad og gis til investorer, insidere og venner av utviklerne, blir per definisjon korrupt og vil skape store problemer med maktbalanse over tid.“

Det grønne alternativet

I bakgrunnen av debatten omkring bitcoin og energibruk lurer det en annen konsensusalgoritme som har høstet stående applaus for sitt miljønøytrale avtrykk. Proof-of-Stake blir i økende grad løftet frem av både økonomer og miljøforkjempere som alternativet for fremtiden. 

Som i de fleste debatter som havner på villspor, på grunn av et ensidig søkelys på kun én pixel av det totale bildet, ser det ut til at mange ikke evner å se hva som må byttes bort for å oppnå noe annet, og hvilke konsekvenser det eventuelt kan ha. 

“Proof-of-Stake har ingen sensurbestandighet, har liten eller ingen omskrivningsmotstand, har svært liten tillitsminimering, har store sentraliseringsincentiver, og hvis desentraliseringen feiler, slik vi har sett historiske tilfeller av, i for eksempel Ethereum, kan penger konfiskeres. Det kan sikkert tenkes at Proof-of-Stake er en nyttig konsensusmekanisme i relativt uviktige systemer som styrer gamingtokens, ape-NFT’er og lignende, men det er selvsagt helt upassende for noe så utrolig viktig som et fritt globalt pengesystem.”

Bendiksen referer også til at Proof-of-Stake på mange måter blir en kryptografisk modell av den verden vi har i dag. De med mest penger, har størst innflytelse over de avgjørelser som blir tatt. I tillegg belønnes de i all evighet basert på hvor mye penger de har. 

“Vi liker bitcoin best, uten de egenskapene.”

Logiske falitter og resistente myter

Skal man diskutere et globalt pengesystem, fritt for sensur, manipulasjon og korrupsjon – som også er tilgjengelig for alle, i en kontekst av hvilket avtrykk det har på miljø og klima, er man nødt til å se helheten.

I følge Bendiksen har særlig debatten i Norge vært preget av den ene logiske falitten etter den andre. Dette resulterer i at mennesker med manglende teknisk kunnskap, blir servert påstander av mennesker med tilsvarende mangel på kunnskap. Da blir det vanskelig å se gjennom tåken, og man blir et offer for tvilsomme sammenligninger og regelrett feilinformasjon, slår Bendiksen fast. 

“Noe av det verste jeg ser, er når noen deler bitcoin’s energibruk kun på antallet on-chain transaksjoner, mens de meget beleilig glemmer, eller rett og slett ikke er kompetente nok til å vite om alle andre transaksjonstyper. Typene som gjør dette, er stort sett de samme som sammenligner bitcoin sin blokkjede med VISA eller MasterCard.”

Her må Bendiksen ta seg en pauselatter, før han fortsetter: 

“Problemet her er at alle som forstår selv de mest elementære fakta om bitcoin, vet at blokkjeden er et oppgjørssystem, ikke et betalingssystem som VISA, Vipps etc. Daglig gjør blokkjeden opp ca. like mange transaksjoner som Amerikanske FedWire. Disse transaksjonene er ofte store, og er mer kostbare enn for eksempel transaksjoner med kredittkort eller lignende. Slike transaksjoner inneholder ofte tusenvis av individuelle kreditt-eller banktransaksjoner, som bankene gjør opp mellom hverandre.”

Å dele Bitcoin’s energibruk på antall oppgjørstransaksjoner, ser ut til å ha blitt kronargumentet i mange kritiske debattinnlegg om Bitcoin’s energibruk. Bendiksen undrer seg over kommentatorenes manglende forståelse av Lightning Nettverket, som på mange måter kan sammenlignes med Vipps. Forskjellen er at det kan brukes i hele verden.

Bendiksen påpeker videre at en transaksjon som går via Lightning stort sett koster under ett øre og bruker like mye energi som en e-post. Til daglig gjennomføres det antageligvis flere titalls millioner transaksjoner på Lightning nettverket. Mange av disse er private og kan ikke tallfestes med sikkerhet. 

“Det som derimot er sikkert, er at Lightning kan skaleres til en uendelig mengde transaksjoner, uten at det legger til så mye som en kilowattime i Bitcoin’s energibruk. Da grenser det til latterlig å bruke tid på å dele Bitcoin’s energibruk på antall oppgjørstransaksjoner.”

Coinshares rapport går utover Lightning nettverket, langt i og umiddelbart slå i hjel myten om at Bitcoin bruker en skadelig, eller i det hele tatt relevant andel av verdens energi. Ifølge rapporten bruker Bitcoin 0,05% av verdens energi og står for 0,08% av utslippene. 

“Dette utgjør en avrundingsfeil i det globale utslippsspørsmålet. Å fronte forbud mot Bitcoin, basert på dette, noe som vil frata flere hundre millioner brukere, hvor den store andel bor i det globale sør, sitt eneste håp om tilgang til bank og finanstjenester, blir omtrent så kontraproduktivt, og noen vil sikkert si Ola-dunk-navlebeskuende og idiotisk, som det går an å bli.”

Bitcoin som pådriver for grønn energi

Mange har kanskje stilt seg en smule undrende ovenfor at Bitcoin ofte blir omtalt som en pådriver for bruken av fornybar og grønn energi? Er det ikke en smule risikabelt og bake ett nytt globalt pengesystem inn i historien om det som i dag er relativt usikre og fluktuerende energikilder? 

“Det er nettopp usikkerheten i grønne energikilder som gjør mining så verdifull som puslespillbrikke i grønne kraftnett. Ett av de største problemene i slike nett er at men trenger pålitelig etterspørsel, som kan kjøpe kraft når vinden blåser og sola skinner – og når vind og solkraftverkene sliter med å tjene penger, og dermed må subsidieres med skattepenger.”

Bendiksen trekker frem delstaten Texas som eksempel. Texas har en av de grønneste nettene i USA og baserer seg i stor grad på såkalt «demand-respons». Dette betyr att sluttbrukeren av strøm gjør endringer i forbruket, for å matche etterspørselen, i henhold til hva forsyningen kan levere. 

“Det er nettopp her man skiller de ekte miljøvernerne fra de som kun dyds signaliserer. Alle som faktisk forstår hvordan kraftnett fungerer og hvilken innvirkning vind – og solkraft har på disse, vil med en gang forstå hvilken enorm mulighet mining gir oss til å øke graden av grønn produksjon, uten og måtte øke strømprisen til forbrukerne gjennom store investeringer i selve nettinfrastrukturen, eller over skatteseddelen gjennom subsidier. Motstand mot Bitcoinmining betyr at du i realiteten er forkjemper for mindre fornybar kraft, ikke mer.”

Bendiksen er nøye med å påpeke at forståelsen for at dette er et vanskelig og komplisert tema, også må gjenspeiles i debatten. Skråsikre påstander, uten å ha dobbeltsjekket egen forståelse for temaet og kildematerialet som brukes, fører sjeldent til konstruktive bidrag. 

“Den største kilden til feilinformasjon om Bitcoin og miljø er jo tross alt en hobbyist som blogger om dette ved siden av jobben sin i den Nederlandske Sentralbanken. Tipper folk klarer å legge to og to sammen derfra.”