Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er et samlebegrep for ulike digitale valuta basert på kryptografi og åpne blokkjeder.

I likhet med norske kroner og andre valutaer fungerer kryptovaluta som et byttemiddel for utveksling av varer og tjenester.

Det er ingen sentral myndighet som utsteder kryptovaluta og man kan enkelt sende det på tvers av landegrenser. Alle med tilgang til internett kan i prinsippet kjøpe, selge og lagre kryptovaluta på egenhånd.

Kryptovaluta baseres på blokkjede-teknologi, som igjen tillater verifisering av transaksjoner og kontrollert opprettelse av nye enheter. En blokkjede fungerer samtidig som en distribuert hovedbok, bestående av et nettverk av datamaskiner som sikrer systemet.

Kryptovaluta kan vanskelig forklares som én ting. Det er heller snakk om flere ulike teknologier og idéer samlet under ett tak. Her forklarer vi de mest sentrale delene av økosystemet.

Omsetning av kryptovaluta

Du kan oppnå eksponering mot kryptovaluta på 2 måter: Direkte og indirekte.

• Direkte. Her eier du hva du kjøper. Det skjer via en kryptobørs, vekslingstjenester og såkalte P2P plattformer hvor du handler direkte med andre privatpersoner.
• Indirekte. Du eier ikke beholdningen, men har økonomisk eksponering. Består av derivatkontrakter, slik som futures-avtaler med avtalt pris. Oppgjøret skjer i fiat, som regel USD.

Les også: Hvordan kjøpe kryptovaluta?

De som selger krypto kan deretter deles opp i to kategorier:

• Sentralisert marked, kalt CEX.
• Desentralisert marked, kalt DEX.

I 2019 fikk Norge sitt eget regelverk for omsetning av kryptovaluta, noe som innebar registreringsplikt hos Finanstilsynet. Alle som vil operere markedsplasser for krypto her i Norge er også pålagt å følge bestemmelser i hvitvaskingsloven og såkalte KYC-bestemmelser. Det er en forkortelse for Know Your Customer og innebærer et krav om at alle som handler må identifisere seg.

Unntaket er selskaper som har registrert seg i Europa og som dermed er unntatt registrering iht. EØS regelverket.

Slik utvinnes kryptovaluta

Den vanligste metoden for mining kalles Proof of Work (PoW), men det finnes en rekke alternativ. Proof of Stake (PoS) baseres på såkalt staking i stedet for mining, og blir gjerne forbundet med Ethereum.

Proof-of-work (PoW) var den opprinnelige måten å utvinne kryptovaluta.

Datamaskiner bruker kraft på å løse komplekse matematiske problemer i bytte mot en belønning. Insentivet til å behandle transaksjoner sikrer nettverket gjennom å validere at transaksjoner hører til riktig part. Du finner en mer dyptgående forklaring av PoW ved å klikke på lenken nedenfor.

Staking (PoS) krever nærmest ingen energi sammenlignet med PoW. Samtidig er det uklart hvorvidt PoS kan skape den samme graden av systemisk sikkerhet som PoW.

I PoS knyttes noder sammen i et nettverk, som benytter eksisterende beholdninger til å validere nye transaksjoner. Dette er et komplisert tema som vi planlegger å skille ut i en egen guide.

Populære artikler

Hvordan Kjøpe Bitcoin i Norge

Hvordan Kjøpe Ethereum

Lagring av kryptovaluta

For det første så er ikke kryptovaluta et fysisk objekt. Det eksisterer kun i den virtuelle verden og består av en string med datakode, noe som betyr at det lagres elektronisk. Tilgangen til hver lommebok krypteres og kun den som besitter nøkkelen kan sende kryptovaluta fra én adresse til en annen. Derimot må man ikke kontrollere lommeboken for å motta kryptovaluta.

Overføringer er samtidig irrereversible, noe som skiller seg derfor fra sentraliserte aktører som Visa, MasterCard og PayPal.

Transaksjoner med kryptovaluta sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk. Transaksjoner utgjør et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap av lagres i personlige digitale lommebøker, eller via tredjeparter som børser og meglere.

Du kan lagre kryptovaluta på to forskjellige måter:

• Cold storage via en hardware wallet.
• Hot storage. For eksempel din egen datamaskin som er koblet til nettet.

Grunnet kryptovaluta sitt desentraliserte design kan transaksjoner i prinsippet ikke reverseres. Her finnes det noen få unntak, ettersom utvalgte prosjekter har kontroll over sin egen token.

Relatert innhold

Beste Kryptobørs

Hva er NFT?

Guide til Krypto Staking

Ulike typer kryptovaluta

Det er vanlig å skille mellom de kryptovaluta som har sin egen blokkjede, og sekundærprosjekter.

Tokens

Tokens baserer seg på en etablert blokkjede. Det er langt mer krevende å skape en ny og unik blokkjede med god funksjonalitet, enn å skape tokens basert på en etablert blokkjede som Ethereum.

Tokens er programmerbare eiendeler som kan representere penger, digitale eiendeler, strøm, eiendom og mye annet. Såkalte smarte kontrakter sikrer eierskap av tokens og relaterte eiendeler. Tokens kan sendes og mottas digitalt, i likhet med kryptovaluta. Den mest kjente betegnelsen er NFT, som står for non fungible tokens.

Ethereum har for eksempel vokst til å bli verdens nest største krypto målt i markedsverdi. En viktig årsak er muligheten til å bygge nye kryptovaluta-tokens på Ethereum sin ERC-20 plattform. Det er i praksis et eget økosystem for selskapene og brukerne som deltar.

Stablecoins

Stablecoin er ikke en egen kryptovaluta, men heller en samlebetegnelse. Stablecoins er kryptovalutaer som følger prisen til ulike nasjonale valutaer. Det er en token som representerer slike ting som gull, nasjonale valuta eller andre verdier. Her er noen eksempler:

• PAX. Gir eierskap i gull uten å måtte eie underliggende aktivum. Den følger derfor prisen i det internasjonale gullmarkedet. PAX er bygget på ERC-20.
• USDC. Vil alltid utgjøre 1 amerikansk dollar (USD). Designet for å gjøre det enklere å gå inn og ut av markedet, uten å måtte involvere banker som mellomledd.

De-Fi (Desentralisert finans)

Protokoller som låner ut og mottar penger fra investorer. Vokste enormt i popularitet i perioden mellom 2018 og 2020. Er som regel bygget på ERC-20 nettverket til Ethereum. Et eksempel er finance.protocol.

Hold oversikt

Hos kryptografen kan du enkelt holde oversikt over kursutviklingen til ulike kryptovaluta.

Kursene til kryptovaluta er kjent for å svinge ekstremt, i noen tilfeller med over 100 prosent på ett døgn. Prisen er i hovedsak drevet av spekulanter med mål om å profitere på kort sikt. Samtidig har det ført til økt interesse fra nasjonale myndigheter og tilsyn som bekymrer seg for at investorer taper penger.

En fordel (og ulempe) med kryptovaluta er at hvem som helst kan designe og utstede sin egen enhet. Derfor finnes det i dag flere titalls tusen kryptovalutaer på markedet. Majoriteten anses derimot som høyst spekulative investeringer, og mange er regelrett svindel.

På nett finnes det utallige analytikere og markedsførere som forsøker å overbevise leserne til å investere i ulike enheter. Sannheten er at ingen kan spå fremtidige priser.

På kort sikt vil prisene på kryptovaluta kunne stige og synke dramatisk, ettersom teknologien er ny og adopsjonen er såpass stor. Samtidig er det tydelig at verdien av bitcoin, ether og andre ledende kryptovaluta har økt stabilt over lengre tid, samtidig som myntenes verdi har blitt mindre volatile også på kort sikt.

Betaling

Desentraliserte kryptovaluta er ikke like geografisk betinget som den norske kronen. Som et eksempel kan bitcoin brytes opp i flere mindre enheter, med et globalt oppgjørssystem. Grensekryssende betalinger og oppgjør er en fordel for mange, spesielt i områder av verden uten en tillitsfull stat eller bank.

Dette betyr ikke at Bitcoin eller andre kryptovaluta har iboende altruistiske kvaliteter. Kriminelle nettverk og totalitære stater har som kjent dratt nytte av åpenheten som kjennetegner kryptovaluta og internett.

Regulering av kryptovaluta

Norske myndigheter har fra tidligere uttrykt skepsis mot kryptovaluta, særlig på grunn av de ekstreme prissvingningene som preger markedet. Det er ikke uvanlig at utvalgte enheter kan stige 50 prosent på én dag. Les mer om hva Finanstilsynet sier ved å klikke her.

Det er en fullt lovlig bransje i Norge, men det stilles samtidig krav om at de som tilbyr tjenester innen feltet registrerer seg hos Finanstilsynet. Det er ikke snakk om noen tradisjonell konsesjon, men heller en registreringsordning der aktører forplikter seg til å følge regelverket for AML og KYC.

Selv om det er lovlig å bruke kryptovaluta, er det per definisjon ikke et lovlig betalingsmiddel slik som nasjonale valuta. Butikker er ikke pålagt å ta imot kryptovaluta.

Dette er en grunn til at mange anser kryptovaluta som noe annet enn penger. Noen hevder at det kan sammenlignes mer med aksjer, digital eiendom eller et oppgjørssystem, avhengig av hvordan det brukes.

I varierende grad fungerer kryptovaluta som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring. Enhver definisjon av kryptovaluta vil derfor være kontekstavhengig. Denne flertydigheten er stadig en kilde til uenighet og kontroverser.

Vanskelig å regulere

Kryptovaluta kan være utfordrende å regulere direkte, fordi de ofte er desentralisert og derfor mangler ansvarlige aktører. Selve kildekoden er som regel regulert etter interne, programmerbare protokoller, men dette er ingen garanti mot at enkelte aktører utøver sentral makt i systemet.

Markedskreftene utgjør eksterne forhold som regulerer kryptovaluta, i likhet med tradisjonelle valuta. I dag finnes det et mangfold av kryptovaluta som kan ha overlappende funksjoner og reguleres ulikt på markedet.

Dessverre er ikke markedskreftene egnet til å regulere sosiale forhold ved kryptovaluta. Markedskreftene mangler mekanismer for å regulere samfunnsverdier som forbrukerbeskyttelse, miljøhensyn og forhindring av kriminalitet.

Lover som ivaretar samfunnsmessige, etiske hensyn kan komplementere interne protokoller, samtidig som dette vil kunne sentralisere enhetene og tilhørende marked på uheldige måter. Selvregulering og markedsdisiplin forblir inntil videre den dominerende formen for regulering av kryptovaluta.

Vanlige spørsmål og svar om kryptovaluta

Hva bestemmer verdien?

Verdien av kryptovaluta bestemmes av flere ting:
Bruksnytte. Hvor mange som kjøper, selger og for øvrig bruker teknologien, i likhet med andre fysiske og virtuelle verdier. Samtidig vil personer og institusjoner som eier store mengder kunne påvirke markedsverdien i større grad enn folk flest. 

Knapphet.. Kryptovaluta sin verdi baseres også på knapphet. For eksempel vil det aldri finnes mer enn 21 millioner bitcoin. Andre kryptovaluta tillater manipulering av knapphet gjennom “brenning” av mynter og andre metoder som øker eller reduserer antallet enheter i sirkulasjon. 

Eksterne forhold. Makroøkonomiske faktorer, reguleringer og media har stor påvirkning på markedets prissetting av kryptovaluta.

Er kryptovaluta lovlig i Norge?

Kryptovaluta er lovlig i Norge, både som betalingsmiddel og investeringsobjekt. Du må betale skatt på profitt ved handel, på lik linje med andre kapitalinvesteringer.

Hva menes med å utvinne kryptovaluta?

Utvinning av kryptovaluta kan skje via Proof-of-Work (PoW) og Proof-of-Stake (PoS). PoW utvinning skjer ved at datamaskiner løser komplekse algoritmer. Førstemann til å løse algoritmen får utbetalt neste blokk som belønning.

Ved utvinning av kryptovaluta vil det utstedes nye blokker på blokkjeden, som betyr at det totale antallet øker. PoS innebærer at din egen beholdning stilles til disposisjon for å utvinne nye kryptovaluta.

Har kryptovaluta en fremtid?

Kryptovaluta har en spennende fremtid, både som betalingsmiddel og investeringsobjekt. Det er viktig å skille mellom levedyktige prosjekter og de som kun er laget av bakmenn med mål om å tjene raske penger. Størst potensiale ligger muligens bak offentlige blokkjeder og muligheten til å signere elektroniske smartkontrakter.