Stablecoins

Hva er stablecoins?

Stablecoins er en type kryptovaluta som enten er “pegget”, eller på en annen måte knyttet til nasjonale valuta, naturressurser eller øvrige verdiformer. Målsetningen med en stablecoin er til enhver tid å gjenspeile verdien til et underliggende instrument, noe som gjøres ved hjelp av ulike mekanismer.

Blant stablecoins er Tether muligens den mest kjente, enda det finnes langt flere alternativer. Basert på enhetens bruksområde vil de typisk klassifiseres som altcoins.

Ordet stablecoin er en portmanteau (sammenslåing) av de engelske ordene stable (stabil) og coin (mynt). Her siktes det til at enheten skal ha en pris som er stabil, tilsvarende 1:1 verdi av aktivaet den er knyttet til.

Som et eksempel skal USDT og USDC ha en verdi som tilsvarer nøyaktig 1 amerikansk dollar per enhet og kunne veksles inn fritt.

Ønsker du å kjøpe det? Den enkleste metoden er å gå via Firi.

Nøkkelpunkter:

• Stablecoins reflekterer verdien til en underliggende vare, valuta eller naturressurs (for eksempel gull).
• Utviklet med mål om å forenkle flytting og lagring av verdier.
• Kan knyttes til ethvert fritt omsettelig aktivum, inkludert gull, metall, nasjonale valuta osv.
• Brukes som betalingsmiddel i mindre utviklede land.
• Utgjør i dag et marked verdt over 150 milliarder dollar (over 1,5 trillioner norske kroner)

Stabelcoins rangert etter markedsverdi (per 2024):

• Tether (USDT): Utgitt av selskapet Tether Inc. Har en markedsverdi på cirka 67 milliarder USD.
• USD Coin (USDC): Utgitt av selskapet Circle. Har en markedsverdi på cirka 32 milliarder USD.
• DAI: Utgitt av MakerDAO, en stablecoin der sikkerhet stilles ved hjelp av andre typer kryptovaluta, gjerne med svært høy margin. Har en markedsverdi på cirka 5,3 milliarder USD.

Stablecoins: Bakgrunn og historie

Stablecoins ble først utviklet som et alternativ til amerikanske dollar (USD). Behovet oppstod etter at finansinstitusjoner blokkerte og sperret kontoer knyttet til handel i kryptovaluta, inkludert verdier som tilhørte børsene. Ett eksempel er Wells Fargo som sperret en rekke kontoer tilhørende kryptobørsen Bitfinex.

Som et resultat ble den første stablecoin-løsningen kalt tether (USDT) lansert i 2014. På engelsk betyr ordet tether å “feste noe”, hvor i dette tilfellet hensikten var å feste prisen av USDT til 1 USD. Ved hjelp av nye stablecoins kunne tradere kjøpe, selge, lagre og sende verdier som reflekterte en fast sum i dollar uten å måtte veksle beholdningen om til ekte valuta.

Per dags dato finnes det flere titalls forskjellige stablecoins, inkludert de som er festet til den norske kronen, kalt stable NOK. Bransjen er ikke regulert, med få mekanismer for kontroll og ettersyn. Av den grunn er det også et kontroversielt område, noe vi kommer tilbake til i et senere avsnitt.

Stablecoins anses som en trussel mot nasjonale valutaer i land med underutviklede økonomier, inkludert Venezuela, Nigeria og Tyrkia. Som et resultat har noen stater gått til kamp mot bransjen, med mål om å stanse flukten fra sin egen valuta.

Hvilke mekanismer holder en stablecoin stabil?

De fleste stablecoin bruker en enkel mekanisme for å stabilisere verdien (med unntak av algoritmebaserte stablecoins).

De kjøper typisk statsobligasjoner eller andre verdipapirer med lav volatilitet, som igjen er ment å sikre de underliggende verdiene. Her bruker vi norske kroner (NOK) som et eksempel for å vise hvordan det fungerer.

1. En kryptovalutabørs sender 1 million kroner til en stablecoin utsteder.
2. Utstederen handler norske statsobligasjoner for beløpet.
3. 1 million nye stable NOK “printes” digitalt.
4. Beløpet overføres til børsen.

Naturligvis kan utstedere av diverse stablecoins også handle den nasjonale valutaen som en kryptovaluta er pegget til. Altså, at de setter beløpet de fikk tilsendt i banken.

Derimot har selskapene få insentiver til å gjøre dette, gitt at de går glipp av en vesentlig rente-premium. De tjener penger ved å ta inn renten som betales på statsobligasjoner og andre typer rentepapirer.

Ulike typer stablecoins

Stablecoins med fysiske verdier

Utstederen lover at de til enhver tid besitter fysiske verdier som dekker markedsverdien av en stablecoin. Den vanligste versjonen er stablecoins knyttet til nasjonale valuta som USD, enda det finnes flere alternativer.

Et eksempel er Pax Gold (PAXG) som er knyttet opp mot gull, der hver enhet representerer et gitt antall troy ounce i rent gull. Gullbarrene ligger lagret i et hvelv i London, og den gjør det derfor mulig å investere direkte i det edle metallet, uten å måtte betale kurtasje til ETF-er eller andre verdipapirfond.

Kryptovaluta-baserte stablecoins

Med en kryptovaluta-pegget stablecoin vil prisen forsvares ved hjelp av en reserve av ulike krypto. Det mest kjente eksempelet er DAI, utgitt av stiftelsen MakerDAO. Hver DAI skal tilsvare 1:1 amerikanske dollar, hvor prisen forsvares ved å kjøpe eller selge andre typer krypto i det åpne markedet via reservene.

Gitt at krypto er svært volatilt har MakerDao valgt en konservativ tilnærming, ved å kreve 150 prosent sikkerhetstillelse. Det betyr at de besitter 150 prosent av verdien til enhver tid (i andre typer kryptovaluta) for å unngå at de går tom for penger hvis markedet begynner å falle.

Wrapped stablecoins

Hvorvidt dette kan kalles for en stablecoin er diskutabelt, gitt at kryptovaluta ikke regnes som en stabil investering. En rekke ulike kryptovalutaer er blitt utstedt i wrapped utgaver på andre blokkjeder.

Prisen per wrapped-enhet skal tilsvare den samme prisen som den opprinnelige kryptovalutaen, til enhver tid.

Det mest kjente eksempelet er wrapped BTC (WBTC) som lar eieren forflytte sine bitcoin på en annen blokkjede, samt kommunisere med ulike De-Fi programmer og applikasjoner.

Wrapped utgaver av stablecoins opprettes ved hjelp av smartkontrakter på en blokkjede, hvor ERC-20 er den som oftest benyttes. De fleste større kryptovalutaene eksisterer i dag i én eller annen wrapped-utgave, noe som gjør det mulig å forflytte de på tvers av de største blokkjedene.

Algoritmiske stablecoins

Algoritmiske stablecoins bruker oftest en seignorage basert mekanisme, kombinert med algoritmer for å kontrollere tilgjengelighet og tilbud av en stablecoin.

Prosessen er automatisert og utføres ved hjelp av et dataprogram som skaper og fjerner enheter i samsvar med gjeldende markedsbehov. Det kan på visse måter minne om en sentralbank, som benytter styringsrenten som et verktøy for å kontrollere verdien til nasjonale valuta.

Det mest kjente eksempelet er UST (TerraUSD), utviklet av den nå straffeforfulgte Sør Koreaneren Do-Kwon. Enheten var seignorage basert, basert på to forskjellige kryptovaluta. Stablecoin utgaven het UST og var knyttet opp til kryptovalutaen Luna.

Hvis prisen på UST oversteg 1 USD per enhet ville eierne av Luna profitere ved å kunne veksle om sine eindeler til UST. I motsatt retning ble Luna brukt for å fjerne UST sin likviditet fra markedet hvis prisen falt under 1 USD. Alle handlinger ble utført ved hjelp av en sentralisert enhet.

Som kjent opplevde UST en historisk “de-pegging” i mai 2022 hvor prisen kollapset i løpet av noen få timer, hvorpå hele systemet ble satt i en såkalt doom-loop. Dette påførte investorer et tap på over 450 milliarder kroner.

Denne typen stablecoin er langt mindre brukt enn de tradisjonelle utgavene. De er også forbundet med skyhøy risiko, noe som kom til syne med kollapsen til UST.

Risiko, regulering og kritikk

Stablecoins er blitt hyppig kritisert av både lovgivere og myndighetsorganer. Den amerikanske sentralbanken har tatt til orde for at bransjen må reguleres strengere for å kunne beskytte investorer, samt motvirke kriminell virksomhet.

Utfordrer andre lands valuta

Andre kritikere inkluderer sentralbanker i land med mindre stabile valutaer, der stablecoins har blitt et populært alternativ for innbyggere som ønsker å unnslippe hyperinflasjon og regulatorisk maktmisbruk.

Libanon er et godt eksempel. Her kjøper innbyggere heller stablecoins fremfor å sette pengene sine i banken, gitt at den lebanesiske liraen har mistet nesten all sin nytteverdi som betalingsmiddel, samt at staten forhindrer uttak fra egen konto.

Hvitvasking

Et gjentagende problem er risikoen for hvitvasking av penger, samt omgåelse av diverse sanksjoner. Stablecoins er på mange måter blitt et verktøy for å flytte store pengebeløp, uten regulatorisk kontroll.

Som et eksempel publiserte WSJ nylig en sak om Tether. USDT blir ifølge avisen brukt til å betale for kinesisk militært materiell, ettersom russerne er sperret ute fra det internasjonale finanssystemet.

Manglende kontroll

Et annet problem er mangelen på kontroll av midlene som stilles til sikkerhet. Stablecoin-utstedere flest gir ikke innsyn i hva de eier, noe som er problematisk gitt størrelsen på industrien. Som nevnt utgjør markedet over 1,5 trillioner norske kroner og statlige myndigheter anser nå industrien som en trussel mot finansiell stabilitet.

I verste fall kan stablecoins drives via det som kalles for fractional reserves, som betyr at det kun finnes dekning for deler av verdiene hvis alle enheter veksles inn til samme tid.

Teknologi, printing og utstedelse

Majoriteten av stablecoins utstedes i dag via en eksisterende blokkjede, der ERC-20 (ethereum sin native blokkjede) er mest brukt. Årsaken til dette er todelt:

1. ERC-20 lar utgivere av en stablecoin opprette en smartkontrakt med et vidt spekter av eksisterende funksjoner og avanserte verktøy.
2. Ved å bruke en eksisterende blokkjede er det enklere å integrere enheten opp mot markedsplasser som tilbyr trading og handel.

En smartkontrakt er offentlig, noe som gjør det mulig å spore hvor mange enheter som eksisterer til enhver tid, samt hvilke adresser som overfører stablecoins seg i mellom. Ulempen er at adressene ikke inneholder meta-data som er identifiserbart. Med andre ord er det ikke mulig å se hvem som sender stablecoins seg i mellom, med eierskapet allerede er offentlig kjent.

En fordel er at utgiverne har kontroll over sin egen kryptovaluta og at de dermed kan fryse og sperre kontoer de mistenker for lovbrudd. Myndighetene i ulike land har gjentatte ganger sendt forespørsler til utgivere av diverse stablecoins, hvor de ber om tiltak rettet mot spesifikke adresser.

Hvorfor spiller stablecoins en viktig rolle?

Stablecoins har spilt en kritisk rolle innen adopsjon og tilgang til kryptovaluta, verden over. Den viktigste funksjonen er at de muliggjør forflytning og handel med store verdier, utenfor det tradisjonelle og regulerte finansvesenet.

Ved hjelp av stablecoins kan børser tilby indirekte handel i USD, uten å måtte håndtere ekte amerikanske dollar. Resultatet er at de faller utenfor det lovverket som regulerer meglere og børser i de fleste land. De åpner også dørene for eierskap i ulike råvarer som gull, sølv og olje, uten bruk av finansielle institusjoner som mellomledd.

Stablecoins spiller samtidig en viktig rolle innen å motvirke volatiliteten i markedet. De lar investorer lukke en posisjon midlertidig uten å måtte veksle til ekte fiat valuta, samt å flytte verdiene sine fra én børs til en annen. Som et resultat har kryptovaluta trading blitt vesentlig forenklet.

Stablecoin i Norge

Norge har faktisk sin egen stablecoin, knyttet opp mot den nasjonale valutaen, norske kroner. Den heter stable NOK og utstedes av den norske børsen Juju Krypto. Hver stable NOK tilsvarer 1 NOK og kan veksles inn fritt.

Stable NOK er utviklet in-house av Juju og utstedes på ERC-20 blokkjeden, på lik linje med USDC og USDT. Den har en mekanisme som gjør at hver enhet veksles til NOK ved uttak til egen bankkonto. På tilsvarende måte vil innskudd i norske kroner veksles til Stable NOK.

Smartkontrakten til Stable NOK ligger offentlig tilgjengelig, med den fordel at man til enhver tid kan se at den har tilstrekkelig med midler til å dekke kundekrav.