Hva er Kryptovaluta?

Hva er egentlig kryptovaluta og hvordan fungerer det i praksis? Her forklarer vi de viktigste aspektene ved teknologien.

Lars Gundersen
Oppdatert 14,mai 2024
ads-image
Slik får du Gratis Bitcoin verdt 250 kroner
Ved å kombinere velkomstbonusene hos norske kryptotjenester kan du motta 250 kroner i gratis BTC, uten krav om kjøp/innskudd. Slik gjør du det. (18 års aldersgrense. Må kunne verifisere seg via BankID).
Les artikkelen
Annonselenke

Kryptovaluta er digitale valuta basert på kryptografi som benytter åpne blokkjeder for overføring av informasjon og verdi. De er igjen bygget på blokkjeder som tillater verifisering av transaksjoner og kontrollert opprettelse av nye enheter. En blokkjede fungerer her som en distribuert hovedbok, bestående av et nettverk av datamaskiner (enheter) som sikrer systemet.

Kryptovaluta kan i tillegg være et byttemiddel for utveksling av varer og tjenester, enda det ikke utstedes av nasjonale stater. Alle med tilgang til internett kan i prinsippet omsette, utvinne og lagre kryptovalutaer på egenhånd.

Kryptovaluta må i den forbindelse ikke regnes som én spesifikk ting: Det består av flere ulike teknologier og idéer samlet under ett tak, gitt at enhetene bygges med ulik teknologi.

Snarveier

    Eierskap i Norge

    Eierskapet av kryptovaluta i Norge har økt de siste årene. En tidligere undersøkelse gjennomført av Arcane Research (2019) viste at 11 prosent av befolkningen, en halv million nordmenn, hadde et ønske om å eie krypto hvis det var enklere.

    Her kom det også frem at det var klart flest unge som allerede hadde gått inn i markedet. Tallene var som følger:

    • 8 prosent av de i gruppen mellom 18 og 39 år
    • 3 prosent i gruppen 40-49 år
    • 2 prosent for de i gruppen 50-59.

    Forfatterne påpekte at det var grunn til å tro at mange under 18 år eier kryptovaluta, enda undersøkelsen kun inkluderte svar fra nordmenn i myndig alder. Ungdommen kan derfor være underepresentert i statistikken.

    I 2021 ble en ny undersøkelse fra av Arcane publisert. Her er nøkkeltallene.

    • 300.000 nordmenn eier kryptovaluta, noe som tilsvarer en økning på 75 prosent på 2 år.
    • Klar overvekt av unge mennesker i Norge som har investert.
    • Få kvinner har satset penger på kryptovaluta sammenlignet med menn.
    • Unge mennesker i urbane strøk eier krypto i større grad enn de som bor på landet.

    Kjøp og salg

    I Norge er det mulig å få eksponering mot kryptovaluta på 2 måter:

    • Direkte. Kjøpet gjøres via en kryptovaluta børs, vekslingstjenester og det som kalles for p2p plattformer hvor du handler direkte med andre privatpersoner.
    • Indirekte. Du eier ikke beholdningen, men har økonomisk eksponering. Utføres via derivatkontrakter som en aksjer, CFD, futures, eller warrants med eksponering mot krypto, også kjent som trading. Oppgjøret skjer alltid kontant.

    Mer om temaet: Hvordan kjøpe kryptovaluta?

    De som selger krypto kan derimot deles opp i 2 kategorier, enten via et sentralisert marked (CEX) eller et desentralisert marked (DEX).

    I 2019 fikk Norge sitt eget regelverk for omsetning av kryptovaluta, noe som innebar registreringsplikt hos Finanstilsynet. Alle som vil operere markedsplasser for krypto her i Norge er også pålagt å følge bestemmelser i hvitvaskingsloven og såkalte KYC-bestemmelser.

    Det er en forkortelse for “Know Your Customer” og innebærer et krav om at alle som handler må identifisere seg. Unntaket er selskaper som har registrert seg i Europa og som dermed er unntatt registrering iht. EØS regelverket.

    Opprettelse og distribusjon av kryptovaluta

    Den vanligste metoden for å lage kryptovaluta kalles Proof of Work (PoW), enda det finnes alternativer. Proof of Stake (PoS) baseres på det som kalles for krypto staking, i stedet for mining.

    Proof-of-work (PoW) var den opprinnelige måten å utvinne kryptoverdier.

    Datamaskiner bruker kraft på å løse komplekse matematiske problemer i bytte mot en belønning. Insentivet til å behandle transaksjoner sikrer nettverket gjennom å validere at transaksjoner hører til riktig part. Du finner en mer dyptgående forklaring av PoW ved å klikke på lenken nedenfor.

    Staking metoden (PoS) krever nærmest ingen energi sammenlignet med PoW. Samtidig er det uklart hvorvidt PoS kan skape den samme graden av systemisk sikkerhet.

    I PoS knyttes noder sammen i et nettverk, som benytter eksisterende beholdninger til å validere nye transaksjoner. Dette er et komplisert tema som vi planlegger å skille ut i en egen guide.

    Virtuelt objekt

    For det første så er ikke kryptovaluta et fysisk objekt. Det eksisterer kun i den virtuelle verden og består av en string med datakode som lagres elektronisk. Nedenfor ser du et eksempel på en såkalt smartkontrakt, opprettet via ERC-20.

    smartkontrakt kryptovaluta
    Smartkontrakter er digitale avtaler som innebærer flere typer kryptovaluta, for eksempel ved utstedelse av lån hvor det settes en grense for likvidering av posisjonen.

    Tilgangen til hver lommebok krypteres og kun den som besitter nøkkelen kan sende kryptoen fra én adresse til en annen. Derimot må man ikke kontrollere lommeboken for å motta krypto.

    Overføringer er samtidig irrereversible, noe som skiller seg derfor fra sentraliserte aktører som Visa, MasterCard og PayPal.

    Transaksjoner sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk. Transaksjoner utgjør et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap av lagres i personlige digitale lommebøker, eller via tredjeparter som børser og meglere.

    Lagring

    Du kan lagre kryptovaluta på to forskjellige måter:

    • Cold storage via en fysisk databrikke.
    • Hot storage. For eksempel din egen datamaskin som er koblet til nettet.

    Grunnet kryptovaluta sitt desentraliserte design kan transaksjoner i prinsippet ikke reverseres. Her finnes det noen få unntak, ettersom utvalgte prosjekter har kontroll over sin egen token.

    Ulike typer kryptovaluta

    Det er vanlig å skille mellom de kryptovaluta som har sin egen blokkjede, og sekundærprosjekter. Blant vanlige typer kryptovaluta finner vi navn som Bitcoin, Litecoin, Ethereum, Tether og EOS.

    Tokens

    Tokens er en type kvasi-kryptovaluta, da de baserer seg på en etablert blokkjede. Det er langt mer krevende å skape en ny og unik blokkjede med god funksjonalitet, enn å skape tokens basert på en etablert blokkjede som Ethereum.

    Tokens er programmerbare eiendeler som kan representere penger, digitale eiendeler, strøm, eiendom og mye annet. Såkalte smarte kontrakter sikrer eierskap av tokens og relaterte eiendeler. Tokens kan sendes og mottas digitalt der den mest kjente betegnelsen er NFT.

    Ethereum har for eksempel vokst til å bli verdens nest største krypto målt i markedsverdi. En viktig årsak er muligheten til å bygge nye tokens på Ethereum sin ERC-20 plattform. Det er i praksis et eget økosystem for selskapene og brukerne som deltar.

    Stablecoins

    Stablecoin er ikke en egen kryptovaluta, men heller en samlebetegnelse.

    Stablecoins er derfor elektroniske kryptovalutaer som følger prisen til ulike nasjonale valutaer. Det er en token som representerer slike ting som gull, nasjonale valuta eller andre verdier. Her er noen eksempler:

    PAX. Gir eierskap i gull uten å måtte eie underliggende aktivum. Den følger derfor prisen i det internasjonale gullmarkedet. PAX er bygget på ERC-20.
    USDC. Vil alltid utgjøre 1 amerikansk dollar (USD). Designet for å gjøre det enklere å gå inn og ut av markedet, uten å måtte involvere banker som mellomledd.

    De-Fi (Desentralisert finans)

    Protokoller som låner ut og mottar penger fra investorer. Vokste enormt i popularitet i perioden mellom 2018 og 2020. Er som regel bygget på ERC-20 nettverket til Ethereum. Et eksempel er finance.protocol.

    Kryptomarkedet

    Hos kryptografen kan du enkelt holde oversikt over kursutviklingen i kryptomarkedet.

    Kursene er kjent for å svinge ekstremt, i noen tilfeller med over 100 prosent på ett døgn. Prisen er i hovedsak drevet av spekulanter med mål om å profitere på kort sikt. Samtidig har det ført til økt interesse fra nasjonale myndigheter og tilsyn som bekymrer seg for at investorer taper penger.

    Hvem som helst kan designe og utstede sin egen enhet. Derfor finnes det i dag flere titalls tusen kryptovalutaer på markedet. Majoriteten anses derimot som høyst spekulative investeringer, og mange er dessverre regelrett svindel.

    På nett finnes det utallige analytikere og markedsførere som forsøker å overbevise leserne til å investere i ulike kryptovaluta-prosjekter.

    På kort sikt vil prisene på kryptovaluta kunne stige og synke raskt, ettersom teknologien er ny og adopsjonen er såpass stor. Samtidig er det tydelig at verdien av bitcoin, ether og andre ledende enheter har økt stabilt over lengre tid, samtidig som myntenes verdi har blitt mindre volatile også på kort sikt.

    Betalingsmiddel

    Som betalingsmiddel er ikke kryptovaluta like geografisk begrenset som den norske kronen.

    Til eksempel kan BTC brytes opp i flere mindre enheter, med et globalt oppgjørssystem. Grensekryssende betalinger og oppgjør er en fordel for mange, spesielt i områder av verden uten en tillitsfull stat eller bank.

    kryptovaluta som betalingsmiddel

    I mange fattige land med ustabile finanser har kryptovaluta blitt et viktig betalingsmiddel. Ett eksempel er kryptovalutaen tether (USDT), da den brukes som en hedging-mekanisme mot verditap blant nasjonale valuta i land som Tyrkia, Libanon og Venezuela.

    Dette betyr ikke at kryptovalutaer har iboende altruistiske kvaliteter. Kriminelle nettverk og totalitære stater har som kjent dratt nytte av åpenheten som kjennetegner kryptovaluta og internett.

    Regulering av kryptovaluta

    Norske myndigheter har fra tidligere uttrykt skepsis mot kryptovaluta, særlig på grunn av de ekstreme prissvingningene som preger markedet. Det er ikke uvanlig at utvalgte enheter kan stige 50 prosent på én dag. Les mer om hva Finanstilsynet sier om temaet her.

    Det er en fullt lovlig bransje i Norge, men det stilles samtidig krav om at de som tilbyr tjenester innen feltet registrerer seg hos Finanstilsynet. Det er ikke snakk om noen tradisjonell konsesjon, men heller en registreringsordning der aktører forplikter seg til å følge regelverket for AML og KYC.

    Selv om det er lovlig å bruke kryptovaluta, er det per definisjon ikke et betalingsmiddel som sidestilles med nasjonale valuta. Butikker er ikke pålagt å akseptere det som oppgjørsmetode.

    Av den grunn anses det gjerne som noe annet enn penger. Noen hevder at det kan sammenlignes mer med aksjer, digital eiendom eller et oppgjørssystem, avhengig av hvordan det brukes. I varierende grad fungerer kryptovaluta samtidig som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring.

    Enhver definisjon vil derfor være kontekstavhengig. Denne flertydigheten er stadig en kilde til uenighet og kontroverser.

    Kryptovaluta kan være utfordrende å regulere direkte, fordi de ofte er desentralisert og derfor mangler ansvarlige aktører. Selve kildekoden er som regel regulert etter interne, programmerbare protokoller, men dette er ingen garanti mot at enkelte aktører utøver sentral makt i systemet.

    Markedskreftene utgjør eksterne forhold som regulerer prisingen, i likhet med tradisjonelle valuta. I dag finnes det et mangfold av kryptovalutaer som kan ha overlappende funksjoner og reguleres ulikt.

    Back
    ads-image
    Slik får du Gratis Bitcoin verdt 250 kroner
    Ved å kombinere velkomstbonusene hos norske kryptotjenester kan du motta 250 kroner i gratis BTC, uten krav om kjøp/innskudd. Slik gjør du det. (18 års aldersgrense. Må kunne verifisere seg via BankID).
    Les artikkelen
    Annonselenke