Hva er XRP?

Kryptografen
18.12.2023
Introduksjon til Ripple (XRP) og konseptet bak kryptovalutaen.
Nyheter

FTX Kollapsen Forklart

Karsten Coldevin
14.11.2022
FTX konkursen har visket ut milliardverdier på rekordtid. Flere kryptoprosjekter kan stå for fall i tiden fremover.
Nyheter

Kinesisk kryptovaluta er klar

Richard Paulsen
28.08.2019
Kilder hevder at en kinesisk statlig kryptovaluta kommer før Libra, som er ventet i 2020. Her er det du trenger å vite!

Bitcoin BTC

kr 536,191 -0.98

Ethereum ETH

kr 30,885 -1.50

Solana SOL

kr 1,062 -3.10

Cardano ADA

kr 6 -1.90

Avalanche AVAX

kr 380 -2.96

Dogecoin DOGE

kr 0 +0.13

Polkadot DOT

kr 79 -0.26

Kryptovaluta guider

Hva er NFT?

12.02.2024

Hva er egentlig en NFT? Her gir vi deg svaret.

Vurderinger og tester

Vi har testet og vurdert en rekke kryptorelaterte tjenester.

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er digitale valuta basert på kryptografi som benytter åpne blokkjeder for overføring av informasjon og verdi.

Kryptovalutaene er igjen bygget på blokkjeder som tillater verifisering av transaksjoner og kontrollert opprettelse av nye enheter. En blokkjede fungerer her som en distribuert hovedbok, bestående av et nettverk av datamaskiner som sikrer systemet.

Det kan i tillegg være et byttemiddel for utveksling av varer og tjenester, enda det ikke utstedes av nasjonale stater. Alle med tilgang til internett kan i prinsippet omsette, utvinne og lagre kryptovaluta på egenhånd.

Det må i den forbindelse ikke regnes som én spesifikk ting: Det består av flere ulike teknologier og idéer samlet under ett tak, gitt at kryptovalutaer bygges med ulik teknologi.

Eierskap i Norge

Eierskapet av kryptovaluta i Norge har økt de siste årene. En tidligere undersøkelse gjennomført av Arcane Research (2019) viste at 11 prosent av befolkningen, en halv million nordmenn, hadde et ønske om å eie krypto hvis det var enklere.

Her kom det også frem at det var klart flest unge som allerede hadde gått inn i markedet. Tallene var som følger:

Forfatterne påpekte at det var grunn til å tro at mange under 18 år eier kryptovaluta, enda undersøkelsen kun inkluderte svar fra nordmenn i myndig alder. Ungdommen kan derfor være underepresentert i statistikken.

I 2021 ble en ny undersøkelse fra av Arcane publisert. Her er nøkkeltallene.

Kjøp og salg

Det er mulig å få eksponering mot kryptovaluta på 2 måter:

De som selger krypto kan deles opp i 2 kategorier:

I 2019 fikk Norge sitt eget regelverk for omsetning av kryptovaluta, noe som innebar registreringsplikt hos Finanstilsynet. Alle som vil operere markedsplasser for krypto her i Norge er også pålagt å følge bestemmelser i hvitvaskingsloven og såkalte KYC-bestemmelser. Det er en forkortelse for “Know Your Customer” og innebærer et krav om at alle som handler må identifisere seg.

Unntaket er selskaper som har registrert seg i Europa og som dermed er unntatt registrering iht. EØS regelverket. Blant nordmenn er det størst interesse for bitcoin, etterfulgt av å kjøpe ethereum og XRP.

Opprettelse og distribusjon

Den vanligste metoden for å lage kryptovaluta kalles Proof of Work (PoW), enda det finnes alternativer. Proof of Stake (PoS) baseres på det som kalles for krypto staking, i stedet for mining.

Proof-of-work (PoW) var den opprinnelige måten å utvinne kryptoverdier.

Datamaskiner bruker kraft på å løse komplekse matematiske problemer i bytte mot en belønning. Insentivet til å behandle transaksjoner sikrer nettverket gjennom å validere at transaksjoner hører til riktig part. Du finner en mer dyptgående forklaring av PoW ved å klikke på lenken nedenfor.

Staking metoden (PoS) krever nærmest ingen energi sammenlignet med PoW. Samtidig er det uklart hvorvidt PoS kan skape den samme graden av systemisk sikkerhet.

I PoS knyttes noder sammen i et nettverk, som benytter eksisterende beholdninger til å validere nye transaksjoner. Dette er et komplisert tema som vi planlegger å skille ut i en egen guide.

Virtuelt objekt

For det første så er ikke kryptovaluta et fysisk objekt. Det eksisterer kun i den virtuelle verden og består av en string med datakode som lagres elektronisk.

Tilgangen til hver lommebok krypteres og kun den som besitter nøkkelen kan sende kryptoen fra én adresse til en annen. Derimot må man ikke kontrollere lommeboken for å motta krypto.

Overføringer er samtidig irrereversible, noe som skiller seg derfor fra sentraliserte aktører som Visa, MasterCard og PayPal.

Illustrasjon: Kryptovalutaer består av digitale kodestringer som kan lagres på ulike måter.

Transaksjoner sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk. Transaksjoner utgjør et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap av lagres i personlige digitale lommebøker, eller via tredjeparter som børser og meglere.

Du kan lagre kryptovaluta på to forskjellige måter:

Grunnet kryptovaluta sitt desentraliserte design kan transaksjoner i prinsippet ikke reverseres. Her finnes det noen få unntak, ettersom utvalgte prosjekter har kontroll over sin egen token.

Ulike typer kryptovaluta

Det er vanlig å skille mellom de kryptovaluta som har sin egen blokkjede, og sekundærprosjekter. Blant vanlige typer kryptovaluta finner vi navn som Bitcoin, Litecoin, Ethereum og EOS.

Tokens

Tokens er en type kvasi-kryptovaluta, da de baserer seg på en etablert blokkjede. Det er langt mer krevende å skape en ny og unik blokkjede med god funksjonalitet, enn å skape tokens basert på en etablert blokkjede som Ethereum.

Tokens er programmerbare eiendeler som kan representere penger, digitale eiendeler, strøm, eiendom og mye annet. Såkalte smarte kontrakter sikrer eierskap av tokens og relaterte eiendeler. Tokens kan sendes og mottas digitalt der den mest kjente betegnelsen er NFT.

Ethereum har for eksempel vokst til å bli verdens nest største krypto målt i markedsverdi. En viktig årsak er muligheten til å bygge nye tokens på Ethereum sin ERC-20 plattform. Det er i praksis et eget økosystem for selskapene og brukerne som deltar.

Stablecoins

Stablecoin er ikke en egen kryptovaluta, men heller en samlebetegnelse.

Stablecoins er derfor elektroniske kryptovalutaer som følger prisen til ulike nasjonale valutaer. Det er en token som representerer slike ting som gull, nasjonale valuta eller andre verdier. Her er noen eksempler:

PAX. Gir eierskap i gull uten å måtte eie underliggende aktivum. Den følger derfor prisen i det internasjonale gullmarkedet. PAX er bygget på ERC-20.
USDC. Vil alltid utgjøre 1 amerikansk dollar (USD). Designet for å gjøre det enklere å gå inn og ut av markedet, uten å måtte involvere banker som mellomledd.

De-Fi (Desentralisert finans)

Protokoller som låner ut og mottar penger fra investorer. Vokste enormt i popularitet i perioden mellom 2018 og 2020. Er som regel bygget på ERC-20 nettverket til Ethereum. Et eksempel er finance.protocol.

Kryptomarkedet

Hos kryptografen kan du enkelt holde oversikt over kursutviklingen i kryptomarkedet.

Kursene er kjent for å svinge ekstremt, i noen tilfeller med over 100 prosent på ett døgn. Prisen er i hovedsak drevet av spekulanter med mål om å profitere på kort sikt. Samtidig har det ført til økt interesse fra nasjonale myndigheter og tilsyn som bekymrer seg for at investorer taper penger.

Hvem som helst kan designe og utstede sin egen enhet. Derfor finnes det i dag flere titalls tusen kryptovalutaer på markedet. Majoriteten anses derimot som høyst spekulative investeringer, og mange er dessverre regelrett svindel.

På nett finnes det utallige analytikere og markedsførere som forsøker å overbevise leserne til å investere i ulike kryptovaluta-prosjekter.

På kort sikt vil prisene på kryptovaluta kunne stige og synke raskt, ettersom teknologien er ny og adopsjonen er såpass stor. Samtidig er det tydelig at verdien av bitcoin, ether og andre ledende enheter har økt stabilt over lengre tid, samtidig som myntenes verdi har blitt mindre volatile også på kort sikt.

Betaling

Som betalingsmiddel er ikke kryptovaluta like geografisk begrenset som den norske kronen.

Til eksempel kan BTC brytes opp i flere mindre enheter, med et globalt oppgjørssystem. Grensekryssende betalinger og oppgjør er en fordel for mange, spesielt i områder av verden uten en tillitsfull stat eller bank.

I mange fattige land med ustabile finansielle system er krypto blitt en viktig reservevaluta.

Dette betyr ikke at kryptovalutaer har iboende altruistiske kvaliteter. Kriminelle nettverk og totalitære stater har som kjent dratt nytte av åpenheten som kjennetegner kryptovaluta og internett.

Regulering av kryptovaluta

Norske myndigheter har fra tidligere uttrykt skepsis mot kryptovaluta, særlig på grunn av de ekstreme prissvingningene som preger markedet. Det er ikke uvanlig at utvalgte enheter kan stige 50 prosent på én dag. Les mer om hva Finanstilsynet sier her.

Det er en fullt lovlig bransje i Norge, men det stilles samtidig krav om at de som tilbyr tjenester innen feltet registrerer seg hos Finanstilsynet. Det er ikke snakk om noen tradisjonell konsesjon, men heller en registreringsordning der aktører forplikter seg til å følge regelverket for AML og KYC.

Med tjenester som et virtuelt privat nettverk, er det i tillegg mulig å omgå nasjonale restriksjoner. Teknologisk utvikling gjør det vanskelig for statlige myndigheter å kontrollere hvem som har tilgang til kryptorelaterte tjenester.

Selv om det er lovlig å bruke kryptovaluta, er det per definisjon ikke et betalingsmiddel som sidestilles med nasjonale valuta. Butikker er ikke pålagt å akseptere det som oppgjørsmetode.

Av den grunn anses det gjerne som noe annet enn penger. Noen hevder at det kan sammenlignes mer med aksjer, digital eiendom eller et oppgjørssystem, avhengig av hvordan det brukes.

I varierende grad fungerer kryptovaluta samtidig som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring. Enhver definisjon vil derfor være kontekstavhengig.

Denne flertydigheten er stadig en kilde til uenighet og kontroverser.

Kryptovaluta kan være utfordrende å regulere direkte, fordi de ofte er desentralisert og derfor mangler ansvarlige aktører. Selve kildekoden er som regel regulert etter interne, programmerbare protokoller, men dette er ingen garanti mot at enkelte aktører utøver sentral makt i systemet.

Markedskreftene utgjør eksterne forhold som regulerer prisingen, i likhet med tradisjonelle valuta. I dag finnes det et mangfold av kryptovalutaer som kan ha overlappende funksjoner og reguleres ulikt.

Hva vi skriver om

Hos Kryptografen kan du lese om varierte tema relatert til kryptovaluta.

Det inkluderer en nærmere gjennomgang av digitale valuta som Bitcoin, pluss relaterte ting som lommebøker, børser og blokkjeden.

Vi skriver i tillegg om utviklingen innen krypto, inkludert reguleringer og lovgiving (derav krypto casino) Som et eksempel har det i senere tid demonstrert sin bruksnytte ved alt fra donasjoner og bistand til mikrofinansiering på tvers av landegrenser.

På tidlig 2010-tallet var det små handler mellom privatpersoner som sto for det meste av bruken innen kryptovaluta. Det brukes nå til alt i fra innskudd hos casino på nett, betalingsløsninger, internasjonale overføringer, spekulering, og mye mer. Vi jobber i tillegg med å utvide innhold relatert til og hvilke implikasjoner disse har på det norske markedet.