Alt om kryptovaluta

Hva er kryptovaluta?

Kryptovaluta er et samlebegrep for ulike digitale valuta basert på kryptografi og åpne blokkjeder. I likhet med norske kroner og annen valuta fungerer det som et byttemiddel for utveksling av varer og tjenester.

Det er ingen sentral myndighet som utsteder kryptovaluta og man kan enkelt sende det på tvers av landegrenser. Alle med tilgang til internett kan i prinsippet kjøpe, selge og lagre kryptovaluta på egenhånd.

Kryptovaluta baseres på blokkjede-teknologi, som igjen tillater verifisering av transaksjoner og kontrollert opprettelse av nye enheter. En blokkjede fungerer samtidig som en distribuert hovedbok, bestående av et nettverk av datamaskiner som sikrer systemet.

Kryptovaluta kan vanskelig forklares som én ting. Det er heller snakk om flere ulike teknologier og idéer samlet under ett tak. Her forklarer vi de mest sentrale delene av økosystemet.

Fakta om kryptovaluta

En tidligere undersøkelse gjennomført av Arcane Research (2019) viste at 11 prosent av befolkningen, en halv million nordmenn, hadde et ønske om å kjøpe kryptovaluta hvis det var enklere.
Her kom det også frem at det var klart flest unge som investerer. Tallene var som følger:

• 8 prosent av de i gruppen mellom 18 og 39 år
• 3 prosent i gruppen 40-49 år
• 2 prosent for de i gruppen 50-59.

Forfatterne påpekte at det var grunn til å tro at mange under 18 år eier krypto, enda undersøkelsen kun inkluderte svar fra nordmenn i myndig alder. Ungdommen kan derfor være underepresentert i statistikken.

I 2021 ble en ny undersøkelse fra av Arcane publisert. Her er nøkkeltallene:

• 300.000 nordmenn eier kryptovaluta, noe som tilsvarer en økning på 75 prosent på 2 år.
• Klar overvekt av unge mennesker i Norge som har investert.
• Få kvinner har satset penger på kryptovaluta sammenlignet med menn.
• Unge mennesker i urbane strøk eier krypto i større grad enn de som bor på landet.

Omsetning

Kort oppsummert omsettes kryptovaluta på 2 måter: Direkte og indirekte. Vi har fra tidligere skrevet en guide til å kjøpe kryptovaluta i Norge.

• Direkte. Her eier du hva du kjøper. Det skjer via en kryptobørs, vekslingstjenester og såkalte P2P plattformer hvor du handler direkte med andre privatpersoner.
• Indirekte. Du eier ikke beholdningen, men har økonomisk eksponering. Består av derivatkontrakter, slik som futures-avtaler med avtalt pris. Oppgjøret skjer i fiat, som regel USD.

De som selger krypto kan deretter deles opp i to kategorier:

• Sentralisert marked, kalt CEX.
• Desentralisert marked, kalt DEX.

I 2019 fikk Norge sitt eget regelverk for omsetning av kryptovaluta, noe som innebar registreringsplikt hos Finanstilsynet. Alle som vil operere markedsplasser for krypto her i Norge er også pålagt å følge bestemmelser i hvitvaskingsloven og såkalte KYC-bestemmelser.

Det er en forkortelse for Know Your Customer og innebærer et krav om at alle som handler må identifisere seg. Du kan nå med enkelthet også kjøpe bitcoin i Norge.

Utvinning

Den vanligste metoden for mining kalles Proof of Work (PoW), men det finnes en rekke alternativ. Proof of Stake (PoS) baseres på såkalt krypto staking i stedet for mining, og blir gjerne forbundet med Ethereum.

Proof-of-work (PoW) var den opprinnelige måten å utvinne kryptovaluta.

Datamaskiner bruker kraft på å løse komplekse matematiske problemer i bytte mot en belønning. Insentivet til å behandle transaksjoner sikrer nettverket gjennom å validere at transaksjoner hører til riktig part. Du finner en mer dyptgående forklaring av PoW ved å klikke på lenken nedenfor.

Staking (PoS) krever nærmest ingen energi sammenlignet med PoW. Samtidig er det uklart hvorvidt PoS kan skape den samme graden av systemisk sikkerhet som PoW.

I PoS knyttes noder sammen i et nettverk, som benytter eksisterende beholdninger til å validere nye transaksjoner. Dette er et komplisert tema som vi planlegger å skille ut i en egen guide.

Lagring

For det første så er ikke kryptovaluta et fysisk objekt. Det finnes kun i den virtuelle verden og består av en string med datakode. Tilgangen til hver lommebok krypteres og kun den som besitter nøkkelen kan sende kryptovaluta fra én adresse til en annen.

Derimot må man ikke kontrollere lommeboken for å motta kryptovaluta. Det skiller seg derfor fra sentraliserte aktører som Visa, MasterCard og PayPal.

Transaksjoner med kryptovaluta sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk. Transaksjoner utgjør et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap av lagres i personlige digitale lommebøker, eller via tredjeparter som børser og meglere.

Du kan lagre kryptovaluta på to forskjellige måter:

• Cold storage via en hardware wallet.
• Hot storage. For eksempel din egen datamaskin som er koblet til nettet.

Grunnet kryptovaluta sitt desentraliserte design kan transaksjoner i prinsippet ikke reverseres. Her finnes det noen få unntak, ettersom utvalgte prosjekter har kontroll over sin egen token.

Ulike typer kryptovaluta

Det er vanlig å skille mellom de kryptovaluta som har sin egen blokkjede, og sekundærprosjekter.

Tokens

Tokens baserer seg på en etablert blokkjede. Det er langt mer krevende å skape en ny og unik blokkjede med god funksjonalitet, enn å skape tokens basert på en etablert blokkjede som Ethereum.

Tokens er programmerbare eiendeler som kan representere penger, digitale eiendeler, strøm, eiendom og mye annet. Såkalte smarte kontrakter sikrer eierskap av tokens og relaterte eiendeler. Tokens kan sendes og mottas digitalt, i likhet med kryptovaluta. Den mest kjente betegnelsen er NFT, som står for non fungible tokens.

Ethereum har for eksempel vokst til å bli verdens nest største krypto målt i markedsverdi. En viktig årsak er muligheten til å bygge nye kryptovaluta-tokens på Ethereum sin ERC-20 plattform. Det er i praksis et eget økosystem for selskapene og brukerne som deltar.

Stablecoins

Stablecoin er ikke en egen kryptovaluta, men heller en samlebetegnelse. Stablecoins er kryptovalutaer som følger prisen til ulike nasjonale valutaer. Det er en token som representerer slike ting som gull, nasjonale valuta eller andre verdier. Her er noen eksempler:

• PAX. Gir eierskap i gull uten å måtte eie underliggende aktivum. Den følger derfor prisen i det internasjonale gullmarkedet. PAX er bygget på ERC-20.
• USDC. Vil alltid utgjøre 1 amerikansk dollar (USD). Designet for å gjøre det enklere å gå inn og ut av markedet, uten å måtte involvere banker som mellomledd.

De-Fi (Desentralisert finans)

Protokoller som låner ut og mottar penger fra investorer. Vokste enormt i popularitet i perioden mellom 2018 og 2020. Er som regel bygget på ERC-20 nettverket til Ethereum. Et eksempel er finance.protocol

Hos kryptografen kan du enkelt holde oversikt over ulike kryptovalutakurser. Tabellen viser deg markedsutviklingen over ett døgn, 30 dager og årsbasis.

Kursene til kryptovaluta er kjent for å svinge ekstremt, i noen tilfeller med over 1.000 prosent på én dag. Dette er i hovedsak drevet av spekulanter med mål om å profitere på kort sikt. Samtidig har det ført til økt interesse fra nasjonale myndigheter og tilsyn som bekymrer seg for at investorer taper penger.

En fordel (og ulempe) med kryptovaluta er at hvem som helst kan designe og utstede sin egen enhet. Derfor finnes det i dag flere titalls tusen kryptovalutaer på markedet. Majoriteten anses derimot som høyst spekulative investeringer, og mange er regelrett svindel.

På nett finnes det utallige analytikere og markedsførere som forsøker å overbevise leserne til å investere i ulike enheter. Sannheten er at ingen kan spå fremtidige priser.

På kort sikt vil prisene på kryptovaluta kunne stige og synke dramatisk, ettersom teknologien er ny og adopsjonen er såpass stor. Samtidig er det tydelig at verdien av bitcoin, ether og andre ledende kryptovaluta har økt stabilt over lengre tid, samtidig som myntenes verdi har blitt mindre volatile også på kort sikt.

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Betaling med kryptovaluta

Desentraliserte kryptovaluta er ikke like geografisk betinget som den norske kronen. Som et eksempel kan bitcoin brytes opp i flere mindre enheter, med et globalt oppgjørssystem. Øyeblikkelig grensekryssende betalinger og oppgjør er en fordel for mange, spesielt i områder av verden uten en tillitsfull stat eller bank.

Samarbeidsavtalene baseres på at bankene fører konti hos hverandre. Dette systemet krever totalt sett langt mer ressurser, arbeidskraft og energi enn tilsvarende betalinger med kryptovaluta.

Kryptovaluta har i senere tid demonstrert sin bruksnytte ved donasjoner og mikrofinansiering på tvers av landegrenser. Det brukes for alt fra innskudd hos casino på nett, til betaling av små varekjøp i utvalgte butikker.

Dette betyr ikke at Bitcoin eller andre kryptovaluta har iboende altruistiske kvaliteter. Kriminelle nettverk og totalitære stater har som kjent dratt nytte av åpenheten som kjennetegner kryptovaluta og internett.

Regulering

Norske myndigheter har fra tidligere uttrykt skepsis mot kryptovaluta, særlig på grunn av de ekstreme prissvingningene som preger markedet. Det er ikke uvanlig at utvalgte enheter kan stige 50 prosent på én dag. Les mer om hva Finanstilsynet sier ved å klikke her.

Det er en fullt lovlig bransje i Norge, men det stilles samtidig krav om at de som tilbyr tjenester innen feltet registrerer seg hos Finanstilsynet, der Firi er et eksempel. Det er ikke snakk om noen tradisjonell konsesjon, men heller en registreringsordning der aktører forplikter seg til å følge regelverket for AML og KYC.

Selv om det er lovlig å bruke kryptovaluta, er det per definisjon ikke et lovlig betalingsmiddel slik som nasjonale valuta. Butikker er ikke pålagt å ta imot bitcoin, ethereum eller andre digitale penger. Du kan lese mer om hvordan kryptovaluta reguleres hos Norges Bank.

Dette er en grunn til at mange anser kryptovaluta som noe annet enn penger. Noen hevder at det kan sammenlignes mer med aksjer, digital eiendom eller et oppgjørssystem, avhengig av hvordan det brukes.

I varierende grad fungerer kryptovaluta som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring. Enhver definisjon av kryptovaluta vil derfor være kontekstavhengig. Denne flertydigheten er stadig en kilde til uenighet og kontroverser.

Kryptovaluta kan være utfordrende å regulere direkte, fordi de ofte er desentralisert og derfor mangler ansvarlige aktører. Selve kildekoden er som regel regulert etter interne, programmerbare protokoller, men dette er ingen garanti mot at enkelte aktører utøver sentral makt i systemet.

Markedskreftene utgjør eksterne forhold som regulerer kryptovaluta, i likhet med tradisjonelle valuta. I dag finnes det et mangfold av kryptovaluta som kan ha overlappende funksjoner og reguleres ulikt på markedet.

Dessverre er ikke markedskreftene egnet til å regulere sosiale forhold ved kryptovaluta. Markedskreftene mangler mekanismer for å regulere samfunnsverdier som forbrukerbeskyttelse, miljøhensyn og forhindring av kriminalitet.

Lover som ivaretar samfunnsmessige, etiske hensyn kan komplementere interne protokoller, samtidig som dette vil kunne sentralisere enhetene og tilhørende marked på uheldige måter. Selvregulering og markedsdisiplin forblir inntil videre den dominerende formen for regulering av kryptovaluta.