Hva er Bitcoin?

Bitcoin er verdens første digitale valuta basert på et kryptografisk og desentralisert bookingsystem. Betalingssystemet ble oppfunnet av én person eller gruppe som brukte pseudonymet Satoshi Nakamoto, beskrevet i en publikasjon i november 2008.

Nøkkelpunkter

• Bitcoin kan sies å være verdens første kryptovaluta.
• Bitcoin-nettverket er basert på en database kjent som en blokkjede, åpent distribuert blant datamaskiner over hele verden.
• Databasen administreres i fellesskap av deltakerne i nettverket, hvor alle transaksjoner registreres og blir offentliggjort.
• Kryptografiske teknikker sikrer at den respektive eieren kan utføre gyldige transaksjoner pseudonymt, og at pengeenheter ikke kan brukes dobbelt.

Referanseprogramvaren med åpen kildekode ble utgitt i januar 2009. Transaksjoner sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk.

I motsetning til det som er vanlig i det tradisjonelle banksystemet, tilsvarer en transaksjon med Bitcoin et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap av bitcoin lagres i personlige digitale lommebøker.

Fakta om Bitcoin

• Skaper: Satoshi Nakamoto
• Lanseringsdato: 3. januar 2009
• Maks sirkulasjon: 21 millioner BTC
• Algoritme: SHA-256
• Gjennomsnittlig blokktid: 10 minutter
• Halveringstidspunkt: 210 000 blokker
• Original blokkpremie: 50 BTC
• Blokkpremie i dag: 6,25 BTC
• Block Explorer: Blockchain.com/explorer/assets/btc

Prisen på én Bitcoin følger samme prinsipp som prising på børsen, sammenlignbart med gull, valuta og andre verdier.

I motsetning til en sentralbank som utsteder ny valuta, blir nye bitcoin-enheter opprettet av datamaskiner som utfører kryptografiske oppgaver, kjent som mining.

Det totale antallet er imidlertid begrenset til 21 millioner bitcoins, og flertallet er allerede generert.

Hvor omsettes Bitcoin?

Vi har fra tidligere skrevet en detaljert guide til å kjøpe bitcoin i Norge. Blant børser og meglere registrert i Norge finner vi blant annet NBX, Sturle Sunde (bitmynt AS) og Firi.

Europeiske selskap kan også omsette bitcoin i Norge, såfremt de overholder kravene om registrering i henhold til EØS avtalen, samt hvitvaskingsregelverket.

Hvorfor ble Bitcoin skapt?

Nakamoto sin publikasjon fra 2008 beskriver Bitcoin som et elektronisk system for kontanter, basert på nettbaserte, direkte betalinger fra en part til en annen uten behov for finansiell institusjoner som mellomledd (peer-to-peer). Bitcoin forkortes med BTC eller XBT. 

Gå i dybden: Kryptografen har oversatt Nakamoto sitt opprinnelige Bitcoin white paper til norsk for de som ønsker en mer teknisk og avansert forklaring.

Dersom en betrodd tredjepart som en bank fortsatt er nødvendig for å unngå dobbeltbruk, vil digitale signaturer ha liten verdi for Bitcoin-nettverket. Nakamoto foreslo en løsning på problemet med dobbel bruk, basert på tidsstempling av transaksjoner gjennom hash-beregninger i en løpende kjede av ‘bevis på arbeid’, eller proof-of-work. 

Den lengste kjeden fungerer som et bevis på rekkefølgen av faktiske transaksjoner, og som et bevis på at kjeden kom fra den største samlingen av CPU-kraft. Så lenge brorparten av CPU-kraften er kontrollert av noder som ikke samarbeider for å angripe nettverket, vil de generere den lengste kjeden og utkonkurrere eventuelle angripere. 

Med andre ord utgjør denne kjeden en historikk som ikke kan endres uten at dette energikrevende arbeidet gjøres på nytt i form av en lengre kjede. En slik omfattende oppgave ville vært praktisk talt umulig slik Bitcoin-nettverket er organisert i dag, og ville krevd en global konspirasjon uten historisk sidestykke. 

Dobbeltbruk-problemet

Nakamoto påpekte at handel på internett har blitt totalt avhengig av tjenester fra finansielle institusjoner, som en betrodd tredjepart ved elektronisk betaling. Dette systemet er nødvendigvis tillitsbasert og lider av innebygde svakheter. 

Det er ikke mulig å gjennomføre fullstendig irreversible transaksjoner med dagens fiat valuta, ettersom finansielle institusjoner må håndtere tvister. Dette medfører usikkerhet og behov for kostbar mekling. 

Mekling begrenser den minimale praktiske størrelsen på transaksjoner og reduserer muligheten for små uformelle transaksjoner. Muligheten for reversering av transaksjoner øker også behovet for tillit. Dette kan være problematisk i en verden preget av finansielle institusjoner som ikke alltid har denne tilliten. 

Behovet for tillit gjør at selgere må være varsomme med sine kunder og kreve mer informasjon enn hva som er generelt sett optimalt eller praktisk nødvendig. Samtidig vil en viss mengde svindel være uunngåelig. Disse kostnadene og usikkerheten ved betaling kan unngås ved å betale med fysisk valuta, eller Bitcoin. 

Nakamoto identifiserte dette behovet for tillit og presenterte Bitcoin som et programmerbart, elektronisk betalingssystem basert på kryptografiske bevis fremfor tillit via en betrodd tredjepart. Transaksjoner som i praksis vil være umulig å reversere, beskytter selgere mot svindel samtidig som deponerings-mekanismer beskytter kjøpere. 

Den tekniske løsningen som Nakamoto foreslo med tanke på dobbeltbruk-problemet, består av en peer-to-peer, distribuert tidsstemplings-server som beregner og gir bevis for den kronologiske rekkefølgen av transaksjoner. Bitcoin-systemet er dermed trygt så lenge pålitelige noder har kontroll over mer CPU-kraft en potensielle grupper med angripende noder. 

Hvordan fungerer bitcoin?

Den amerikanske talkshow verten John Oliver definerte bitcoin, eller kryptovaluta som: «alt du ikke forstår om penger kombinert med alt du ikke forstår om datamaskiner», som er en ganske treffende definisjon.

I praksis har Bitcoin en rekke ulike funksjoner i ulike sammenhenger, utover hva Nakamoto opprinnelig kunne forutse. I varierende grad fungerer Bitcoin som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring.

Enhver definisjon av Bitcoin vil derfor være kontekstavhengig. Denne flertydigheten er stadig en kilde til uenighet og kontroverser. 

En ingeniør ville kanskje definert Bitcoin som «En uendelig,  tidsrespekterende, kryptografisk, konsensusbasert, tilstandsmaskin», eller det vanlige mennesker kaller «magiske internettpenger». Vi foretrekker å definere Bitcoin som en regnskapsbok og et system for å oppdatere denne.

Sende transaksjoner

For å forstå hvordan Bitcoin fungerer er det hensiktsmessig å starte med å forstå hvordan en transaksjon gjennomføres.

For å sende en transaksjon i Bitcoin benytter man en programvare, mobilapp eller nettside. Denne sender en beskjed ut i Bitcoinnettverket. I Bitcoin har alle en full kopi av hele regnskapet. De som mottar transaksjonsbeskjeden oppdaterer sin kopi og sender beskjeden videre.

Validere transaksjonen

Når en aktør i Bitcoin-nettverket mottar en transaksjon, må to ting gjøres før kopien av regnskapet kan oppdateres.

Man må sjekke at beskjeden kom fra riktig person og at den som sendte beskjeden faktisk har dekning for beløpet som ble sendt.

Digital signering

For å sjekke at beskjeden kom fra riktig person benyttes digital signering ved hjelp av det som kalles offentlig nøkkel-kryptografi. Bitcoin kan tenkes på som en nettbank i skyen, med en rekke konti hvor det står bicoin.

For å disponere bitcoin på en slik konto må man ha et passord – en kryptografisk nøkkel – som man bruker til å generere en gyldig signatur. Passordet har den egenskapen at alle kan bruke den offentlige nøkkelen/kontonummeret til å validere at det private passordet ble benyttet til å lage signaturen, uten noen sinne å vite hva det private passordet er.

Det som er viktig å merke seg i denne sammenhengen er at det ikke er noen fysisk person eller juridisk identitet knyttet til valideringen av avsender. Det er kun kontroll over passordet, som gjør at man kan generere gyldige signaturer, som gir tilgang.

Ergo: Det betyr at man mister tilgangen hvis man mister passordet og at andre får tilgang hvis de stjeler det.

Transaksjonskjede

Når man har sjekket at avsenderes signatur er gyldig, må man sjekke at avsender faktisk har de pengene han ønsker å sende. I Bitcoin løses dette ved at alle transaksjoner føres inn i en transaksjonskjede.

Når man sender en bitcoin referer man akkurat hvilken bitcoin man ønsker å sende. En bitcoin er mulig å dele i inntil hundre millioner mindre deler, kalt satoshi, slik at man ikke behøver å referere til en hel bitcoin.

Å være eier av en bitcoin er altså å ha et passord tilhørende en konto som er i enden av en transaksjonskjede – noen har sendt en bitcoin til deg, uten at du har sendt den videre.

Endelig oppgjør med Bitcoin

Utfordringen: Hvordan skape enighet i et desentralisert nettverk med ukjente aktører?

Når man har en transaksjonskjede har man også endelig oppgjør, dersom man har en måte å sortere hendelser i tid. Hvis noen prøver å sende samme Bitcoin til to forskjellige addresser vil den siste av de to transaksjonene avvises. Årsaken er at man ikke lenger befinner seg i enden av transaksjonskjeden.

Å sortere hendelser i tid i et desentralisert nettverk er imidlertid en stor utfordring. Ingen klokker går likt, og man må skape enighet mellom personer som hverken kjenner eller stoler på hverandre.

Utfordringen med å skape slik enighet er det som kalles Byzantinske generalers problem, som lenge var et fundamentalt og uløst problem for desentraliserte systemer.

Uten en løsning kan man sende ut to motstridende transaksjoner som referer samme bitcoin. Disse beskjedene vil igjen nå ulike aktører i nettverket i ulik rekkefølge.

Problemet oppstår hvis det blir uenighet om hvilken av transaksjonene som er den gyldige. Uten en sorteringsløsning vil nettverket derfor bryte sammen.

Løsning: blokkjede med «proof of work»

I november 2008, kom imidlertid den anonyme personen, eller gruppen, Satoshi Nakamoto med en løsning. Ved å benytte «proof of work», populært kalt mining, kom Nakamoto opp med en metode for å skape enighet i et desentralisert nettverk.

Enkelt forklart fungerer løsningen slik at validerte transaksjoner pakkes sammen i noe som kalles blokker. Nye blokker genereres med jevne mellomrom, med referanse tilbake til foregående blokker, slik at de danner en relativ tidsakse.

Innad i en blokk kan det ikke være to transaksjoner som referer samme bitcoin, og dermed er motstridene.

Dersom noen tukler med en gammel transisjon vil blokkjeden brytes og ikke være gyldig lenger. Mange tror at dette er tilstrekkelig for å sikre at systemet skal funger og ingen kan jukse, men det er feil.

Grunnen er at man enkelt kan jukse med an gammel transaksjon, lage en alternativ kjede, presentere den til nettverket og insistere på at det er den alternative kjeden som er riktig.

For å hindre dette må man ha en mekanisme som sikrer enighet om hvilken kjede det er som er den riktige. Man kunne sett for seg at dette ble løst ved en «avstemning» hvor flertallet bestemte.

Problemet er bare at Bitcoin-nettverket er åpent, slik at hvem som helst kan lage millioner av falske brukere og dermed kuppe ethvert valg. Det er dette som omtales som et såkalt Sybil angrep.

Løsningen, som Nakamoto kom opp med, var å benytte «proof of work». Det fungerer slik at det må løses et vanskelig problem før en ny blokk kan legges til i kjeden. Det er lett å verifisere at problemet er løst, men vanskelig  å løse det.

Man kan tenke på det som om det måtte løses en Sudoku hver gang det skulle legges til en blokk. En Sudoku generert på bakgrunn av informasjonen i blokken som legges til, og gjennom referansene bakover, hele blokkjeden.

Hvis det skulle oppstår uenighet om hvilken blokkjede det er som er den riktige i Bitcoin, vil nettverket automatisk velge den der det er løst flest problemer – med andre ord utført mest arbeid.

Ettersom problemet, og dermed løsningene er knyttet direkte til informasjonen i blokkjeden, vil en angriper måtte løse problemene på nytt hvis han skal endre en gammel transaksjon.

Han vil altså måtte jobbe seg baklengs mens alle andre jobber fremover. Skal han da allikevel klare å presentere en ny kjede, med enda flere løste problemer, må han bruke mer ressurser enn hele resten av nettverket til sammen.

Det er denne ressurskostnaden som gjør at ingen til nå har klart å jukse med Bitcoin-blokkjeden, selv om den har vært operasjonell i mer enn 10 år og på det meste var verdt mer enn 300 milliarder dollar.

Bitcoin er teknologien bak blokkjeden

Forklaringen over, av hvordan Bitcoin fungerer, er både for enkel og for vanskelig på en gang. Det kan være vanskelig å virkelig forstå hvordan alle delene henger sammen, særlig hvis dette er første gang man forsøker.

For de fleste er det imidlertid ikke så viktig å kunne redegjøre for akkurat hvordan Bitcoin fungerer. Det viktige å ta med seg fra forklaringen over er at:

1. Man for første gang i menneskets historie har et digitalt regnskap som alle er enige om hva viser, men ingen kontrollerer og som hvem som helst kan benytte.
2. At dette regnskapet holdes sikkert av den ressursinnsatsen som brukes på mining/ «proof of work». Fjerner man miningen, fjerner man også sikkerheten i systemet.
3. At det er bitcoin som er «teknologien» bak blokkjede. Det er ikke noe nytt å kjede data sammen i en blokkjede. Før kalte man det for en kryptografisk lenket liste (linked list). Det nye er hvordan verdiobjektet bitcoin brukes til å motivere «proof of work», som igjen gjør systemet sikkert, selv om det er desentralisert. Nakamotos innovasjon handler altså om spillteori muliggjort av teknologi, snarere enn en teknologi alene.
4. Man må betale transaksjonsavgift i Bitcoin, uansett hva man ønsker å bruke regnskapet i Bitcoin-blokkjeden

Bitcoin som digital eiendom eller gull

I Norge er det ikke vanlig å bruke Bitcoin som et byttemiddel eller en regneenhet. De digitale myntene blir oftere omtalt som finansielle aktiva, altså som eiendeler enkeltpersoner og selskaper besitter for deres spekulative verdi. 

Definisjonen av Bitcoin i denne sammenheng er av stor verdi for investorer, ettersom den vil påvirke myndighetenes reguleringer og tiltak.

Når sjef for MicroStrategy, Michael Saylor, definerer Bitcoin som digital eiendom, “utenfor kontrollen til enkeltpersoner eller organisasjoner”, impliseres det at Bitcoin bør reguleres som eiendom. 

De digitale myntene skapes gjennom mining, påpeker Saylor, og det har aldri har vært en pre-mine eller et innledende tilbud for utdeling av mynter (ICO). Bitcoin er basert på proof-of-work, som ifølge investoren sikrer en «rettferdig fordeling». 

“Eiendom” er en passende metafor i denne sammenheng, i likhet med den mer populære beskrivelsen av Bitcoin som digitalt gull. Knappheten som kjennetegner Bitcoin, og måten Bitcoin kjøpes opp av personer og selskap, åpner for denne definisjonen. 

Metaforer muliggjør flertydige definisjoner. Selv om Saylor og MicroStrategy omtaler Bitcoin med metaforer som eiendom, gir ikke dette nødvendigvis mening i andre sammenhenger. 

Bitcoin som kontanter

I store deler av verden brukes Bitcoin hovedsakelig som et byttemiddel, og som et langsiktig middel for oppbevaring av verdier.

Det mest utviklede økosystemet for bruk av Bitcoin som byttemiddel finnes i Afrika, der over 90 prosent av alle transaksjoner er detaljhandels-overføringer. 

Detaljhandel sikter til salg av varer og tjenester i mindre skala, direkte mellom forbrukere. I den grad Bitcoin brukes som kontanter i dagliglivet, er det rimelig å definere Bitcoin som penger på linje med den norske krona. 

Samtidig utgjør detaljhandel i Afrika en liten andel av det totale volumet av Bitcoin i sirkulasjon. Dermed kan man hevde at Bitcoin sin funksjon som digital gull, eiendom eller annen form for verdioppbevaring i større grad definerer hva Bitcoin er. 

På den andre siden er det uklart hvilke av Bitcoin sine funksjoner som er av størst betydning for mennesker globalt. Den pengemessige verdien av Bitcoin i sirkulasjon tilsier at de digitale myntene først og fremst er en form for aktiva.

Samtidig er det vanskelig å tallfeste verdien av å kunne bruke penger i dagliglivet uten en betrodd tredjepart, nå og i fremtiden. 

Bitcoin som valuta

Metaforer som eiendom, gull og kontanter utelukker ikke definisjonen av Bitcoin som en form for valuta. I praksis fungerer Bitcoin også som en standard eller målenhet for å definere verdien av noe, i likhet med tradisjonelle valuta. Du kan følge Bitcoin kursen her.

Valuta har ingen iboende verdi, og er basert på tillit om at kjøpere og selgere vil akseptere dem som betalingsmiddel. Du står fortsatt fritt til å selge bitcoin til norske kroner ved behov.

Samme prinsipp gjelder Bitcoin, der verdien av de digitale myntene bestemmes av pengemengden, tilbud og etterspørsel, og måles mot varer og tjenester.

Samfunnsøkonomer har lenge hevdet at pengenes viktigste funksjon er å være et byttemiddel for varer og tjenester. Av den grunn, er det ikke overraskende at mange kvier seg for å omtale Bitcoin som penger i tradisjonell forstand. 

I Norge er det antageligvis relativt få som vil akseptere å bli betalt i Bitcoin, i likhet med utenlandske valuta og andre fremmede pengeformer. Likevel blir det feil å si at Bitcoin ikke kan fungere som et byttemiddel, ettersom Bitcoin allerede har denne funksjonen for folk verden over. 

Bitcoin har blitt et alternativ til det tradisjonelle banksystemet, tilgjengelig for alle som har tilgang til internett. Systemet utfordrer vår forståelse av penger og sikkerhet, med nye løsninger og håp. Samtidig besitter Bitcoin egenskaper som skaper debatt og kontroverser. 

Det er verdt å påpeke at fortjeneste knyttet til omsetning av bitcoin er skattepliktig. Det behandles på samme måte som andre verdiobjekter. Kryptografen har skrevet en skatteguide om temaet tidligere.

Fri innovasjon og disposisjon

Bitcoin er det første finanssystemet i historien som alle i verden kan bruke, videreutvikle og bygge på. Åpenhet og tilgjengelighet gjør at utallige ideer kan utprøves, enten disse blir forkastet eller anvendt. Over tid vil fungerende løsninger kunne overleve, mens resten forkastes. 

Åpenhet gjør at hvem som helst kan bruke Bitcoin og få tilgang til grunnleggende finansielle tjenester, inkludert de som i dag utelukkes fra det formelle finansielle systemet.

For øvrig har Bitcoin vist å være spesielt godt egnet som panteobjekt, altså som sikkerhet for finansielle posisjoner og lån av nasjonale valuta. 

Denne åpenheten har ført til at Bitcoin har blitt et robust globalt nettverk. Internett hadde en tilsvarende utvikling de første tiårene, som et åpent nettverk for håndtering av informasjon.

Mange sidestiller derfor de to distribuerte nettverkene, på tross av åpenbare forskjeller. 

Bitcoin som digitalt finansinstrument uten motpartsrisiko

Før bitcoin kunne verdiobjekter kun eksistere digitalt i form av en fordring. Det vil si at noen skylder noen andre noe, slik banken skylder sine kunder sparepengene banken besitter.

Eier du derimot Bitcoin, så er det ingen som skylder deg noe, i likhet med gull og eiendom. 

Bitcoin er en form for penger som man kan oppbevare helt selv, uten å være avhengig av en bank. Fraværet av motpartsrisiko betyr at ingen kan beslaglegge andre Bitcoin ved å legge press på et mellomledd. 

I tillegg er Bitcoin desentralisert og har en bestemt knapphet (deflasjon). Mange som ønsker å investere og spare penger tiltrekkes av disse kvalitetene, i en tid der sentralbankenes pengetrykking har økt dramatisk og bidratt til ugunstig høy inflasjon. 

Åpenheten, tilgjengeligheten og friheten fra motpartsrisiko som kjennetegner Bitcoin, er historisk unike kvaliteter som utfordrer ensidige definisjoner. 

Overføring av penger med Bitcoin

Bitcoin er ikke geografisk betinget som den norske kronen, men en ubetinget digital myntenhet med et integrert globalt oppgjørssystem. Øyeblikkelig grensekryssende betalinger og oppgjør er en fordel for mange, ikke bare i Afrika og andre underutviklede regioner. 

Da krigen i Ukraina brøt ut, ble Bitcoin benyttet for å donere, betale og spare penger mer effektivt enn det som var mulig med tradisjonelle penger.

Det betyr ikke at Bitcoin har iboende altruistiske kvaliteter. Kriminelle nettverk og totalitære stater som Russland har også som kjent dratt nytte av åpenheten som kjennetegner Bitcoin og internett. 

Bitcoin og energibruk

Prisen på de praktiske og sikkerhetsmessige egenskapene til Bitcoin, betales med strøm. Bitcoin-nettverket bruker 80-120 terrawatt-timer strøm i året, altså like mye som Norge (122.20 TWh).

Til sammenligning krever det tradisjonelle banksystemet opptil 50 ganger mer strøm, ifølge en ny rapport som sammenfatter fire års forskning på Bitcoin sin strømbruk. Forsker Michel Khazzaka står bak rapporten, og han foreslår et alternativ til Cambridge Bitcoin Electricity Consumption Index (CBECI).

Mange har vært kritiske til den enorme mengden datakraft, og dermed strøm, som går med for å holde Bitcoin-nettverket sikkert gjennom såkalt mining. Frykten er at det enorme strømforbruket skal føre til økte CO2-utslipp og bidra til global oppvarming. En undersøkelse av Coinshares viste at 74% av verdens Bitcoin mining kommer fra fornybar energi.

Les også: Bitcoin og den misforståtte miljødebatten

Rapporten gikk i dybden på flere aspekter ved Bitcoin-blokkjeden. Blant annet så de på effektivitet, strømforbruk, strømkilder, geografisk spredning og sammensetningen av mining-nettverket.

Bildet nedenfor viser at Kina, USA, Canada, Island, Norge og Sverige, samt Kaukasus-området er blant de største områdene for Bitcoin-mining. Samtidig estimerer CoinShares at hele 60% av all mining foregår i Kina.

Khazzaka tar i betraktning hvor mye strøm produksjon og transport av penger krever, inkludert fysiske banker og infrastruktur. Rapporten tilsier at det globale banksystemet krever opptil 5 000 TWh årlig, 50 ganger mer enn Bitcoin. 

Slike sammenligninger kan implisere at Bitcoin bruker lite strøm, men det er diskutabelt. Debatten om Bitcoin sitt strømforbruk er komplisert og omstridt.

Hvorvidt det er mest problematisk at Norge eller Bitcoin bruker såpass mye strøm, vil det være delte meninger om. 

Oppsummering

Oppsummert kan man definere Bitcoin som et pengebasert nettverk eller et oppgjørssystem. Den unike pengeformen har utviklet seg fra å være en teoretisk idé, til å bli et globalt nettverk eller system som håndterer flere titalls milliarder dollar daglig. 

Denne utviklingen har vært mulig på grunn av nettverks åpenhet og tilgjengelighet, noe som muliggjør fri deltakelse og stadig innovasjon.

Den dramatisk voksende adopsjonen av Bitcoin de siste årene krever at infrastruktur og regulatoriske rammeverk raskt kommer på plass. 

Selv om Bitcoin brukes som et byttemiddel i mange sammenhenger, domineres volumet av Bitcoin i sirkulasjon av institusjonelle investorer som søker en diversifisert portefølje for sparing og spekulasjon. 

Alt tilsier at Bitcoin har kommet for å bli, og at vi fremdeles er i en tidlig fase av utviklingen. Det er allerede tydelig at Bitcoin oppfyller de karakteristiske egenskapene til penger som et byttemiddel, en regneenhet og et verdioppbevaringsmiddel.

Samtidig har Bitcoin egenskaper som gjør det nødvendig å utfordre enkle og entydige definisjoner av penger. 

Relaterte artikler

Hvordan Kjøpe Bitcoin i Norge

Bitcoin White Paper (norsk versjon)

Short Bitcoin – Detaljert Guide

Ressurser:

Bitcoin.org