Bitcoin

Bitcoin er en digital valuta og enhet som ble oppfunnet av én person eller gruppe under pseudonymet Satoshi Nakamoto, først beskrevet i en publikasjon i november 2008. Referanseprogramvaren med åpen kildekode ble utgitt i januar 2009. Transaksjoner sikres med digitale signaturer og behandles via globale datanettverk.

Snarveier

Åpne Snarveier

Bitcoins historie

Bitcoin regnes som den første desentraliserte kryptovalutaen. Satoshi Nakamoto introduserte et nytt konsept som senere skulle ha stor innvirkning på hvordan vi overfører verdier og bokfører digitalt eierskap. De teknologiske detaljene ble fremlagt allerede i 2008, via Nakamoto sitt white paper, enda Bitcoins blokkjede ble lansert året etter.

Tips: Her finner du bonustilbud og tjenester som lar deg tjene gratis bitcoin.

Den første blokken kalles for Genesis (Blokk 0) og ble utvinnet i januar 2009, som igjen markerer starten for Bitcoin sin blokkjede. Selve blokken inkluderte en referanse til en nyhetsartikkel i avisen The Times, hvor følgende beskjed var skrevet inn: “The Times 03/Jan/2009 Chancellor on brink of second bailout for banks“. Beskjeden var ment som et stikk til de internasjonale bankene og det Nakamoto mente var strukturelle svakheter i banksystemet.

En sentral del av Bitcoin er enhetens peer-to-peer nettverk som muliggjør “tillitsløse” digitale transaksjoner. Med andre ord har Bitcoin åpnet døren for overføringer uten behov for en kontrollerende tredjepart. Konseptet gjør det mulig å omgå tradisjonelle aktører innen bank og finans, med de implikasjonene dette medfører.

Det ville fortsatt ta et par år før bitcoin ble kjent for et større publikum. I 2010 ble den første kommersielle transaksjonen foretatt da noen kjøpte pizza for 10 000 BTC. Hensikten var å bevise kryptovalutaens egnethet som betalingsmiddel.

I løpet av de neste få årene ble Bitcoin adoptert i raskt tempo mens verdiene skjøt i været. Siden lanseringen har det blitt foretatt visse endringer i kildekoden, inkludert innføringen av SegWit protokollen i 2017. Det bidro til en vesentlig forbedring av effektiviteten og ved overføringer, samt økt skalerbarhet ved hvor mange transaksjoner som kan håndteres av nettverket til enhver tid.

Bitcoin kan sies å ha sparket i gang en helt ny industri for kryptovaluta. Siden lanseringen har også en rekke kopi prosjekter blitt lansert. Blant de meste kjente er Bitcoin Cash, Bitcoin SV og Bitcoin Gold som alle er ment å “forbedre” den digitale valutaen på en eller annen måte.

Omsetning

Vi har fra tidligere skrevet en detaljert guide om hvordan man går frem for å kjøpe bitcoin i Norge, og hva som kreves for å selge bitcoin. Blant børser og meglere registrert i Norge finner vi blant annet NBX, Sturle Sunde (Bitmynt AS) og Firi. Europeiske selskap kan også omsette bitcoin i Norge, såfremt de overholder kravene om registrering i henhold til EØS avtalen, samt hvitvaskingsregelverket.

Prisen følger forøvrig samme prinsipp som prising på børsen, sammenlignbart med aksjer, forex og andre verdier.

Bitcoin teknologi

Bitcoin refereres gjerne til som den første kryptovalutaen, og den første transaksjonen med Bitcoin ble utført på nyåret i 2009. Kryptovaluta ble lansert i et white paper som het «Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System». Oppbyggingen av denne typen valuta er basert på blokkjeder, mining og desentraliserte nettverk.

I praksis har Bitcoin en rekke ulike funksjoner i ulike sammenhenger, utover hva Nakamoto opprinnelig kunne forutse. I varierende grad fungerer kryptovalutaen som et byttemiddel, en regneenhet og et middel for verdioppbevaring.

1. Transaksjoner

For å sende en transaksjon i Bitcoin benytter man en programvare, mobilapp eller nettside. Denne setter opp transaksjonen som deretter publiseres til nettverket. Via blokkjeden har alle en full kopi av hele regnskapet til enhver tid, derav betegnelsen offentlig blokkjede. De som mottar forespørselen om transaksjonen oppdaterer sin kopi og sender beskjeden videre.

Desentraliseringen av nettverket gjør at flere maskiner er involvert i én transaksjon, med mål om å løse oppgaven. Slik ser det ut i praksis:

2. Validering og signering

Når en aktør i nettverket mottar en transaksjon må to ting gjøres før kopien av regnskapet kan oppdateres. Man må sjekke at beskjeden kom fra riktig person og at den som sendte beskjeden faktisk har dekning for beløpet som ble sendt.

Bitcoin kan tenkes på som en nettbank i skyen, med en rekke konti hvor det står ulike beløp. Som krypteringsmetode ved generering av offentlige nøkler basert på private nøkler benytter Bitcoin det som heter elliptic curve kryptografi (ECC), kombinert med SHA-256 (Secure Hash Algorithm 256).

Selve mekanismen er illustrert i forenklet utgave nedenfor.

For å disponere Bitcoin må man ha 1) et passord og 2) en kryptografisk nøkkel som benyttes for å generere en gyldig digital signatur. Passordet har i denne sammenheng en viktig egenskap. Ved å undersøke den offentlige adressen er det mulig å validere at brukerens private passord ble benytte til å signere transaksjonen. Derimot er det ikke mulig for utenforstående å vite passordet.

3. Blokkjeden

Bitcoin og annen kryptovaluta opereres ved hjelp av et desentralisert nettverk som består av en rekke datamaskiner som er plassert rundt om i verden. Disse danner blokkjeder som Bitcoin opererer på. Ut fra disse kjedene blir det distribuert en hovedbok som er med på å registrere hvilke transaksjoner som blir utført med Bitcoins. Når nye transaksjoner blir lagt til, vil disse bli gruppert sammen. Disse gruppene danner nye blokker som legges til, noe du ser illustrert nedenfor.

Det er nettopp disse blokkjedene som er med på å danne grunnlaget for den avanserte kryptografien som kryptovaluta tar i bruk. Jo flere blokker som finnes i en blokkjede, desto vanskeligere er det for hackere eller andre å komme til og ødelegge kryptovalutaen. Denne formen for utvinning av valutaen kalles for gruvedrift, eller «mining».

Blokkjeden til Bitcoin (eller ledger som det heter på engelsk) er offentlig og tilgjengelig for alle. Den forteller hvilke transaksjoner som har foregått innad i valutaen. Transaksjonshistorikken står i kronologisk rekkefølge.

4. Mining

Når ny kryptovaluta blir skapt kaller vi utvinningen for mining. På norsk refererer man også gjerne til prosessen som digital “gruvedrift”.

Prosessen går ut på å validere, verifisere og bekrefte forskjellige transaksjoner som foregår i et nettverk av blokkjeder. Transaksjonene blir utført og driftet av datamaskiner der selve miningen er en avgjørende komponent for å opprettholde sikkerheten og funksjoner i blokkjeden.

For å kunne utføre og effektivisere en transaksjon legges én transaksjon i en blokk sammen med andre overføringer. De andre transaksjonene velges ut ifra tidsperioden de er blitt utført på. Gruvearbeiderne (minere) konkurrerer deretter om å kunne løse komplekse matematiske algoritmer.

For å gjøre dette benyttes datamaskiner og de matematiske problemene kjent under begrepet PoW, som står for Proof of Work. Når gruvearbeiderne kommer frem til en løsning på problemet blir den nye blokken med transaksjoner lagt til på den eksisterende blokkjeden (som er offentlig).

Gruvearbeiderne som har bidratt til å løse et PoW-problem vil motta en gitt mengde BTC som premie eller “lønn” for arbeidet. Denne prosessen har en svært viktig betyding for utvinning av Bitcoin, blant annet ved å skape et konkurransedyktig miljø og øke sikkerheten til valutaen.

5. White paper

Kryptografen har fra tidligere oversatt Nakamoto sitt opprinnelige Bitcoin white paper til norsk for de som ønsker en mer teknisk og avansert forklaring. Nedenfor kan du lese oversettelsen i sin helhet.

Med white paper menes et dokument der du kan finne tekniske, økonomiske og juridiske elementer ved en ny kryptovaluta. Her finner du blant annet informasjon om prosjektets mål, visjon, teknologi og økonomi og fungerer som en veiledning for investorer som ønsker å investere i valutaen.

Nakamoto sin publikasjon fra 2008 beskriver Bitcoin som et elektronisk system for kontanter, basert på nettbaserte, direkte betalinger fra en part til en annen uten behov for finansiell institusjoner som mellomledd (peer-to-peer). Bitcoin forkortes forøvrig enten som BTC eller XBT. 

6. Double spend (dobbelt bruk)

Dersom en betrodd tredjepart som en bank fortsatt er nødvendig for å unngå dobbeltbruk, vil digitale signaturer ha liten verdi for Bitcoin-nettverket. Nakamoto foreslo en løsning på problemet med dobbel bruk, basert på tidsstempling av transaksjoner gjennom hash-beregninger i en løpende kjede av ‘bevis på arbeid’, eller proof-of-work. 

Den lengste kjeden fungerer som et bevis på rekkefølgen av faktiske transaksjoner, og som et bevis på at kjeden kom fra den største samlingen av CPU-kraft. Så lenge brorparten av CPU-kraften er kontrollert av noder som ikke samarbeider for å angripe nettverket, vil de generere den lengste kjeden og utkonkurrere eventuelle angripere.

A Comprehensive Study of Cryptocurrency Systems

Med andre ord utgjør denne kjeden en historikk som ikke kan endres uten at dette energikrevende arbeidet gjøres på nytt i form av en lengre kjede. En slik omfattende oppgave ville vært praktisk talt umulig slik Bitcoin-nettverket er organisert i dag, og ville krevd en global konspirasjon uten historisk sidestykke. 

I motsetning til det som er vanlig i det tradisjonelle banksystemet, tilsvarer en transaksjon med Bitcoin et direkte oppgjør mellom de involverte partene (peer-to-peer). Bevis på eierskap lagres i personlige digitale lommebøker.

7. Antall enheter

I motsetning til en sentralbank som utsteder ny valuta, blir nye enheter opprettet av datamaskiner som utfører kryptografiske oppgaver, kjent som mining. Det totale antallet er imidlertid begrenset til 21 millioner bitcoin og mesteparten er allerede generert.

Hva brukes Bitcoin til?

Bitcoin fungerer som en vanlig valuta, men den er digital. Du kan bruke enheten akkurat som du ville gjort med vanlig valuta, for eksempel til betalinger, transaksjoner, i investeringer, kjøp av annen valuta og donasjoner.

Betalinger

Først og fremst er Bitcoin laget for å brukes som et betalingsmiddel, på lik linje med all annen valuta. Du kan kjøpe varer og tjenester i en rekke nettbutikker med kryptovaluta. Den økende aksepten av slik valuta gjør at det stadig blir flere og flere fysiske butikker som godtar slik betaling. Det samme gjelder flere bedrifter, som blant andre Microsoft.

Internasjonale transaksjoner

Bitcoin benytter seg ikke av tredjeparter for å regulere transaksjoner. Det innebærer at brukeren kan både sende og motta penger på tvers av landegrenser, uten vesentlige begrensninger.

I tillegg til svært lave kostnader tilknyttet transaksjonene med Bitcoin og annen kryptovaluta vil du dessuten oppleve å motta penger raskere enn ved tradisjonelle valutatransaksjoner.

Investeringer

Det er mange som ser på Bitcoin og øvrig kryptovaluta som digitalt gull. Derfor er det også mange som har kastet seg ut i markedet for investering av slik valuta. Dette har ført til en stor volatilitet hos Bitcoin og prisene for kryptovaluta har dermed også et stort svingningspotensial.

Volatilitet handler om hvor raskt og hvor mye verdien til en kryptovaluta stiger eller svinger innenfor en gitt tidsperiode. Høy volatilitet betyr store endringer og mye uforutsigbarhet. Lav volatilitet betyr at verdien er i jevn endring og forutsigbarheten er større.

Kjøp av annen kryptovaluta

Du kan også bruke Bitcoin som betalingsmiddel for å handle annen kryptovaluta, noe vi har skrevet mer om i en separat artikkel. Ettersom BTC er å regne som en av de grunnleggende digitale valutaene er den tilgjengelig hos tilnærmet alle kryptobørser og vekslingstjenester.

BTC er derfor svært godt egnet til bruk for å diversifisere investeringene dine og porteføljen din.

Donasjoner og veldedighet

På samme måte som man bruker vanlige fysiske penger til å donere til veldedighet, kan man i dag også bruke Bitcoin til dette. Flere og flere veldedige organisasjoner godtar donasjoner i form av krypto.

Sjansespill

Ettersom Bitcoin er et medium som muliggjør overføring av verdier, har bruken økt vesentlig innen spillmarkedet. Særlig i Norge har det blitt et populært betalingsmiddel blant selskaper som tilbyr spillmarkeder i “gråsonen”.

Her finnes det ulike typer såkalte bitcoin casino, inkludert de som kun tilbyr BTC som innskuddsmetode. Andre har spesialisert seg innen sjansespill som avgjøres i henhold til blokkjeden. Det vil si – utfallet av et “veddemål” avgjøres av en tilfeldig tallrekke på blokkjeden.

Fordelene

Den digitale, desentraliserte valutaen har åpenbart kommet for å bli. Helt siden Bitcoin kom på markedet har den blitt møtt med stor interesse, både fra folk med IT-bakgrunn og fra mennesker uten særlig forkunnskap om krypteringsteknologi.

Som første digitale valuta har Bitcoin flere unike egenskaper og fordeler som har bidratt til at veksten vedvarer og at den holder seg aktuell i markedet:

• Desentralisering
• Overføringshastighet
• Anonymitet og personvern
• Geografisk grenseløshet
• Mengde
• Åpen kildekode

Desentralisering

Den kanskje mest fremtredende egenskapen til Bitcoin er at valutaen er desentralisert. Det innebærer at den ikke er tilknyttet noen myndighet, bank eller regjering.

Dette gjør blant annet at det ikke kreves like høye gebyrer knyttet til internasjonale transaksjoner som ved bruk av fysisk valuta. Årsaken er at fordyrende ledd er utelatt. Når det kommer til overføringshastighet, er denne også betydelig raskere enn ved vanlig valuta.

Anonymitet og personvern

Inntil 2013 ble Bitcoin ansett for å være helt anonymt, uten mulighet til å spore transaksjoner eller å identifisere brukerne bak hver konto. Dette endret seg i 2013 da studenten Sarah Meiklejohn utviklet en metode for å spore transaksjoner tilknyttet ulike adresser.

Som forklart i en artikkel hos WIRE, skapte hun såkalte clustere av Bitcoin adresser basert på delte karakteristikker som hun deretter destillerte ved hjelp av nye parametre. Som et resultat var det ikke lenger anonymt å bruke kryptovalutaen.

Det følger fortsatt en viss grad av anonymitet for brukere av Bitcoin. Alle transaksjoner som gjennomføres vil være synlige på blokkjeden. Derimot vil identiteten til den som har sendt inn ordren på transaksjonen være skjult og anonymisert. Derfor sies det gjerne at kryptovalutaen er “pseudonymous”, som er et portmanteau av ordene pseudo og anonymous.

Dette betyr i praksis at alle kan se at Bitcoin blir overført, men ingen kjenner identiteten til den som overfører verdiene. Det er heller ingen som kan vite hvem som er mottaker av transaksjonen. Derfor kan vi si at Bitcoin tilbyr en begrenset grad av personvern og diskresjon, ettersom krypteringsteknologien som er tatt i bruk vanskeliggjør prosessen med å identifisere endeleddene i en transaksjon.

Ingen geografiske grenser

Ettersom Bitcoin og annen kryptovaluta ikke benytter seg av tredjeparter som banker eller andre betalingsløsninger, betyr dette også at landegrenser ikke innebærer hindringer. For deg som forbruker innebærer dette at du raskt og relativt kostnadseffektivt kan overføreverdier på tvers av landegrenser. Internasjonale overføringer vil også gå raskere, ettersom det ikke foreligger behov for vekslingstjenester og andre tidkrevende prosesser underveis.

Mengde

Det er viktig å være klar over at det ikke er laget en uendelig mengde Bitcoin. Totalt vil det kunne utvinnes 21 millioner Bitcoin, noe som vil si at det er et potensiale for deflasjon. At utvinningen er begrenset gjør at verdien til kryptovalutaen opprettholdes, noe som innebærer økte muligheter for prisøkning og dermed avkastning.

Åpen kildekode

Bitcoin benytter en åpen kildekode. Det betyr at kildekoden er tilgjengelig for alle, og at enhver kan bidra til den. Som et resultat har den unik tillit i markedet, samt innad i nettverket, ettersom alle kan inspisere handlinger som gjøres underveis. Slik økes gjennomsiktigheten, sikkerheten og påliteligheten til blokkjeden som Bitcoin opererer på.

Ettersom nettverket er åpent er det enkelt å legge til og utvikle flere unike funksjoner som kan bidra til å styrke kryptovalutaen.

Utfordringer med Bitcoin

Bitcoin har også visse ulemper som er viktige å fremheve. Blant disse er det verdt å nevne følgende:

• Store verdisvingninger
• Manglende regulering
• Potensial for kriminalitet
• Økte transaksjonskostnader
• Miljøpåvirkning

Volatil kurs

Helt siden lanseringen har Bitcoin bitcoin sin kurs vist seg å være svært volatil. Bitcoin har hatt flere veldig dramatiske prissvingninger, noe som gjør den til et risikabelt investeringsobjekt. Verdien kan svinge med over 20 prosent i løpet av svært korte tidsperioder, noe som gjerne skyldes spekulasjon i markedet eller generell markedspanikk.

Svingningene kan føre til betydelige gevinster hvis man er heldig, men kan også potensielt medføre store tap for investorer.

Manglende regulering

I praksis er det ingen tredjeparter, sentrale myndigheter eller regjeringer som kan regulere selve teknologien som underbygger Bitcoin. Dette kan medføre økt risiko for tap, samt økt mulighet for svindel og manipulasjon.

Derimot har myndighetene muligheten til å regulere tilgang og omsetning ved å regulere hvilke aktører som har lov til å mine, omsette eller formidle bitcoin i markedet, for eksempel i Norge.

Kriminalitet

Bitcoin har vært brukt i ulovlig virksomhet som blant annet hvitvasking og øvrig kriminalitet Dette har naturlig nok ført til bekymring fra myndighetene også her i Norge.

Blant de myndighetsorganene som har hatt økt fokus på Bitcoin er Økokrim. Her er et eksempel hvor de etterlyser informasjon om en spesifikk adresse knyttet til ulovlig virksomhet.

Transaksjonskostnader

I takt med økt adoptering har den også støtt på problemer med skalering grunnet et økende antall transaksjoner.

Dette har gjort at transaksjonskostnader har økt og at behandlingstiden for å gjennomføre transaksjoner har blitt lengre. Utviklingen har ført til spekulasjoner omkring kryptovalutaens evne til å overleve i markedet.

Miljøpåvirkning

Etterspørselen etter kryptovaluta har de siste årene skutt i været, og en følge av dette er økt gruvedrift og energiforbruk. Utvinning av kryptovaluta kreverstore mengder energi, fordi mining innebærer utstrakt bruk av svært mange datamaskiner verden over.

Større energiforbruk medfører gjerne økt bruk av fossilt brensel, og med det også økt påkjenning på klima og miljø. Dette har gjort at Bitcoin, samt annen kryptovaluta, har fått kritikk for å være lite bærekraftig.

I en artikkel fra 2019 påpekte vi derimot at Bitcoin allerede har adoptert fornybar energi som utvinningsmetode og at denne utgjør en stor andel av kraftbruken, nærmere bestemt 74 prosent.

Bitcoin sin fremtid

Det er knyttet stor spenning til Bitcoins framtidige utvikling. Mange ser på BTC som en framtidig standard for digitale valutaer, mens andre stiller seg skeptiske til hvor levedyktig denne kryptoenheten egentlig er. Investorer diskuterer flere ulike scenarier, både positive og negative:

• Adopsjon
• Institusjonell investering
• Regulatorisk press
• Teknologiske framskritt

Adopsjon

Noen eksperter mener at Bitcoin vil oppnå en langt større adopsjon i fremtiden. Med adopsjon refereres det til utbredelse og aksept av kryptovaluta, da særlig som betalingsmiddel eller investeringsobjekt. For kryptovaluta som Bitcoin handler dette også om hvor villige mennesker, bedrifter og organisasjoner er til å ta i bruk og akseptere kryptovaluta som betalingsmiddel.

Mange tror at den økte bevisstheten rundt for eksempel Bitcoin vil medføre at digital valuta vil erstatte store deler av den tradisjonelle valutaen. Dette skyldes blant annet fordelene med en desentralisert valuta.

Institusjonell investering

Det er også økende interesse for Bitcoin som investeringsobjekt. Dersom denne trenden vedvarer, vil dette gi et økt press på etterspørselen, noe som igjen vil medføre økte priser og større potensiale for svingninger i verdi. Nylig godkjente SEC lanseringen av Bitcoin ETF-er, noe som har åpnet døren for pensjonssparere og institusjonelle investorer.

Her er det muligheter for at institusjonelle investorer kan bidra til stabilisering av markedet, og dermed redusere svingningene. Dette vil på sikt også kunne være med på å redusere risikoen for tap.

Regulatorisk press

Mange eksperter på kryptovaluta ser også for seg økende press fra myndigheter verden over om strengere regulering av markedet. Økt regulering vil medføre begrensninger i den frie bruken av kryptovaluta og dermed også adopsjonen av Bitcoin.

Regulatoriske endringer vil påvirke prisen på valutaen og verdien av den. Strengere reguleringer vil også kunne ha innvirkning på internasjonale investeringer.

Teknologiske fremskritt

Det kommer stadig nye teknologiske fremskritt som gjør at krypteringsteknologien og blokkjedeteknologien utvikles og forbedres. Slik sett er det naturlig å tenke seg at Bitcoin i fremtiden både vil kunne produseres mer miljøvennlig og med forbedret effektivitet.

Teknologien som ligger til grunn har gitt grunnlag for utvikling av flere nye forretningsmodeller. At Bitcoin er en desentralisert digital valuta anses av mange bedrifter som et fortrinn, forutsatt at man har den nødvendige infrastrukturen på plass.

Oppsummering

• Bitcoin kan sies å være verdens første kryptovaluta.
• Nettverket er basert på en database kjent som en blokkjede. Den er åpent distribuert blant datamaskiner over hele verden.
• Databasen administreres i fellesskap av deltakerne i et nettverk der alle transaksjoner registreres og blir offentliggjort.
• Kryptografiske teknikker sikrer at den respektive eieren kan utføre gyldige transaksjoner og at pengeenheter ikke kan brukes dobbelt.
• Skaper: Satoshi Nakamoto
• Lanseringsdato: 3. januar 2009
• Maks sirkulasjon: 21 millioner BTC
• Algoritme: SHA-256
• Gjennomsnittlig blokktid: 10 minutter
• Halveringstidspunkt: 210 000 blokker
• Original blokkpremie: 50 BTC
• Blokkpremie i dag: 6,25 BTC
• Nettside: https://bitcoin.org/en/

Mer om temaet

Hvordan Kjøpe Bitcoin i Norge

Hvordan Selge Bitcoin til NOK

Betale med Bitcoin