Hvordan Mine Bitcoin?
En detaljert guide til å mine bitcoin, forklart på en enkel måte.
Lars Gundersen
19,april 2024
Bitcoin mining er en prosess der nye enheter utstedes og legges til på blokkjeden. Via mining bidrar deltakerne til å sikre nettverket, samtidig som de verifiserer og validerer transaksjoner på blokkjeden.
Jobben utføres i dag ved hjelp av spesialisert maskinvare kalt ASIC (application-specific integrated circuit), optimalisert for å løse komplekse aritmetiske kalkuleringer på kortest mulig tid og til lavest mulig kostnad, målt etter energiforbruk.
➤ Les også: Slik får du 250 kroner i gratis bitcoin
Kalkuleringene utføres basert på bitcoin sin krypteringsstandard, kalt SHA-256. Hensikten ved å mine bitcoin er å motta en blokkbelønning, i form av nye bitcoin som legges til blokkjeden, pluss transaksjonsgebyrer.
Snarveier
Mange kaster seg inn i bitcoin mining i håp om å vinne jackpotten. Historier som den nedenfor viser at det fortsatt er teknisk mulig å vinne en blokk, enda sannsynligheten er forsvinnende liten.
I 2022 klarte en solo-miner å løse en blokk med en rigg som leverte kun 13 Th/s. Han kunne dermed inkassere en utbetaling verdt nærmere 2,5 millioner kroner på det tidspunktet i form av 6,25 BTC. Nedenfor ser du et skjermbilde av beskjeden han fikk da belønningen ankom.
Vi vil ikke gå for dypt inn på de rent tekniske aspektene, gitt at vi allerede har omtalt teknologien som underbygger bitcoin i en separat artikkel, med uvurderlig hjelp fra Torkel Rogstad.
Det er viktig å nevne at vanskelighetsgraden for å mine bitcoin har økt eksepsjonelt de siste årene og at det nå kreves avansert utstyr for å kunne motta en betydningsfull avkastning. Når det er sagt: Bitcoin mining er fortsatt åpent for alle som vil prøve det, enda sannsynligheten for å vinne blokkbelønninger på egenhånd er neglisjerbar.
Kan man fortsatt mine bitcoin med profitt?
Sannheten er at det er ekstremt vanskelig å tjene penger på bitcoin mining som nybegynner. Vanskelighetsgraden og investeringskravet har økt markant kun i løpet av de siste par årene og bransjen domineres i dag av børsnoterte selskaper og såkalte mining-pools.
Det enkleste for nybegynnere er derfor å handle kryptovalutaen direkte på egenhånd fremfor å mine. Vi har skrevet en egen guide til hvordan man kjøper bitcoin som nybegynner, for de som ønsker flere detaljer.
For å illustrere vanskelighetsgraden. For øyeblikket er den totale hashraten til bitcoin cirka 630 000 000 TH/s. La oss si at vi investerer i en helt ny Bitmain mining rigg som kalkulerer 234 TH/s. Den koster cirka 45 000 kroner.
Med et enkelt regnestykke kan vi finne sannsynligheten for å løse én blokk, noe som skjer hvert 10 minutt.
234 Terahash per sekund / 630 000 000 = 0,000000371428571 sjanse for å løse én blokk, i desimaler.
Oversatt til prosenter (sannsynlighet) betyr det at du har en 0,0000371428571 prosent sjanse for å løse hver blokk (gitt at vanskelighetsgraden forblir uendret).
Det mines forøvrig én blokk hvert tiende minutt, som betyr at det løses omtrent 52 595 blokker årlig.
Hvem som løser en blokk er tilfeldig og vinnersjansen er kun en funksjon av tid og hvilken andel datakraft du besitter sammenlignet med det totale kalkuleringsbidraget. Det kan sammenlignes med å kaste en terning et uendelig antall ganger og sannsynligheten for å treffe tallet 6. Over tid vil sannsynligheten tilsvare 1/6 eller 16,6 prosent.
Kapitalintensivt
Som du vil se er bitcoin mining såpass kapitalintensivt at det er utfordrende for nybegynnere å sette i gang. For å illustrere poenget, ta en titt på tabellen nedenfor. Merk at tabellen representerer en grov beregning som inkluderer både maskinvarekostnad, strøm og vedlikehold.
Riggen ovenfor koster 45 000 kroner, og har en kalkuleringskraft på 234 TH/s. Det gir en kostpris på cirka 192 kroner per TH/s.
Nedenfor har vi økt summen til 235 kr per TH/s for å illustrere merkostnadene som følger med bitcoin mining. Ettersom strømprisene varierer er det umulig å gi noe fast svar på kostnaden, utenom estimater.
| Antall maskiner (ASIC) | Hashrate (TH/s) | Kapitalbehov |
|---|---|---|
| 5 | 600 | kr 141 000 |
| 10 | 1,200 | kr 282 000 |
| 20 | 2,400 | kr 564 000 |
| 50 | 6,000 | kr 1 410 000 |
| 100 | 12,000 | kr 2 820 000 |
| 500 | 60,000 | kr 14 100 000 |
| 1,000 | 120,000 | kr 28 200 000 |
| 5,000 | 600,000 | kr 141 000 000 |
For å sette det i perspektiv vil du med 6000 TH/s kontrollere cirka 0,1 prosent av markedets totale datakraft, basert på nåværende nivåer. Du finner en oversikt her over gjeldende hashrate for bitcoin.
Medregnet sannsynligheten for å løse en blokk vil du i snitt tjene 52,59 bitcoin per år, basert på antallet blokker som genereres. Det tilsvarer en inntekt på kr 36 816 500, eller 26,11 prosent av kostnadene basert på dagens pris (700 000 per BTC).
Mining-riggene er riktignok en sunk cost, som skrives ned i verdi over tid. Faste kostnadener vil inkluderer utlegg til strøm, vedlikehold som ved bytte av vifter og rengjøring av maskiner.
En kompliserende faktor er at norske myndigheter planlegger å forby krypto mining, da de mener det sløser med energiressurser.
Debatten har rast etter det kom frem at bitcoin mining i nord Norge bruker nesten like mye energi som Lofoten. Det førte blant annet til at partiet Rødt gikk ut med krav om et nasjonalt forbud.
Hva er bitcoin mining?
Mining kan på norsk best oversettes til elektronisk “gruvedrift” eller utvinning av bitcoin. Det er metoden som benyttes for utstedelsen av nye bitcoin, samt verifisering av transaksjoner på blokkjeden.
Det innebærer bruken av rå datakraft for å løse komplekse matematiske utfordringer der målet er å løse (vinne) en blokkbelønning (kalt block reward) på engelsk. Belønningene er ment å gi et insentiv til deltakelse i kampen om å vedlikeholde nettverket, gitt at det kan medføre vesentlige energikostnader.
Historie
Bitcoin mining er basert på konseptet proof-of-work, introdusert av Satoshi Nakamoto i 2008. Det er ensbetydende med at minere må løse oppgaver for å validere, samt godkjenne transaksjoner på nettverket. I begynnelsen var det enkelt å mine bitcoin og man kunne tjene et høyt antall BTC kun ved hjelp av én enkel CPU.
De siste årene har konkurransen økt markant med introduksjon av nye spesialiserte mining-rigger, utviklet kun for å mine bitcoin eller øvrige kryptovaluta.
Antall og vanskelighetsgrad
Så langt har nærmere 90 prosent av maksantallet med bitcoin blitt minet, så vanskelighetsgraden vil derfor øke markant i løpet av de neste tiårene. Det samme gjelder bruken av energi som kreves for å løse de aritmetiske kalkuleringene.
Begrensningen på antall bitcoin er viktig å fremheve fordi det påvirker økonomien bak mining-systemet. Kildekoden dikterer at antallet som utbetales per blokk vil halveres, basert på hvor mange blokker som er utvinnet. Dette kalles for en bitcoin halvering og den inntreffer hver gang det er minet omtrent 210 000 blokker. Hver blokk mines cirka hvert 10 minutt.
For eksempel vil den neste halveringen inntreffe denne måneden når antallet blokker treffer 700 000. Da reduseres mining rewards fra 6,25 BTC til 3,125 BTC per blokk, som betyr at de som miner bitcoin får mindre utbetalt per blokk. Dette har en vesentlig innvirkning på økonomien til de som utvinner kryptovalutaen, gitt at de er avhengige av å selge belønningene i det åpne markedet for å finansiere driftskostnadene sine.
Hash rate
Vanskelighetsgraden påvirkes av gjeldende hash-rate, et 64-siffer langt hexadesimaltall. Når en transaksjon utføres på bitcoins blokkjede vil den tildeles et tilfeldig tall, noe som kan se slik ut:
000000000014d7289d08dan265835e99dff111af46a2a6c106a5f1b79a4ce13e
Utfordringen er at det tar lang tid å løse krypteringen til ulike hexadesimaler. Derfor blir det en konkurranse om å løse problemet først for å motta blokkbelønning. Det er årsaken til at det er en konstant kamp mellom bitcoin minere om å få tak i best mulig utstyr, samt tilgang til kunstig lave energikostnader.
Eksempel: Vanskelighetsgraden for å mine en blokk oppgis gjerne i det som kalles for en target hash, som igjen er nummeret man forsøker å finne ved mining. Nummeret er en såkalt hash, som igjen er konvertert til et desimal, fra et heksadesimal.
La oss si at blokk (650,978) har et hash tilsvarende: 00000000000000000004b743c15eb69c3a5e11fcecc3ccb1eb0115e87c902a
Løsningen for “hashet” kan se slik ut: 0x23a689
Dette nummeret representerer igjen vanskelighetsgraden: 0…00000x23a68900000…0. Målet ved bitcoin mining er å kalkulere et nummer som er likt eller mindre enn tallet oppgitt ovenfor.
Hva er jobben til en miner?
Ved å mine bitcoin bidrar du til å løse følgende oppgaver.
Sikre nettverket
POW (proof-of-work) gjør at minere må bruke energi for å løse de kryptografiske oppgavene som sikrer nettverket. De høye kostnadene assosiert med mining gjør det tilnærmet umulig for angripere å endre på blokkjeden, for eksempel ved å reversere tidligere transaksjoner. Det høye energiforbruket fungerer derfor som en sikkerhetventil mot misbruk ved å fjerne det økonomiske insentivet til de som ønsker å angripe nettverket.
Kostnadene for å mine én blokk måles i det som kalles for en hash-rate. Det er hva det ville kostet en angriper å ta over nettverket for å reversere transaksjoner. Den høye prislappen betyr at angripere ikke vil ha noe å tjene ved å reversere transaksjoner, ettersom de vil måtte betale mer enn hva de eventuelt kan tjene.
Skape nye BTC
Bitcoin minere spiller en kritisk rolle når det kommer til utstedelsen av nye enheter (BTC). Det gjøres via noe som kalles for block rewards (blokkbelønninger). Skaperen av bitcoin, Satoshi Nakamoto, kodet inn en mekanisme som bestemmer hvor mange nye BTC som utstedes per blokk, inkludert størrelsen på fremtidige utbetalinger.
Blokkbelønningene er viktige fordi antallet bitcoin som noen gang vil eksistere er begrenset til maks 21 millioner.
Per 2024 har omtrent 19,5 millioner bitcoin blitt minet og du finner en oppdatert oversikt hos Statista. Basert på dagens energibruk estimeres det at den siste utvinningen av BTC vil inntreffe et sted omkring år 2135, enda det kan endre seg raskt med teknologisk innovasjon, slik som mining via quantum-datamaskiner.
Belønningen utbetales i to deler: Når en blokk blir løst vil utvinneren som vant kampen motta et forhåndsbestemt antall BTC, pluss deler av transaksjonsgebyrene.
Blokkbelønningene er viktige for minere, fordi de selges i det åpne markedet for å finansiere driftskostnader. Det finnes i dag profesjonelle, børsnoterte selskaper som spesialiserer seg på å mine bitcoin, med store investeringer i programvareutvikling og utstyr.
Validere transaksjoner
En annen viktig rolle er validering av transaksjoner. Når bitcoin overføres fra én adresse til en annen vil transaksjonen publiseres på den offentlige blokkjeden til hele nettverket. Når bitcoin minere løser en ny blokk vil flest mulig transaksjoner inkluderes.
Det er nemlig en begrensning på hvor mange transaksjoner som kan få plass i én og samme blokk, noe som fører til at det skapes en venteliste kalt mempool i de tider hvor nettverket er høyt belastet.
Èn spesiell ting med proof-of-work mining er at enhver ny transaksjon er bundet til den foregående. Derav navnet blokkjede. Det skapes en kjede av blokker ettersom bitcoin minere løser nye oppgaver og bygger på kjeden av transaksjoner. Fordelen er at enhver person kan inspisere og validere at transaksjonen er gyldig. Det vil si at beløpet ikke er benyttet 2 ganger, via en såkalt double-spend.
Hvordan mine bitcoin?
Å mine bitcoin er ingen enkel jobb. Det krever et kontinuerlig fokus på en rekke parametre, inkludert strømprisen, vanskelighetsgraden og ikke minst, prisen til bitcoin. I tillegg må du vedlikeholde maskinvaren, noe som inkluderer å fjerne støv, rense vifter og bytte deler som bryter sammen.
For å mine bitcoin må du ha tilgang til:
- Billig energi.
- Riktig maskinvare.
- Nok rom til å huse mining-riggen.
- Tilstrekkelig ventilasjon for nedkjøling.
2. Beregn kostnadene
Før du betaler for maskinvare må du kalkulere kostnadene dine og hvorvidt du bruker mer på strøm enn du forventer å få tilbake. Som nevnt tidligere vil det koste penger i form av energibruk når du forsøker å løse de aritmetiske oppgavene knyttet til hver bitcoin blokk. De største kostnadene forbindes med nedkjøling og den konstante bruken av vifter.
Profitabiliteten avhenger i stor grad av hva du betaler for strømmen der du bor. Dette er årsaken til at bitcoin mining gjerne legges til fattigere land, slik som Iran, Kazakhstan og utvalgte provinser i Kina hvor strømprisene er svært lave sammenlignet med her i vesten.
For å beregne kostnader kan du benytte hashing-funksjonen, multiplisert med hva din strømleverandør krever betalt per kw/t. Her følger et eksempel:
Kostnaden for å mine bitcoin er en funksjon av flere variabler:
- Effektiviteten. Måles i watt per terahash. Altså, hvor mange unike beregninger klarer maskinen din å utføre per watt som benyttes.
- Hastighet. Hvor mange kalkuleringer klarer maskinen å utføre per sekund, målt etter terahash (en trillion hash per sekund).
- Strømkostnad. Hvor mye strøm vil kreves for å kalkulere én bitcoin blokk.
Et forenklet regnestykke tilsier at vi multipliserer strømprisen med hvor mye energi som kreves for å mine én bitcoin, basert på gjeldende markedsforhold. Deretter må du inkludere kostnaden for maskinvaren for å se hvor lang tid det tar å betale ned investeringen. Husk at maskinvare vil falle i pris over tid, gitt at det stadig lanseres nye modeller med forbedret ytelse.
3. Velg maskinvare
For å mine bitcoin trenger du en spesifikk type maskinvare. Den er spesialutviklet for å løse matematiske oppgaver basert på SHA-248. De fleste nybegynnere forsøker å bruke sin egen datamaskin, enten ved hjelp av det innebygde minnekortet eller mikroprosessoren. Det er ikke lenger mulig å konkurrere med profesjonelle minere med et slik oppsett og man er derfor avhengig av eget spesialisert utstyr.
Dette bør du vite.
- Det koster mye penger innledningsvis å investere i en mining-rigg.
- Maskinvaren kan i visse tilfeller benyttes for å mine andre typer kryptovaluta.
- Stadig nye modeller lanseres, som gjør de tidligere versjonene verdiløse.
- Forvent å bruke minst 150 til 200 000 kroner på utstyr til å begynne med.
ASIC
Per dags dato gjøres nesten all bitcoin mining ved hjelp av en ASIC-miner, forkortet fra application-specific integrated circuit. Det kan best sammenlignes med en type maskinvare som er spesialisert på kun én oppgave, og i dette tilfellet å løse matematiske oppgaver på bitcoin sin blokkjede.
Der en vanlig datamaskin har en rekke funksjoner inkludert minne for grafikk og behandling av ulike typer informasjon vil en ASIC maskinvare være fullt fokusert på den ene oppgaven.
ASIC-minere kjennetegnes ved at de bruker mindre energi samtidig som de løser oppgaver raskere. For å sette det i perspektiv vil de raskeste maskinene kunne løse opptil 234 terahashes, som er helt vanvittig raskt sammenlignet med en ordinær GPU eller CPU.
GPU miner
Fra tidligere var det mer vanlig å bruke en GPU (graphic processing unit) for å mine bitcoin. På norsk kalles det for et grafikkort, og en GPU miner vil i mange tilfeller se ut som en ordinær datamaskin, med den forskjell at den har flere grafikkort koblet sammen enn det som er vanlig. Det gjør den mer effektiv enn ordinære CPU minere, gitt at den kan kombinere all datakraften til den samme oppgaven.
GPU-enheter er mer komplekse enn ASIC og krever mer vedlikehold. Du finner en mer detaljert sammenligning av de to versjonene her. Fordelen med å investere i en GPU maskinvare er at det også kan brukes til å mine andre kryptovaluta utenom bitcoin.
En GPU enhet er ikke spesielt utviklet eller konfigurert for å mine kryptovaluta som bitcoin (til forskjell fra ASIC). De benyttes innen en rekke andre industrier og områder, slik som videospill og grafisk design. En fordel er at de er relativt billige å sette opp sammenlignet med en ASIC-rigg.
CPU miner
CPU (central processing unit) er bedre kjent som minnekort på norsk og var den første typen som ble benyttet for mining. Omtrent alle datamaskiner med en CPU kan mine én eller flere typer kryptovaluta, enda de er svært inneffektive. Når bitcoin først ble lansert holdt det å bruke en CPU. Amatører kunne mine et større antall bitcoin relativt enkelt ved å koble opp en Windows PC til blokkjeden.
I dag regnes CPU minere som en utdatert metode for å mine bitcoin, inkludert andre typer krypto. De har ikke nok datakraft sett opp mot energien det krever for å løse de matematiske oppgavene.
3. Bestem hvor du vil mine
Bitcoin mining er en energikrevende industri, noe som igjen genererer intens varme. Derfor brukes det vifter for å kjøle ned riggene slik at komponentene ikke overopphetes.
Det anbefales ikke å sette opp kompliserte mining rigger hjemme, grunnet brannfaren. Et ideelt sted har god ventilasjon med frisk luft som kan kjøle ned instrumentene. Du vil også trenge god plass, slik at mining-utstyret kan spres ut med tilstrekkelig avstand. Jo nærmere hver enhet står mot hverandre, jo mer varme vil genereres.
En ideell løsning er å sette opp et skur eller å mine bitcoin i garasjen hjemme, hvis den er avskåret fra hovedboligen. Forutsetningen er at du kan føre frisk luft inn ved hjelp av egen ventilasjon. Husk at mining rigger også krever en del vedlikehold, samt at de må beskyttes fra støv som kan skade utstyret.
Vanlige spørsmål og svar
Er det lov å mine bitcoin i Norge?
Det er lovlig å mine bitcoin i Norge, hvertfall inntil videre. Regjeringen har varslet at de planlegger å forby krypto mining via datasentre, men det skal i prinsippet ikke påvirke de som ønsker å mine bitcoin i privat regi.
Hvor mye koster det å mine bitcoin?
Kostnaden for å mine bitcoin varierer avhengig av strømprisen der du bor, effektiviteten til riggen du bruker, investeringskostnaden for maskinvare og hvor lang tid det tar å løse én blokk. Forvent å investere minst 150 000 kroner for å ha en sjanse til å mine én bitcoin over en 3 årig periode.
Hvilken mining rigg er best?
Den beste metoden for å mine bitcoin er å bruke en ASIC-rigg (application-specific integrated circuit). Dette er maskiner spesialisert på å løse aritmetiske kalkuleringer på raskest mulig tid, som igjen øker sannsynligheten for å løse én blokk. To kjente leverandører er Bitmain og AntMiner.
Forskjellige typer bitcoin mining
Solo
Solo mining er den originale metoden for å utvinne bitcoin. Typisk ville amatører kjøre mining programvare på datamaskinen sin hvor de benyttet grafikkortet for å mine bitcoin eller andre typer kryptovaluta.
Dette fungerte i en kortere periode ettersom det var langt mindre konkurranse og vanskelighetsgrad for å løse blokker via POW. I dag er det tilnærmet umulig å mine med denne metoden.
“Mining Pools”
Mining pools lar individer kombinere datakraften sin kollektivt for å utvinne kryptovaluta. Hensikten er å øke sannsynligheten for å løse nye blokker ved å øke den totale kapasiten for beregninger. Et eksempel er verdens største mining pool for bitcoin, kalt Foundry USA som for øyeblikket har en markedsandel på cirka 26 prosent, målt etter hashrate.
Hensikten med å bruke et mining pool er å få en mer stabil avkastning, målt etter hva man bidrar. Som nevnt innledningsvis er sannsynligheten for å vinne én bitcoin blokk forsvinnende liten når man miner på egenhånd med en liten rigg. Ved å delta i et pool vil man motta en utbetaling som er proporsjonal med ens eget bidrag.
Basert på Foundry USA sitt bidrag vil sannsynligheten for å vinne én blokk tilsvare omkring 25 prosent, over tid. Med andre ord vinner de hver fjerde blokk.
Utbetalingen din vil dermed utgjøre den prosentandelen du bidrar til et pool, med egen maskinvare. Som du ser blir utbetalingen vesentlig lavere enn hvis du løser blokken på egenhånd. Derimot kan et mining pool tilby en langt mer stabil og forutsigbar avkastning.
Ulempen med mining pools er at de krever betalt for å delta og at det finnes en del uredelige aktører i markedet som misbruker posisjonen sin.
Cloud Mining
Cloud mining er det siste alternativet (og noe vi fraråder). Dette er selskaper som “leier ut” datakraft til brukere via egne ASICs. Fordelen er at man slipper å investere i egen maskinvare. Derimot koster det mye penger å leie, med historisk dårlig avkastning.
Et langt bedre alternativ er å investere i én eller flere ASICs og deretter delta i et pool for bitcoin mining.
Oppsummert
Kort oppsummert kan vi si at bitcoin mining har som mål å:
- Validere transaksjoner, samt forhindre dobbelbruk (double spend).
- Sikre nettverkets integritet ved å forhindre reversering av transaksjoner.
- Gi et økonomisk insentiv for vedlikehold av nettverket.
- Sikre desentralisering ved at flere konkurrerer om å løse oppgavene.
Har vi glemt noe? Vi verdsetter tilbakemeldinger fra leserne våre.
