Vanlige kryptobegreper forklart på en enkel måte

Vi hører til stadighet ord som NFT, smartkontrakter og blokkjede i media og de færreste kjenner særlig godt til hvordan det fungerer.

Interessen for krypto har økt markant de siste årene, der spesielt crypto casino i Norge har sett en markant stigning. Kryptovalutaer som Solana har introdusert raskere og billigere transaksjoner, mens XRP har gått inn for å endre måten banker og finanstinstitusjoner kommuniserer med hverandre.

Her går vi gjennom noen av de viktigste begrepene innen kryptovaluta. Forklaringene er korte, konsise og skrevet med et skoleperspektiv, slik at også unge lesere kan henge med.

Hensikten er at du som leser skal kunne enklere forstå hvordan kryptovaluta fungerer i praksis.

Hva er kryptovaluta?

Enkelt sagt er kryptovaluta digitale mynter som kun eksisterer på internett. De bygger på kryptering, som er hemmelig skriving, for å sikre overføringer og lagring uten hjelp fra banker. Mange har hørt om Bitcoin, men det finnes tusenvis av andre «coins» og «tokens» med ulike formål.

Felles for dem er at eierskap registreres på en offentlig, delt database kalt blokkjeden. Når noen sender en mynt, oppdateres alle kopiene av databasen nesten samtidig, og alle kan kontrollere at overføringen var gyldig. Derfor kan man stole på tallene uten en mellommann.

Verdien bestemmes av hva folk er villige til å betale, akkurat som på et bruktmarked. Kursen kan svinge kraftig fordi markedet fortsatt er lite sammenlignet med tradisjonelle penger.

Noen prosjekter prøver også å gi stemmerett, eller rett og slett rabatter til brukerne sine. For nybegynnere er det lurt å se på kryptovaluta som en blanding av teknologi og investering, ikke som et garantert lodd til rask rikdom. Å forstå grunnprinsippene gjør resten av begrepene åpenbart lettere.

Nøkkelbegreper: Blockchain, Wallet og Nøkkel

Begrepet «blockchain» dukker opp i nesten alle samtaler om krypto. En blokkjede er rett og slett en lang kjede av datapakker, eller blokker, som ligger etter hverandre i kronologisk rekkefølge.

Hver nye blokk inneholder et tydelig fingeravtrykk fra den forrige, slik at ingen kan endre gamle data uten å bryte hele lenken. Det er litt som en historiebok der hvert kapittel starter med en oppsummering av alle tidligere kapitler. Neste ord på listen er «wallet».

En kryptolommebok er ikke som en lærpung i lomma, men et dataprogram som lagrer private og offentlige nøkler. Den offentlige nøkkelen er adressen som andre sender mynter til, mens den private nøkkelen fungerer som hemmelig passord. Mister man den private nøkkelen, mister man også tilgangen til myntene. Derfor anbefales det å lage sikkerhetskopier, gjerne på papir eller en minnepenn uten nett. Til sammen gjør blockchain og nøkler det mulig å eie verdier direkte, helt uten bankkontor.

Handelsspråk: Børs, Markedsordre og Likviditet

Kryptovaluta kjøpes og selges som oftest på en «exchange», altså en kryptobørs.

Børsen samler kjøpere og selgere på ett sted og viser sanntidspriser i en ordrebok. Når en pris i kjøpskolonnen matcher en pris i salgskolonnen, blir handelen gjennomført automatisk. I ordreboken finner man også begrepet «markedsordre». Det betyr ganske enkelt at brukeren aksepterer beste tilgjengelige pris akkurat nå.

Alternativet er en «limitordre», der man selv angir ønsket pris og venter til noen aksepterer tilbudet. Likviditet er et annet ord som ofte skaper forvirring. Høy likviditet betyr at det finnes mange kjøpere og selgere, så store handler påvirker ikke kursen så mye. Lav likviditet kan gi store hopp opp eller ned, fordi et par kjøp eller salg får større effekt. Robotprogrammer kalt «market makers» hjelper også til med å holde prisene stabile. For folk som planlegger å handle regelmessig, er det derfor lurt å velge en børs med god likviditet og tydelige gebyrer, slik at kostnadene blir forutsigbare. Dette gir bedre nattesøvn og færre overraskelser.

Avanserte uttrykk: DeFi, NFT og Smartkontrakt

Når grunnmurene er på plass, møter man raskt forkortelsen DeFi, som står for «desentralisert finans». I DeFi brukes smarte kontrakter for å lage banker, børser og sparekontoer som bare finnes som kode på blokkjeden. Ingen sjefer sitter med nøklene; reglene håndheves automatisk av programvaren. Et annet populært begrep er NFT, som betyr «non-fungible token».

I motsetning til Bitcoin, der hver mynt er lik, representerer en NFT noe unikt, som et digitalt samlekort eller et bilde. Eierskapet kan spores åpent, og kunstnere får ofte royalties hver gang tokenet bytter eier. Under panseret ligger teknologien «smartkontrakt».

En smartkontrakt er et lite dataprogram som lagres på blokkjeden og kjører når forhåndsdefinerte vilkår er oppfylt. Tenk på det som en salgsautomat: Legg inn en mynt, og maskinen gir ut en brus uten menneskelig hjelp. Ved å kombinere smartkontrakter med DeFi og NFT bygges et økosystem der folk kan låne penger, handle gjenstander og støtte kunst direkte, uten mellommenn.