Hva er aksjer?

Når du handler aksjer blir du medeier i selskapet du investerer i, kalt en aksjonær. Eierskap av aksjer gir deg rett til en andel av selskapets verdier og, i mange tilfeller, overskudd i form av et aksjeutbytte.

Selskaper bruker aksjer som en metode for å hente inn kapital. Fremfor å låne penger fra banken, selger de heller aksjer til investorer. Investorene som kjøper disse andelene, håper at selskapet vil stige i verdi over tid.

Aksjer handles på en børs, slik som Oslo Børs (drevet av Euronext). Her møtes kjøpere og selgere der aksjekursen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Aksjekurser endrer seg kontinuerlig i løpet av handelsdagen.

Det finnes to hovedmåter å tjene penger på aksjer: verdistigning og utbytte. Å investere i aksjer kan gi god avkastning over tid, men innebærer alltid en risiko for å tape penger.

Slik fungerer aksjer og aksjemarkedet

For å forstå aksjer, hjelper det å forstå hvorfor selskaper utsteder dem i utgangspunktet. Når et selskap ønsker å vokse, trenger det investeringskapital. En måte å skaffe kapital på er å gå på børs og selge eierandeler til allmennheten.

Hver av disse andelene kalles for en aksje.

Hva er en aksje rent konkret?

Et aksjeselskap deles opp i et bestemt antall aksjer. Alle aksjene har samme verdi (her finnes det visse unntak, for eksempel med A og B aksjer).

Størrelsen på eierandelen din tilsvarer antallet aksjer du eier, delt på totalt antall aksjer i selskapet.

Børsen som markedsplass

Oslo Børs er den viktigste markedsplassen for kjøp og salg av norske aksjer. Børsen fungerer som en auksjon der kjøpere og selgere møtes. Prisen som oppstår mellom den høyeste kjøpsorderen og den laveste salgsorderen, kalles aksjekursen.

Det finnes to typer selskaper i denne sammenhengen:

• Børsnoterte selskaper: Aksjer som handles åpent på en børs. Disse kan kjøpes og selges fritt i børsens åpningstider.
• Unoterte selskaper: Aksjer som ikke handles på børs. Det er vanskeligere å kjøpe og selge disse, og de er som regel forbeholdt profesjonelle investorer.

For de fleste privatpersoner er det børsnoterte aksjer som er mest aktuelt. Disse kan handles via nettbanken, en meglertjeneste eller en investeringsapp.

Hva bestemmer aksjekursen?

Aksjekursen er aldri statisk. Den endres kontinuerlig basert på hva markedet mener selskapet er verdt. Tre faktorer påvirker dette særlig:

• Fremtidig inntjening: Jo mer investorene tror et selskap vil tjene, desto høyere er de villige til å betale for aksjen.
• Tilbud og etterspørsel: Når mange ønsker å kjøpe en aksje, stiger kursen. Når mange ønsker å selge, synker kursen.
• Nyheter og markedssentiment: Kvartalsresultater, makroøkonomiske hendelser og generell stemning i markedet påvirker kursen.

Aksjemarkedet er åpent på hverdager. Oslo Børs er åpen fra kl. 09.00 til kl. 17.30. I helger og på helligdager er markedet stengt, og det er ikke mulig å handle aksjer.

Hvordan tjener du penger på aksjer?

Det er to måter å tjene penger på aksjer: verdistigning og utbytte. Mange investorer kombinerer begge.

Verdistigning: kjøp billig, selg dyrt

Den vanligste måten å tjene penger på aksjer er å kjøpe en aksje til en lav pris, og selge den til en høyere pris. Differansen er gevinsten din.

Eksempel: Du kjøper 100 aksjer i et selskap til en kurs på 50 kroner per aksje. Den totale investeringen din er 5 000 kroner. Etter tre år har kursen steget til 80 kroner. Selger du da, får du 8 000 kroner tilbake. Gevinsten din er 3 000 kroner, som tilsvarer 60 prosent avkastning på investeringen.

Husk at det motsatte også gjelder: Faller kursen fra 50 kroner til 35 kroner, og du selger, har du tapt 1 500 kroner. Tap og gevinst regnes først når du selger aksjene. Så lenge du beholder dem, er resultatet bare et urealisert tall.

Utbytte: passiv inntekt fra aksjer

Noen selskaper deler ut en del av overskuddet sitt til aksjonærene. Disse utbetalingene kalles utbytte. Utbytte utbetales vanligvis en gang i året for norske selskaper, mens amerikanske selskaper gjerne betaler kvartalsvis.

For å motta utbytte må du eie aksjen den dagen utbyttet fastsettes. Selskapets generalforsamling bestemmer om det skal betales utbytte, og i så fall hvor mye per aksje.

Det er viktig å merke seg at ikke alle selskaper betaler utbytte. Mange vekstselskaper velger heller å reinvestere overskuddet i virksomheten. Selskaper som regelmessig betaler utbytte, kalles gjerne utbytteaksjer.

Aksjer vs. sparekonto: historisk avkastning

Historisk sett har aksjer gitt bedre avkastning over tid enn tradisjonell banksparing. Ulempen er at aksjer svinger mer i verdi. Her er en forenklet sammenligning:

Tallene over er historiske gjennomsnitt og ingen garanti for fremtidig avkastning. Jo lengre tidshorisont du har, desto bedre er sjansen for positiv avkastning i aksjer.

Ulike typer aksjer du bør kjenne til

Ikke alle aksjer er like. Det finnes flere kategorier, og det er nyttig å kjenne til forskjellene når du begynner å investere.

Verdiaksjer og vekstaksjer

Et vanlig skille er mellom verdiaksjer og vekstaksjer.

• Verdiaksjer er aksjer i selskaper med høy inntjening i forhold til aksjekursen. De handles til en relativt lav pris sammenlignet med selskapets faktiske verdier. Mange investorer ser på disse som «billige» og forventer at markedet vil korrigere prisen oppover.
• Vekstaksjer er aksjer i selskaper som forventes å vokse raskt. Kursen er gjerne høy i forhold til dagens inntjening, fordi investorene priser inn fremtidig vekst. Teknologiselskaper er et typisk eksempel.

Utbytteaksjer

Utbytteaksjer er aksjer i selskaper som regelmessig deler ut en del av overskuddet til aksjonærene. Disse egner seg godt for investorer som ønsker løpende inntekt fra porteføljen sin. Store, stabile selskaper i sektorer som energi, finans og forbuksvarer betaler typisk utbytte.

A-aksjer og B-aksjer

Noen selskaper utsteder ulike aksjeklasser med forskjellig stemmerett. Vanligvis gjelder dette:

• A-aksjer: Gir høyere stemmerett, for eksempel 10 stemmer per aksje på generalforsamlingen.
• B-aksjer: Gir lavere stemmerett, gjerne kun 1 stemme per aksje, men kan ha andre fordeler som høyere utbytte.

Grunnen til at selskaper gjør dette er at grunnleggerne eller store eiere ønsker å beholde kontrollen over selskapet, selv etter at det er børsnotert.

Norske vs. utenlandske aksjer

Du er ikke begrenset til Oslo Børs. Via nettmeglere og investeringsapper kan du kjøpe aksjer på børser over hele verden, inkludert New York Stock Exchange (NYSE) og Nasdaq i USA, London Stock Exchange i Storbritannia, og mange andre. Å investere i utenlandske aksjer gir tilgang til et mye større univers av selskaper og bransjer.

Husk at utenlandske aksjer medfører valutarisiko. Dersom den norske kronen styrker seg mot valutaen du har investert i, kan dette redusere avkastningen din målt i norske kroner.

Risiko og avkastning: hva du bør vite før du investerer

Aksjer er ikke risikofrie. Det er noe enhver nybegynner bør ha klart for seg.

Avkastning og risiko henger på så måte tett sammen. En høyere potensiell gevinst betyr som regel en økt risiko for tap.

Markedsrisiko

Markedsrisiko er risikoen for at hele markedet faller i verdi. Under finanskrisen i 2008 falt mange aksjeindekser med 40–50 prosent.

Ingen enkeltinvestor kan unngå denne typen svingninger helt. Det beste vernet mot markedsrisiko er tid og historisk sett har markedene alltid hentet seg inn igjen etter store fall.

Selskapsrisiko

Selskapsrisiko er risikoen knyttet til et spesifikt selskap. Går selskapet konkurs, kan du miste hele investeringen din. Dette er grunnen til at erfarne investorer anbefaler å spre investeringene på flere selskaper og bransjer, noe som kalles diversifisering.

En tommelfingerregel er å ha minst 12 til 15 ulike aksjer i porteføljen for å oppnå god spredning av risiko. Alternativt kan et aksjefond gi deg bred spredning fra dag én.

Likviditetsrisiko

Likviditetsrisiko betyr at du kanskje ikke alltid finner en kjøper til den prisen du ønsker. For store, børsnoterte aksjer er dette sjelden et problem, men for mindre selskaper eller unoterte aksjer kan det derimot være vanskelig å selge raskt.

Langsiktig vs. kortsiktig investering

Kortsiktig aksjehandel, som daytrading, innebærer svært høy risiko. Å forsøke å tjene penger på daglige svingninger krever mye erfaring, tid og kapital. For nybegynnere er langsiktig investering et mye bedre utgangspunkt.

En generell regel er å kun investere penger du ikke trenger de neste 5 til 10 årene. Jo lenger du kan la pengene stå, desto større er sjansen for positiv avkastning.

Tenk også på kostnadene ved handel. Kurtasje er gebyret du betaler for å kjøpe og selge aksjer. Hyppige kjøp og salg kan raskt spise opp gevinsten din i kurtasjekostnader.

Slik starter du med aksjer selv

Slik setter du i gang med aksjesparing og investering på egenhånd. Du trenger ikke mye kapital for å begynne.

Steg 1: Velg en megler eller plattform

For å sette i gang trenger du tilgang til en megler, hvor du har flere valg:

• Nettbank: De fleste norske banker, som DNB og Nordea, tilbyr aksjehandel direkte i nettbanken.
• Nettmeglere: Tjenester som Skilling er spesialisert på aksje CFD-er, hvor du får tilgang til giring og shorting.
• Apper: Det finnes egne investeringsapper som gjør det enkelt å handle aksjer fra mobilen.

Steg 2: Åpne en aksjesparekonto (ASK)

Aksjesparekonto, forkortet ASK, er en skattefordel som lar deg utsette skatten på gevinster og utbytte fra norske og EØS-noterte aksjer og aksjefond. Du betaler ikke skatt så lenge pengene forblir inne på kontoen. Skatten utløses først når du tar ut mer enn det du satte inn.

For de fleste private investorer er ASK den beste kontotypen å bruke for aksjehandel.

Steg 3: Velg aksjer

Et godt råd for nybegynnere er å starte med selskaper du kjenner og forstår. Hvis du skjønner hva selskapet driver med, er det lettere å vurdere om det er en god investering.

Her er noen ting du kan sjekke før du kjøper:

• Hva gjør selskapet, og hva er forretningsmodellen?
• Har selskapet vokst de siste årene, og forventes det videre vekst?
• Betaler selskapet utbytte, og i så fall hvor mye?
• Hva er aksjekursen i forhold til selskapets inntjening (P/E-tallet)?

Steg 4: Start med et lite beløp

Som nybegynner er det lurt å starte med et lite beløp du har råd til å tape. Sett deg et mål om å lære markedet å kjenne over de første månedene, fremfor å jakte rask gevinst. Etter hvert som du får mer erfaring og trygghet, kan du øke investeringsbeløpene.

Mange velger å kombinere enkeltaksjer med aksjefond. Da får du bred spredning gjennom fondet og kan samtidig lære mer om aksjehandel gjennom enkeltaksjene.