Kryptomining i Norge

Høsten 2020 var den våteste perioden i norden på tyve år. Det har ført til rekordlave strømpriser, fordi vannkraftaktørene har for mye vann i sine magasiner. De lave strømprisene, sammenfaller med rekordnoteringer i prisen på Bitcoin. Denne divergensen har skapt et lukrativt marked for utvinning av nye Bitcoins, såkalt mining.

Mininglokasjoner endrer seg

Tidligere har over 70% av all Bitcoin mining foregått i Kina eller østen. Dette er nå i ferd med flytte seg over til andre land med strategiske fordeler. Norge og Sverige er annerkjente demokratier med stabil økonomi, og således et yndet sted for internasjonale aktører som ønsker å diversifisere seg bort fra Kina. I tillegg har vi masse billig strøm som følge av vannkraftverk og annen fornybar energi.

Før jul kunne vi lese om et sveitsisk storselskap som inngitt en avtale på flere hundre millioner kroner med Bitfury i Mo i Rana. Daglig leder i Bitfury Norge sier til Dagens Næringsliv at de nå skal investere i 5000 nye miningrigger til 30.000 kroner per stykk.

Kryptovault

Grunnlegger og CEO i Kryptovault, Kjetil Hove Pettersen, mener at de gode markedsforholdene vil føre til økt konkurranse på kort sikt, men i det lange løp er det kun de flinkeste og meste seriøse som overlever.

– Mining er komplisert. Det finnes ingen design man kan kopiere. Du kan ikke ringe elektrikeren på hjørnet og be han fikse problemet ditt. Vi har rekruttert folk fra tradisjonell dataindustri som har laget egne løsninger som gjør oss konkurransedyktige. Denne kompetansen ønsker vi å ha in-house, fordi vi vet hvor verdifull den er.

Kryptovault driver også tradisjonelle datasentre, men Pettersen legger ikke skjul på at Bitcoinmining står for den største delen av omsetningen.

– Utfordringen med å mine Bitcoin i stor skala, med over 10.000 maskiner, er ingeniørbiten. For det første må alt settes sammen riktig og dimensjoneres, for det andre bruker operasjonen mye kraft som skaper enorm varme. Tradisjonell datasenterdrift skaper også varme, men ikke i 24 timer i døgnet 7 dager i uken slik mining gjør.

To ulike vertikaler

Pettersen forteller at de har bygget et stort datasenter for Telia i Litauen, som er i handover fasen i dag. De har i tillegg fått en ny kontrakt på HPC senter i Norge. Kryptovault har dermed god vekst i både tradisjonelle datasenter og kryptomining gjennom 2020.

– Husk at Bitcoinprisen ikke skjøt fart før mot slutten av året, det har derfor ikke vært gullkantet å drive mining før i tredje og fjerde kvartal.

På spørsmål om hva som er de største driverne av lønnsomhet og investeringer i kryptomining, svarer Pettersen at det er tre variabler som er viktige:

– Det første er prisen på Bitcoin, det andre er vanskelighetsgraden på miningen og det tredje er strømprisen.

– I 2020 var strømprisen historisk lav, men jeg tror ikke det blir like lavt i 2021. Når det gjelder Bitcoin må vi huske hva som skjedde for 8 måneder siden. Da halverte mining rewards seg. Det betød at antall Bitcoin som minere får i belønning for å mine blokker i blokkjeden, falt med 50% over natten. Den eneste måten å kompensere for dette, er en prisstigning som kom sent på året. Det er ikke gitt at det sterke prisbildet holder seg gjennom hele det neste året.

Norge en attraktiv destinasjon

Tradisjonelt sett har Kina og indre Mongolia vært størst på kryptomining, men nå har USA tatt over en stor del i følge Pettersen. Skiftet bort fra Kina er allerede i gang.

– Ved dårlige tider, er det kun de mest kostnadseffektive som overlever. Nå som vi er i et bullmarked, er det som en tidebølge løfter alle båter. Mange lokkes til å investere i en maskinpark og sette i gang, men de fleste har ikke kunnskapen eller organisasjonen til å drifte store parker. I tillegg har du juridiske og regulatoriske utfordringer. Det er enormt mange feller du kan gå i.

Pettersen samstemmer at Norge skiller seg ut som en attraktiv destinasjon for kryptomining, og det skyldes gode rammebetingelser.

– I Norge har alle de store kraftkonsumentene fritak fra forbruksavgiften på strøm. Dette utgjør 16.58 øre per kilowatt time. Stålverk, smelteverk, industri og datasentre betaler dermed mindre for strømmen enn husstandene i Norge.

– For et par år siden ble det foreslått å fjerne dette avgiftsfritaket på kryptomining, da flere politikere ville detaljstyre hva datasentre ble brukt til. Forslaget ble vedtatt, men senere trukket da samtlige i høringsuttalelsene uttrykte seg negative til en slik særlov. De hadde vært umulig å implementere rent praktisk og det strider mot EØS lovverket.