Skogvern er en populær måte å generere karbonkreditter | Foto: Lasse Kjær – 123RF

Utviklingen følger en trend av lignende prosjekter. Flere råvarer og verdienheter er blitt virtuelt knyttet til blokkjeden de siste årene – inkludert aksjer, gull og eiendom.

De siste månedene har også kryptovaluta tatt sine første steg inn i markedet. WSJ opplyser at 17 millioner metriske tonn karbonkreditter allerede er blitt knyttet til blokkjeden.

Satt i perspektiv slapp Norge ut totalt 49,3 millioner metriske tonn CO2-ekvivalenter (inkludert utslipp fra kontinentalsokkelen) i 2021.

Digitaliseringen av karbonkreditter har derimot vist seg å være en mer utfordrende oppgave. Markedet preges av å være fragmentert, med regler som ofte håndheves forskjellig avhengig av hvilken “klimabørs” eller organisasjon man kjøper kredittene fra.

Usikkerhet har derfor vært knyttet til hvordan kredittene kan knyttes til blokkjeden på en transparent måte, samt hvordan de underliggende sertifikatene skal verifiseres.

Kraftig prisøkning det siste året

Til samme tid har prisene i karbonmarkedet skutt i været. Siden siste halvdel av 2020 har prisen per metrisk tonn mer enn doblet seg.

Prisoversikt (futures markedet – ICE)

Kilde: Ember-climate.org

Deler av prisstigningen skyldes økt interesse fra hedgefond og private investorer. Tribeca-fondet er blant de som har investert tungt – sist i 2021 når de kjøpte kreditter for 100 millioner dollar.

Fakta om karbonkreditter

  • Omsettes for øyeblikket til litt over 80 euro per enhet via ICE futures markedet (se prisgraf).
  • Ment å begrense utslipp av karbondioksid, men kan også knyttes til flere drivhusgasser – slik som metan.
  • Bedrifter og andre forurensende parter kan kjøpe kreditter for å redusere sine egne karbonavtrykk (utslipp), via såkalte “carbon offsets“.
  • Kan ta mange former: Ett eksempel er skogeiere som forplikter seg til å “frede” trær fra hogst over et gitt antall år, eller gårdeiere som unnlater å pløye udyrket mark.
  • Regnes for å være et uorganisert og fragmentert marked. Både private og offentlige aktører har ansvar for innsyn og kontroll av markedene, med få internasjonale standarder.

Toucan og KlimaDAO

Blant de som tilbyr karbonkreditter på blokkjeden finner vi selskapet Toucan, en sveitsisk organisasjon som ble opprettet i oktober, sist år. De tilbyr blokkjede-registrerte karbonkreditter via sin egen kryptovaluta, BCT – En forkortelse for Base Carbon Token. BCT kan brytes opp, er lavere priset og leveres i ulike versjoner, basert på hvilke prosjekter kredittene stammer fra.

Toucan ser også ut til å være relatert til KlimaDAO, som ble lansert samme dag. Sistnevnte har sin egen polygon-kompatible kryptovaluta, kalt KLIMA. Karbonkreditter handles aktivt mellom de to selskapene, med den forskjell at grunnleggerne av KlimaDAO er anonyme.

Oppsettet kan fremstå noe komplisert: I følge KIimaDAO må investoren kjøpe BCT tokens, som deretter låses inn i KLIMA. Til slutt fjernes disse BCT kredittene fra markedet, noe de selv hevder vil skape en “selvforsterkende effekt over tid”, ved at flere karbonkreditter forsvinner fra markedet.

Prisen per KLIMA har falt fra 3.000 til 150 dollar siden lanseringen i oktober, men handles fortsatt til en høy premium sammenlignet med kursen i det åpne karbonmarkedet.

Slik “tokeniseres” karbonkreditter

Karbonkreditter utstedes gjennom en prosess som først involverer bruken av et sertfiseringsbyrå.

Byråene validerer effekten av ulike tiltak samtidig som sjekker at prosjektet overholder de krav som stilles av nasjonale myndigheter. Når effekten av tiltaket er sertifisert kan kreditten opprettes. Den selges da videre som et sertifikat (verdipapir).

Les også: Kina har lansert sitt eget innenlands-marked for karbonkreditter som vil knyttes til blokkjeden Ant Chain, drevet av Ant Group (Coindesk).

Siste steg er selve tokeniseringen – og akkurat på dette området har det skjedd mye den siste tiden. Her er Toucan sin løsning et godt eksempel.

Toucan har opprettet en “bro”, som lar individer overføre karbonkreditter via et sentralt register til blokkjeden. Kravet er at kredittene er verifisert via en myndighet som Toucan aksepterer.

Det stilles krav om at sertifikatet må “pensjoneres” før det inkluderes på blokkjeden, for å unngå dobbelt bruk (double spend).

Dette steget inkluderer at kredittene først overføres til et sertifiseringsbyrå. Her opprettes en konto hvor kredittene registeres, før de destrueres. Til slutt overføres den digitale informasjonen til “Toucan broen”, som deretter oppretter en ny karbonkreditt på blokkjeden.

Relatert innhold

Intervju med Bitcoins Norway-sjefen: “Alle pengene vil gå tilbake til kundene”

“Alle midler som Bitcoins Norge har fått inn som følge av salget skal komme kundene til gode. Bitcoins Norge kommer ikke til å sitte igjen med noen av disse midlene” – uttaler Torjussen til Kryptografen.

Bitcoinveksler får endelig åpne bankkonto

Den mye omtalte bitcoinveksleren Sturle Sunde har omsider fått åpnet en bankkonto for sin bedrift Bitmynt.