Photo by Roger Brown from Pexels

Dette gjesteinnlegget er skrevet av Twitter profilen Vekstporteføljen, (@vekstportef)

Ukjent territorium

Bitcoin er ikke helt som andre assets og investeringer. Det er ikke en aksje, ikke en tradisjonell valuta, ikke en råvare og ikke en obligasjon. Man må tenke annerledes og nytt. Bitcoin må ses på som et enormt nettverk, en enorm sparekonto for hele verden, tenk gjerne på Bitcoin som en harddisk. Hva er egentlig 1 Bitcoin eller 0,1 Bitcoin eller 0,01 Bitcoin? Det er enheter for å lagre monetær masse.

Prisen per Bitcoin sier noe om størrelsen på nettverket som du får ved å gange opp prisen på 1 BTC med antall BTC som finnes. 

Desto større Bitcoin-nettverkets markedsverdi blir, jo sterkere blir den såkalte nettverkseffekten – 1 ny BTC-eier og 1 ny $ i verdi til nettverket tilfører network utility til ALLE ANDRE på nettverket. Dette kalles gjerne en positiv feedback-loop med økt nytteverdi for alle aktører på nettverket. La det synke inn. Tenk Metcalfes lov og hvorfor Facebook ble det største sosiale nettverket noensinne. Når vi ser på Bitcoin bør vi egentlig bruke en modifisert versjon av Metcalfes lov ettersom enkelte aktører bringer med seg større monetær masse enn andre. Enkelte nye aktører inn i nettverket vil kunne ta med seg f.eks. $10,000,000 mot andre som kjøper for $1000 (10000x så stor monetær masse). F.eks. så plasserte Tesla $1,5B på nettverket). 

Kjøper du høyt, kjøper du sikkert

Jo høyere pris du kjøper Bitcoin til, jo mindre blir risikoen på din investering (ja, tro det eller ei). Har du bestemt deg for å satse 1000kr i Bitcoin er alltid den teoretiske nedsiden 100%, du kan tape alt. Men hvor tror du det er lettest å tape alt? –å satse 1000kr på Bitcoin når kursen er $100 eller $45.000? Ved $100 får du et litt sært, obskurt nettverk med internettpenger som nesten ingen har hørt om. På $45.000 kjøper du deg inn i samme nettverket som aktører som Massachusets Mutual Life Insurance Company, Guggenheim Funds, PayPal og Tesla og over 100 millioner andre unike brukere. Hvilket av de to nettverkene tror du har størst sjanse for å lykkes? Hvilke aktører vil være involvert når Bitcoin-prisen står i $100.000? Amazon? JP Morgan? Google?

Når Bitcoinprisen var $100 var nettverket et «leirbål», på $45.000 er Bitcoin en «skogbrann». Hvilken brann er lettest å slukke? Bitcoin utgjør en asymmetrisk mulighet for deg som investor der den venstre halen nå i praksis er kappet av, Bitcoin vil ikke gå i $0. Vi er forbi det punktet. Hvorvidt Bitcoin kunne gå i null var en plausibel debatt for noen år siden, men ikke nå lenger. Den høyre delen av kurven representerer derimot mange-gangerne. Som alle andre stores of value er også Bitcoin et belief-system, og troen på nettverket og omfanget av nettverket har nå nådd kritisk masse. 

En annen selvforsterkende effekt ligger i økt markedsverdi (marketcap). Desto større Bitcoin sin mcap blir jo vanskeligere blir det å ignorere for de som skal plassere penger i finansmarkedet (fond, selskaper, banker, high net worth individuals). Elefanten i rommet blir for stor til å ikke inkluderes. Hvilken bank vil ikke tilby kunden muligheten for å kjøpe andeler i en asset som snart er priset til over $1 trillion mens de samtidig tilbyr andre sære finansielle produkter? Noe annet var det da Bitcoin var verdsatt til eksempelvis $1-$10B i markedsverdi.

JP Morgan har f.eks. siste 3 årene snudd fra å kalle Bitcoin for «useriøst» og «scam» til å se på det som en investerbar asset som kan være et interessant tilskudd til brede porteføljer. Nå rapporterer flere av de store bankene om økt pågang fra kunder som vil allokere noe av kapitalen inn mot Bitcoin (Morgan Stanley, Goldman Sachs, Deutsche Bank +++)

Jo større konseptet Bitcoin blir jo mer attraktivt blir det å bygge infrastruktur rundt Bitcoin. Se bare på tilnærmingen fra PayPal og Square. Hva kommer etter hvert, integrering mot Apple Pay og Alipay? En effekt som oppstår da er at du som bedrift ikke kan la din konkurrent eksklusivt kunne tilby Bitcoin-integrering, du må kunne tilby det samme for å henge med. Slik fører økt integrering til stadig mer akselerert integrering og en selvforsterkende effekt. 

Global sparekonto

Jo høyere markedsverdi Bitcoin oppnår jo høyere “monetær likviditet” oppstår. Om Bitcoin hadde en mcap på $1B hadde ikke lagringskapasiteten vært interessant på samme måte mht. monetær likviditet. Dersom Bitcoin var verdt $1B og noen ville plassert $100M hadde de tatt opp 10% av hele nettverket eller «harddisken». Det hadde ikke vært lett å komme seg verken inn eller ut uten å skyve kursen dramatisk. For å ta unna store pengesummer må den samlede monetære likviditeten eller harddiskens størrelse øke.

Hvis Bitcoin skal fylle rollen til gull som store of value må Bitcoin tåle bevegelser på mange milliardær av dollar inn og ut daglig uten betydelige kursbevegelser. Da må den monetære likviditeten opp og Bitcoin må opp i pris for å øke marketcap/harddisken. Er derimot markedsverdien til Bitcoin $1T og noen vil plassere $100M tilsvarer dette 1/10000 av «harddisken» i motsetning til 10% ved $1B marketcap. Når nettverket får en slik størrelse vil et slikt kjøp /salg kunne gjennomføres uten å flytte kurs, og Bitcoin fungerer enda bedre til sitt formål.

Bitcoin er en sparekonto for hele verden i Cyberspace, enten du er rik eller fattig. Hva skjer når alle begynner å plassere penger inn på denne sparekontoen? Marketcap ca. $880B (kurs $47,000) er ikke nok til å oppbevare det stadig økende pengevolumet, pris per unit må opp for å øke “storage-kapasitet” til flere trillioner USD. Når de store fondene og de ultrarike skal plassere penger i det øyemed at det skal være en store of value plasserer de ikke $1M, de plasserer $10-100M hver – minst. Det blir da fort «fullt» på nettverket og pris per Bitcoin må opp for å utvide nettverkets harddisk. Gull som store of value har f.eks. en marketcap på ca. 10 trillioner USD. Skal en tilsvarende pengemengde inn i Bitcoin-nettverket må pris per Bitcoin opp til ca. $500.000. 

Og pengene finnes der ute, i store mengder. Cathie Wood i ARK-fondene har estimert at dersom S&P500-selskapene plasserer 1% av kontantene i Bitcoin vil dette utgjøre en monetær masse som tilsvarer flere hundre milliarder dollar, og da må «lagringskapasiteten» til Bitcoin-nettverket økes og kursen på Bitcoin, som proxy på størrelsen, vil øke med $40,000 (BTC-kurs x antall BTC = nettverkets størrelse = samlet monetær masse lagret i «harddisken»).  Og dette er dersom S&P500-selskapene kun plasserer 1%.

Tesla plasserte vesentlig mer enn 1% av sine kontanter inn da de kjøpte i januar 2021. Og hva skjer om selskaper i hele Russell 3000 kjøper 1%, eller 2%? Eller 5%? Og hva skjer dersom europeiske og asiatiske børsnoterte selskaper kjøper Bitcoin? Og hva om private/ikke-børsnoterte selskaper kjøper Bitcoin? Og hva om fond kjøper? Og hva om rike enkeltindiver plasserer 1-5% av sine midler i Bitcoin i snitt? Hvor stort må da nettverket bli for å romme alle disse? Svaret er en nettverksstørrelse som tilsvarer flere millioner dollar i Bitcoin-kurs. 

Null cashflow

Bitcoin genererer ingen kontantstrøm, Bitcoin er ikke et selskap, ikke tenk på Bitcoin som en aksjekurs som har nådd taket og er “dyr”. Mange går i denne «fellen». Høyere Bitcoin-kurs betyr bare at nettverket øker i størrelse. 

Folk trenger en ny store of value, som er enkel, sikker, ikke kontrollert av noen myndighet og online (digital) 24/7. I hvilken annen asset kan du likvidere verdier for $100M på en lørdagskveld med noen tastetrykk og uten hjelp fra en bank? Ikke gull, ikke eiendom, ikke råvarer, ikke aksjer, ikke bonds. Hvilken annen asset, store of value, kan en innvandrer sende trygt hjem til sin familie på Sri Lanka, umiddelbart, uten å bli flådd av transfergebyrer (pengene må gå gjennom flere bankledd og tar dager) og at familien potensielt blir ranet utenfor Forex-sjappa? 

Inflasjonen er allerede til stede i store deler av verden, og nå øker den betydelig i USA også, folk trenger å beskytte sparepengene sine. Se f.eks. på M2 Money Supply (pengemengden) i USA. Det printes og printes og en naturlig følge av denne stadige tilførselen av likviditet er en utvanningseffekt, inflasjon. Hvorfor tror du value-investorer har hatt det verre enn noen gang? Med 15%-inflasjon i flere år fremover blir det lite kjøpekraft igjen om du har pengene stående på konto. Med 15% årlig inflasjon er kjøpekraften til $100 redusert til $42 i løpet av 5 år (!).

Penger på bok vokser ikke, det er en “konstant” som markedet nå legger inn en discount på fordi pengene inflateres hurtig mot assets. Teknologiselskapet Microstrategy fikk kritikk av investorene for at de hadde cash på bok, det ble sett på som en «liability». De har nå vekslet inn sine dollars mot Bitcoin for å bevare pengenes verdi. Cash på bok prises nå med en høy rabatt som følge av pengeprintingen ettersom pengene på balansen smelter svært raskt justert mot det vi har, og vil få, av “asset inflation” i USA – og mange andre steder. 

“Bedre til å være gull enn gull”

I noen deler av verden er det hyperinflasjon og befolkningen gjør hva de kan for å umiddelbart veksle om sin lokale valuta til andre enheter som gjenstander og råvarer i håp om at verdien holder seg bedre i denne formen. I Argentina er det slike tilstander. Den argentinske pesoens kjøpekraft taper seg svært raskt. Bitcoin er en utrolig god løsning for menneskene i Argentina, en store of value som ikke inflateres hurtig, men som er hard-capped til 21 million coins. Mange i Argentina er fattige og inntektene de drar inn er sett på som små summer med vestlige øyne – skal de plassere 1000 argentinske peso (ca. $11) i gull/sølv/eiendom for å beskytte kjøpekraften sin? Det lar seg bare ikke gjøre.

Du får ikke kjøpe gull for $11. Bitcoin kan deles opp i 8 desimaler, slik at folk kan få vekslet inn sine argentinske pesos i Bitcoin – selv hvor lite beløpet skulle være, og de kan gjøre det på telefonen sin via en app. Og etter de har kjøpt for 1000 argentinske pesos i mobilappen kan de sende beløpet til noen andre om de vil, umiddelbart, og helt trygt – uten at noen bank trenger å være involvert. Og det er heller ingen som kan beslaglegge verdiene deres – noe som er en trist realitet i mange regimer hvor myndighetene og bankene konfiskerer folks verdier.

Gull derimot er ikke like hard-capped som Bitcoin, men vokser i supply med 2% i året og jo høyere prisen på gull måtte bli jo høyere incentiv har industrien til å øke output av gull. Dette gjelder for alt som kan utvinnes og produseres. Jo høyere prisen blir jo høyere blir produksjonen. Samme hvor høy prisen per Bitcoin blir kan ikke produksjonen økes. Per nå mines det 900 BTC per dag og dette tallet synker til 450 stk per dag i 2024, og dette er ingen som kan endre på. Det er forhåndsprogrammert. 

Bitcoin er bedre til å være «gull» enn gull er. Det er ingen som kan sende 1000 Oz gull ved hjelp av telefonen sin fra Japan til Brasil på en helligdag. Skal du sende Gull rundt omkring er det strevsomt og dyrt. Amazon plasserte titusenvis av retail-butikker inn i 1 nettside, Facebook plasserte 2 milliard menneskers sosiale liv inn 1 nettside. Alt digitaliseres og puttes i lomma og på telefonen. En store of value som gull fungerer bare ikke optimalt lenger i verden anno 2021. Men gull har tusenvis av historie sier noen, det kan ikke bli utdatert som store of value. Jo, det kan det faktisk. Vi brukte trebåter på havet i tusenvis av år, det betyr ikke at vi beholdt trebåtene etter at vi begynte å seile med stålskrog.

Ting endrer seg, og det skjer nå mer innovasjon hvert eneste år enn det kunne gjøre på hundrevis av år tidligere. Samfunnet undergår en enorm evolusjon. Antikviteter byttes ut med digitale, smarte løsninger. Bitcoin er software som kan integrereres inn i utallige spennende løsninger innenfor fintech og annen innovasjon, du kan ikke bygge noe slikt rundt gull. Bitcoin er bygget på en blokkjede som kan integreres inn i fremtidens wallets hvor digitale stable-coins (digital USD, digital EURO etc.) fra myndighetene vil være tilgjengelig. Unge mennesker som vokser opp vil ikke ha noe forhold til gull, de ser mot digitale løsninger og Bitcoin vil bli det naturlige gull for disse. 

Knappheten på Bitcoin er en annen sak. Totalt utvannet vil det bli laget 21 million Bitcoin. Man regner med at kanskje om lag 4 million av disse allerede er forsvunnet eller befinner seg i storage en ikke får åpnet. Disse er tapt for alltid. Videre ser vi daglig store volum tas av børser og plasseres i Cold-Storage. Dette er BTC som ikke vil være å finne i sirkulasjon på lenge. Markedet tømmes dag for dag. Bare nå siste 30 dager har Grayscale Bitcoin Trust kjøpt 45,000 BTC mot de 27,000 nye BTC som har blitt minet. Og dette er bare Grayscale. 

Ja, det finnes selvfølgelig risiko med Bitcoin. Listen er lang og dreier seg, slik jeg ser det, hovedsakelig om regulatoriske og politiske forhold som forbud, ulovliggjøring etc.

@ vekstportef (Vekstporteføljen)

Kryptografen nyhetsbrev