Wilfried Pimenta de Miranda om fremtiden til IoT og IOTA

Fortell oss litt om deg selv?

Mitt navn er Wifried Pimenta de Mirand. Jeg er jobber som Direktør for forretningsutvikling i IOTA, og er basert i Oslo. Det er en tydelig pivotering fra min tidligere karriere i energisektoren.

Mot slutten av studietiden min i Frankrike, deltok jeg i et utvekslingsprogram ved NTNU i Trondheim. Etter jeg var ferdig ved NTNU, begynte jeg som prosjektingeniør i olje og offshoresektoren. Jeg beveget meg sakte, men sikkert inn i strategi, forretningsutvikling og innovasjon på fornybar- og infrastruktursektoren. Jeg har vært involvert med store selskaper som ENI-SAIPEM, Statkraft, Shell WindEnergy og Multiconsult. Ofte har min jobbbeskrivelse vært intraprenør, der mitt mål har vært å drive innovasjon fra innsiden av større selskaper. 

I 2016 lanserte jeg mitt eget selskap Alpha Ventur AS, for å satse på transformative næringer som Internet of Things og blokkjeder. Det var da jeg kom i kontakt med IOTA Foundation og sluttet meg til den satsningen i 2017.

Hvordan ble du interessert i blokkjede teknologi?

Jeg har fulgt utviklingen innen blokkjeder siden 2014. Det var først i 2016 jeg valgte å satse 100% på denne teknologien, fordi flere prosjekter var i ferd med å realiseres utenfor den rene kryptospekulasjonsbølgen. 

Det første jeg fokuserte på var mulighetene blokkjeder skaper innen personlig data, e-helse og digitalisering av energisektoren. Tilbake i 2016, organiserte jeg flere workshops om personlig helsedata med akademia, forskningsinstitutter og privat sektor. Alpha Venturi AS leverte en rapport til det Norske forskningssenteret for e-helse i samarbeid med Norway Health Tech cluster.

Selv om EU-kommisjonens sin DG Connect kom helt til Oslo for å delta på våre workshops, var timingen dårlig for Norske myndigheter. Det er åpenbare effektivitetsgevinster ved å la offentlig sektor løse GDPR med f.eks. blokkjede teknologi, men her var myndighetene skeptiske.

Hos IOTA begynte jeg å jobbe på et bredere nedslagsfelt. Nå skulle jeg ta for meg mobilitet, energi, smartbyer og industriell IoT, men i geografiske destinasjoner som var mer modne for ny teknologi. 

I dag er situasjonen annerledes. IOTA og andre blokkjede satsninger gjør gode fremskritt i Norge. Kunnskapen om hvordan blokkjeder kan løse digitale tillitsutfordringer har sakte, men sikkert spredt seg i forskningsmiljøer, forretningslivet og hos myndighetene.

Min personlige interesse heller nå mot å løse ekte problemer i en verden som trenger struktur med innføring av IoT, automasjon og ny digital økonomi. Digital tillit og nye forretningsmodeller trenger gode blokkjeder, ikke nødvendigvis spekulative kryptovaluta. 

Når det gjelder IoT og smart automasjon, trenger verden en annen måte å monetarisere en ny generasjon av data-drevet forretningsmodeller. Det er her blokkjeder og for eksempel IOTA Token kommer inn i bilde. IOTA Token tillater interaksjon og overføring mellom programvare, maskiner og mennesker. Den har et lag med interoperabilitet som støtter en ny type digital infrastruktur. 

Åpne blokkjeder byr på store problemer for kommersielle forretningsmodeller fordi de ikke har løst utfordringene knyttet til skalering, høye avgifter og energikonsum.

Jeg tror at IOTA sin åpen-kildekode teknologi har unike egenskaper som løser utfordringen andre blokkjeder opplever, og kan derfor bli en standard på IoT.

Hvordan kom du i kontakt med IOTA Foundation?

Jeg ble kjent med David Sønstebø og Dominik Schiener, to av IOTA sine grunnleggere, i 2016. Det var da jeg for alvor satte meg inn i IOTA sin alternative tilnærming til blokkjeder og de enorme mulighetene som oppstår på ulike vertikaler. I 2017 ble jeg som nevnt med i prosjektet og bidro aktivt til å bygge det globale økosystemet som nå omkranser IOTA Foundation. Selv om IOTA er registrert som en ideell organisasjon i Tyskland, finner du avgreninger og prosjekter over hele verden, inkludert Norge. 

Akkurat nå er vi over 100 personer ansatt i organisasjonen, med tilstedeværelse i mer enn 25 land. Vår forretningsutvikling er global og på kryss av ulike vertikaler. Vår teknologi er basert på åpen-kildekode, og vårt økosystem består av en lang rekke startups, akademiske forskningsprosjekter og større selskaper. 

Vi tror også det er et stort potensialet for IOTA i Norge, og derfor har vi valgt at jeg bor og jobber fast her. En av satsningsområdene i Norge er smartbyer.

Hvis du var nødt til å forklare IOTA til en person som ikke er kjent med hverken blokkjeder eller Internet of Things, hvordan ville du gjort det?

Internet of Things kobler sammen fysiske systemer slik at man ved hjelp sensorer kan generere og dele data. Sagt på en annen måte vil IoT omdanne den fysiske verden til et kjempestort digital informasjonssystem. For å adressere nye utfordringer knyttet til sikkerhet, privat data og strømming av verdi trenger man nye løsninger og forretningsmodeller. IOTA Foundation lager en standard protokoll for IoT, på samme måte som TCP-IP ble standarden for internett. 

Ved bruk av IOTA teknologien, kan maskiner belønne hverandre for å dele data, noe som fører til en monetarisering av informasjon. Denne teknologien har åpenbart mange applikasjoner i ulike industrier og her er noen eksempler. 

1. Selvkjørende biler vil kunne automatisk betale for bomstasjoner, parkering, lading og andre kostnadsområder. IOTA har nettopp inngått et samarbeid med Jaguar Land Rover, som viser dette potensialet. 
2. Energinøytrale bygning kan automatisk selge kraft fra solpaneler til nabobygningene, elbiler eller til batterilagring. Da oppstår det et desentralisert peer-to-peer energimarked som resulterer i at bygninger og nabolag kan bli selvforsynte med ren energi. Vi samarbeider tett med  NTNU og Trondheim kommune om å utvikle dette produktet videre.
3. Logistikk blir mer oversiktlig ved å bruke IOTA teknologi, fordi en blokkjede hindrer dobbeltregistreringer og er åpen. Ved å fjerne ineffektiv vareflyt og mellommenn, kan samfunnet spare store penger og høste miljømessige gevinster. 

På prosjektet i Brattørkaia er dere involvert for å levere kommunikasjon mellom bilen og bygningen. Men er det ikke større forretningsområder knyttet til dette prosjektet der dere kunne vært mer relevante? Jeg tenker da på selve bygningen, leilighetene, strømkonsum, transaksjoner. 

Korrekt. Vi har flere anvendelsesområder for smartbyer, og innen flere segmenter. Der vi har nøkkelferdige produkter er innen energi, mobilitet, eiendom og digital infrastruktur. 

Ved åpningen av Powerhouse Brattørkaia den 30th August, demonstrerte vi en et nytt proof of concept. 

Ved åpningen av Powerhouse Brattørkaia den 30. august, demonstrerte vi en et nytt proof of concept relatert til bærekraftig energisporbarhet sammen med ENTRA, Powerhouse, Jaguar Land Rover og ENGIE Lab CRIGEN – forskningssenteret til den franske multinasjonale energiselskapet. Vi kommer til å fortsette med å utvikle dette konseptet, knytte det til det positive cityxchange-prosjektet og utvide ytterligere i andre testbeds for smartbyer. Kommuner, eiendomsutviklere og selskaper som er interessert i å bruke vårt økosystem, kan bare kontakte meg.

Vi publiserte nylig en ny smartby rapport med flere av våre Nordiske Europeiske samarbeidspartnere: Positive CityxChange consortium, Energinet, ENTRA, ENGIE Lab CRIGEN, Jaguar Land Rover, NTNU, Powerhouse, Sopra Steria, Trianel, Trønderenergi og Trondheim kommune. Rapporten illustrerer potensialet bak å lage åpne og gjennomførte smartbyer. 

Det neste steget for oss med smartby prosjektet i Norge, er å skalere og samle vårt økosystem av partnere i landet med utenlandske partnere i utlandet for testbeds i Norske byer. I samspill med vår samfunnssentriske agenda for smartbyer, fokuserer jeg også på e-personvern og ser på “GDPR som en mulighet”.

IOTA Foundation fortsetter å utvikle seg innenfor andre segmenter, inkludert e-helse, Telco, forsyningskjede, smartproduksjon og mer. 

For å finne ut mer om IOTA Foundation, besøk nettsiden deres her og ta en titt på deres offisielle blogg.