En kryptointeressert sjefsøkonom

Opererer som privatperson, men trigget av kundeinteresse

Kari Due-Andresen er sjefsøkonom i Handelsbanken, og har de siste ukene blitt et yndet intervjuobjekt for kryptofokuserte medier, diverse podcaster og nyhetssendinger. Hun er sporty nok til å stille til et dybdeintervju med Kryptografen, selv om hun selv mener hun er en amatør i kryptoverden – et utsagn undertegnede er noe uenig i etter denne samtalen.

Due-Andresen ønsker først og fremst å understreke at hennes nylige kryptoaktivitet er gjort som privatperson. Det er ikke noe man kan forvente at hennes arbeidsgiver, Handelsbanken, kommer til å involvere seg med i nær fremtid. Dog kan hun også avsløre at litt av grunnen til at hun begynte å lese seg opp på krypto, var blant annet fordi Handelsbankens kunder har uttrykket en interesse for den fremvoksende digitale aktivaklassen. Det var derfor fordelaktig å ha basiskunnskaper, og setter av litt tid til å lære hver dag i en ellers hektisk hverdag som sjefsøkonom.

“Jeg begynte å lese meg opp på krypto for ett års tid siden – men det er ingenting Handelsbanken driver med, og jeg gjør det som privatperson. Men det skal sies at litt av grunnen til at jeg startet med det, var også fordi kunder av oss er interessert. Så jeg setter av litt tid hver dag for lære meg dette her, men kjenner jeg også må begrense meg på noen felt

– jeg driver jo tross alt med andre ting også“

Hodler bitcoin

Første mai kunne vi se på Twitter at Due-Andresen hadde blitt en bitcoin hodler, og hun har avslørt at hun også har kjøpt ether. Dette er to ganske forskjellige kryptovalutaer når det kommer til egenskaper og bruksområder. På spørsmål om hvordan hun landet på akkurat disse to i kombinasjon, forteller hun at det for det meste er drevet av en interesse for å lære mer om begge.

“Jeg kjøpte Bitcoin fordi den er størst, men så kjøpte jeg også Ethereum fordi det er en veldig interessant plattform samt prosjekt“

Positiv til digitale sentralbankpenger

Interessen ble sparket i gang for noen år siden med en melding fra Bank of Japan. Meldingen uttrykket bekymring for at Kinas sentralbank skulle lansere digitale sentralbankpenger – i Kinas tilfelle digitale Yuan.

“Jeg er jo interessert i pengepolitikk, så det var denne meldingen som fanget meg og startet interessen for kryptovaluta.“

Due-Andresen er belest på Norges Banks prosjekt om digitale sentralbankpenger (DSP), og kan fortelle Kryptografen at hun har troa på at prosjektet kommer til å være sunt for Norges pengepolitiske situasjon. Hun syntes det er spesielt interessant at rapportene fra Norges Bank ikke oppfatter krypto som noen veldig stor trussel per i dag, men likevel ikke utelukker at det kan bli en konkurrent til den nasjonale valutaen på sikt.

“I rapportene fra Norges Bank kan man jo lese at kryptovaluta ikke blir oppfattet som noe veldig stor trussel per idag, men snarere er jo én av grunnene til at Norges Bank mulig oppretter digitale sentralbankpenger et slags føre-var tiltak mot private betalingsløsninger som vokser seg store og potensielt kan true pengepolitikken i Norge.“

Bør satse på bitcoinmining i Norge

Due-Andresen sier hun ikke har nok innsikt til å uttale seg med trygghet i den store debatten som tar for seg bitcoinminings energibruk. Samtidig som hun ser at prosessen er ganske så energikrevende, syntes hun det er interessant at aktiviteten kan foregå nesten hvor som helst, og flytte seg rundt til der hvor strømkildene er billigst og mest tilgjengelig.

“Jo grønnere strømforbruket blir, jo grønnere blir miningen. Setter man det på spissen og sammenligner det med tradisjonell gullgraving, så er jo bitcoinmining grønnere“

Sjefsøkonomen mener videre at mining i Norge kan være samfunnsnyttig, så lenge man alltid tilstreber grønnest mulig drift. «Så lenge Bitcoin har verdi så vil det jo eksistere mining. Og så lenge det skaper arbeidsplasser og kommer lokalsamfunn til gode, ser jeg ingen grunn til at man ikke burde gjøre det i Norge. Samtidig syntes jeg man bør tilstrebe så grønn energi som mulig.»

“Det etablerte banksystemet må skjerpe seg”

Mange mener at en av bitcoins mest verdifulle bruksområder er som et potensielt verktøy i det stadig voksende problemet rundt grensekryssende betalinger. Slike betalinger er i det tradisjonelle finansielle systemet ofte trege, kompliserte, uoversiktlige, og ikke minst dyre. På spørsmål om hun deler entusiastenes synspunkt, mener Due-Andresen at man i verden for grensekryssende betalinger er nødt til å bli mye mer fleksibel.

“Det etablerte systemet ser helt klart trusselen fra kryptovaluta. Spesielt Facebooks Diem (tidligere Libra) gjorde mange av de tradisjonelle aktørene nervøse – inkludert sentralbanker. Det at det vokser frem kryptografibaserte løsninger som løser grensekryssende betalinger på en bedre måte enn hvordan det blir gjennomført idag, viser at det etablerte systemet må skjerpe seg, rett og slett”

Due-Andersen har tro på at digitale sentralbankpenger kan spille en viktigrolle i fremtidens finansielle system. For at digitale sentralbankpenger skal kunne brukes til grensekryssende betalinger, kreves imidlertid samarbeid mellom sentralbankene. Kanskje er grensekryssende betalinger et område hvor kryptovaluta kan være bedre egnet. Optimalt sett håper hun at det vil oppstå en sameksistens mellom de to digitale monetære fenomenene som er DSPer og kryptovaluta. At bitcoin kommer til å ta over som det ledende betalingsmiddelet i Norge, er hun ikke overbevist om.

Volatiliteten er et problem

“Når det kommer til bitcoins egenskap som et betalingsmiddel eller sikkerhet i utlånsmarkedet, mener jeg volatiliteten er et problem per idag.“

Due-Andersen mener samtidig at Bitcoin kan bli bedre egnet som et sikkerhetsmiddel i utlånssituasjoner hvis det klarer å oppnå en mer stabil verdi.

Med et glimt i øyet, sier hun at «Fordelen med dette forhatte sentralbanksystemet, er jo at det foreligger en garantist for verdien bak valutaen. Sentralbanken garanterer for pengeverdien gjennom sin stabiliseringspolitikk. Hvis folk av en eller annen grunn begynner å miste troen på bitcoin, så har du ikke en tilsvarende garantist. Det at ingen stor aktør står bak verdien til bitcoin, kan jo være skummelt hvis interessen kollapser.»

Kryptovaluta vil i større grad kunne bli foretrukket i land som Nigeria hvor situasjonen er snudd på hodet, og folk har mistet tiltroen til sentralbanken og den nasjonale valutaen. Dog er denne situasjonen ganske urealistisk å diskutere i et land som Norge, hvor vi er i verdenstoppen på tiltro til styringsmaktene.

Institusjonell interesse er avgjørende – men reguleringer kommer

Due-Andersen har ingen problem med å se for seg at bitcoinverdien kommer til å klatre oppover i tiden som kommer. Hun ser videre ingen grunn til å tro at tilbudet kommer til å ta igjen etterspørselen i overskuelig fremtid.

“Jeg syntes det virker som om bitcoin nærmer seg et kritisk punkt når det kommer til oppmerksomhet. At store og/eller institusjonelle investorer kaster seg på er helt avgjørende. Det at personligheter som Kjell Inge Røkke og Elon Musk kaster seg på bølgen, har jo en verdi i form av en stor økning i oppmerksomhet for hele kryptosektoren, men samtidig vil det som konsekvens av at krypto vokser seg stort også følge reguleringer.“

Videre forteller Due-Andresen at hun har satt seg inn i EUs nye MiCA-reglement som skal forsøke å regulere kryptovaluta i EU-sonen. Sjefsøkonomen, som for øvrig har jobbet i pengepolitisk avdeling i Norges Bank og som finansanalytiker i DNB, sier hun tror reglementet kommer til å være på plass i løpet av de neste 3-4 årene. Hun mener det endelige resultatet av MiCA vil være avgjørende for hvordan kryptovaluta eksisterer i EU. MiCA-forslaget er ment å skape et innovasjonsvennlig rammeverk som ikke utgjør hindringer for utfoldelse av ny teknologi, samtidig som det skal sikre sunne markeder og adressere den nye typen risiko kryptovaluta fører med seg. Risikoen er selvsagt at det blir for strengt og at mange initiativ ikke vil se dagens lys.

Due-Andresen ser imidlertid på økt regulering av kryptofeltet som utelukkende positivt, og noe som kan være med på å gjøre kryptovaluta mer stuerent og tilgjengelig for flere.

Interessen stiger sammen med verdien – bankene kommer etter hvert

Når vi kommer til det uunngåelige spørsmålet om fremtiden til kryptovaluta, og spesielt bitcoin, så deler ikke Due-Andresen Citi analytikernes $300,000 i desember 2021-spådom. Forståelig nok ønsker hun ikke å komme med noe standpunkt eller spådom, men trekker frem at hun ikke har noe problem med å tro at prisen vil fortsette å øke i tiden fremover.

“Det vil fortsette å være en tiltakende interesse fremover, og det vil kunne drive verdien videre opp. Gitt at tilbudet er begrenset, så vil etterspørselen drive prisen videre oppover. Du vil jo kunne ha både store og små svingninger, men i det store bildet vil prisen kunne klatre oppover med en stadig økende etterspørsel som grunnlag.“

«Selv om Handelsbanken på ingen måte kommer til å kaste seg på dette her med det første, så tror jeg de mindre og mer fleksible bankaktørene muligens vil kaste seg på toget hvis presset fra kundene øker ytterligere og reguleringene blir klarere. Dernest er det helt klart mulig at de større og mer etablerte bankene også henger seg på»

Når tar kryptointeressen overhånd?

Avslutningsvis spør jeg Kari om når hun har tenkt å si opp sin nåværende stilling i Handelsbanken, og starte opp i kryptomiljøet? Kari bare ler av det siste spørsmålet og sier at det ikke er noe hun vil spekulere i eller uttale seg om.