I denne oversikten kan du lese mer om:

  • Hva et forbrukslån burde koste deg.
  • Hvordan banken bestemmer prisen (renten) på et lån.
  • Hva renteeksempelet betyr.
  • Viktigheten av å velge en hurtig nedbetalingstid.

Så mye burde det koste deg å låne uten sikkerhet

En granskning gjort av Norges Bank i 2017 viste at norske husholdninger betalte en snittrente mellom 12 og 14% på forbrukslån uten sikkerhet. Undersøkelsen viste samtidig at denne typen lån stod for 12% av husholdningenes samlede renteutgifter.

Spørsmålet blir dermed hva som regnes som et “billig forbrukslån”? Rentene spenner i dag mellom alt fra 6% til nærmere 250% på det som kalles for mikrolån. 

generell basis kan man si at forbrukslån med en effektiv rente under 10% er å regne som billig. Altså den renten du betaler når alle gebyrene på lånet er inkludert i prisen. 

Slik bestemmer banken prisen på et lån

Alle lån prises individuelt i henhold til kredittrisiko og kundens betalingsevne. Forbrukslån fungerer omtrent på samme måte som et lån med sikkerhet, med den forskjell at banken ikke sikrer seg mot et potensielle mislighold. Dette faktumet gjør at usikrede lån har en høyere rente.

Renten som kreves av banken fastsettes på bakgrunn av følgende:

  • Hva banken selv betaler for å låne pengene (innskuddsrente, pengemarkedsrente)
  • Kostnadene knyttet til drift (lønn, lokaler etc).
  • Profittmarginen.
  • Risikoen banken pådrar seg.

Som kjent vil det være mer risikabelt for bankene å tilby et forbrukslån sammenlignet med å finansiere kjøp av ny bolig, bil og lignende. Skulle boliglånet misligholdes kan banken rykke inn og selge boligen, noe de ikke har mulighet til å gjøre med et forbrukslån.

Det som er viktig å poengtere er at bankene har mye diskresjon til å fastsette prisene på lånet ditt. Bruk Forbrukslån.no sin tjeneste for å se hvilke priser bankene krever på forbrukslån. Der finner du oppdaterte prisnivå for godt over 30 forskjellige banker.

Hva betyr bankens renteeksempel?

Når du ser reklame for lån uten sikkerhet vil du se at det inkluderes et kostnadseksempel i liten skrift. Det er ment å illustrere hva en kunde typisk ender opp med betale når de låner penger i banken.

Eksempelet inkluderer følgende:

  • Lånebeløpet.
  • Antallet år for nedbetaling.
  • Lånets effektive rentenivå.
  • Sammenlagte kostnader
  • Totalsummen du må betale tilbake.

Priseksempelet gir deg en omtrentlig pekepinn på hva andre kunder betaler for å låne penger i den samme banken. Det gjør det samtidig enklere å forutse hva du vil betale hos de ulike bankene.

Betal tilbake pengene så fort du kan

Når man sammenligner forbrukslån er det lett å fokusere på lånets rente, ene og alene. I realiteten har også nedbetalingstiden stor innvirkning på hvor mye du ender opp med å betale.

Her ser du 2 eksempler over hvor mye ekstra penger det koster deg å utvide betalingsperioden.

Scenario 1: Du låner 100.000 kroner med 3 års nedbetalingstid og en effektiv rente på 13%. Her ender du opp med å betale totalt 20.058 kroner i rentekostnader før lånet er betalt tilbake i sin helhet.

Scenario 2: Du låner 100.000 kroner med 5 års nedbetalingstid og en effektiv rente på 13%. Her øker de totale rentekostnadene dine til 34.413 kroner, kun fordi du utvidet nedbetalingstiden med 2 år.

Ved å bruke 2 års ekstra tid på nedbetalingen ender du opp med 14.355 kroner ekstra i renteomkostninger.

Velg riktig finansieringstype

Hvorvidt forbrukslån er den ideelle finansieringstypen, avhenger av hvor lang tid du trenger for å betale tilbake pengene. Det kommer av at lånene krever både et gebyr til etablering av avtalen, pluss et termingebyr. I tillegg begynner rentene å løpe umiddelbart etter du har fått pengene utbetalt.

Hvis du forventer å kunne betale ned hele beløpet raskt (for eksempel innen 50 dager), kan det være bedre å velge et kredittkort. Med kredittkortene får du en nedbetalingsperiode på opptil 50 dager hvor du slipper å betale renter.

Man kan derfor si at det er bedre å bruke kredittkortet hvis man har behov for å finansiere kortsiktige utgifter og kan betale tilbake lånet kjapt.

Kryptografen nyhetsbrev