Hjem  »  Meninger  »  Den høyspente Bitcoin-energidebatten

Den høyspente Bitcoin-energidebatten

Sofia Blikstad
calendar 29,april 2021

Informasjonen som ofte blir utelatt når miljøpåvirkningen til Bitcoin-mining blir folkemunne

_________

Bitcoin-debatten er vanskelig fordi den utfordrer ideen om at nytte og verdi er objektivt i et samfunn. Den utfordrer samfunnsidealer. Den utfordrer hva vi verdsetter. Den er ubehagelig, så den er lett å avfeie.

Det er lite bekymring for konsekvensene av vaskemaskinens bruk av energi, fordi vi forstår verdien. Mange energispørsmål rettet mot Bitcoin forutsetter at det er ubrukelig, men én billion dollar i markedsverdi forteller noe annet.

Dette er på ingen måte et forsøk på å bestride tallene eller sammenligne Bitcoins energiforbruk med dagens banksystem eller noe annet, men jeg håper å plante et frø for et perspektivskifte; at å bruke energi på Bitcoin-mining ikke er bortkastet, men en verdifull innsats.

Bitcoins natur er iboende støtende

Det er selvsagt et politisk element i Bitcoin-energidebatten. Bitcoin er et globalt, desentralisert og pseudo-anonymt nettverk. Dets natur er iboende støtende. Det er grunner til at noen ønsker å overdrive Bitcoins energiforbruk, slik det er ideologiske grunner til at andre ønsker å forsvare det. For å avgjøre denne debatten må vi derfor legge til side den følelsesmessige retorikken, og undersøke fakta ved hjelp av logiske argumenter – en metode som ser ut til å ha gått av moten i moderne post-sannhetspolitikk.

Ethvert objektivt problem rundt Bitcoins energiforbruk må inneholde opplysninger som setter forbruket i sammenheng. Dette er ikke et nullsumspill. Teknologiske fremskritt har kommet med en betydelig miljøkostnad, men når de settes opp mot fordelene, for eksempel økonomien eller menneskers liv- og helse, blir ikke saken like svart-hvit.

Det er likevel ingen tvil om at Bitcoin er energikrevende.

Ifølge tall fra Cambridge Center for Alternative Finance kan Bitcoin-nettverket anslås å bruke 121.36 terrawatt-timer (TWh) strøm i året, noe som gjør det sammenlignbart med land som Argentina (121 TWh) og Norge (122.20 TWh).

For å forstå hvorfor alle disse terrawatt-timene er nødvendige for at Bitcoin-nettverket skal fungere korrekt, må vi se nærmere på nyansene i Bitcoin-mining.

Men Bitcoin-mining har ingen nytte!

Betegnelsen “mining” stammer fra ideen om at Bitcoin har mer til felles med gull og andre edle metaller enn papirpenger. Satoshi gjorde dette klart i et av innleggene sine:

In this sense, it’s more typical of a precious metal. Instead of the supply changing to keep the value the same, the supply is predetermined and the value changes.

Satoshi Nakamoto

Med andre ord blir ikke Bitcoins trykket, de utvinnes. Selv om vi stadig snakker om «mining av Bitcoins», er det viktig å huske at det ikke er Bitcoins som utvinnes. Blokker utvinnes, og minere belønnes med nye Bitcoins hvis de finner en gyldig blokk. Minere blir belønnet fordi det er vanskelig å finne nye blokker; systemet er designet slik at vanskelighetsgraden for å finne en ny blokk justeres automatisk, slik at en ny blokk blir funnet rundt hvert 10. minutt.

Å skille mellom «mining Bitcoins» og «mining blocks» hjelper med å poengtere flere ting:

  • Det eksisterer en betydelig forskjell mellom Bitcoin og gull: Hvis gullprisen øker, vil gullgruvene øke innsatsen for å grave etter gull. Dette kan resultere i økt tilbud. Med Bitcoin er tilbudet helt uelastisk slik at utvinningen av nye Bitcoins er konstant, uansett hvor mye energi man velger å bruke på mining.
  • Minere gjør mye mer enn å utvinne nye Bitcoins. De bidrar til å opprettholde sikkerheten og kontinuiteten i nettverket, bekrefte transaksjoner og godkjenne eller avvise nettverksendringer osv.
  • Mining SKAL koste mye energi. Det krever store ressurser av design, og det er derfor Satoshi valgte å belønne folk for å bruke denne energien. Det er hovedingrediensen i Nakamoto-konsensus. Det er arbeidet i proof-of-work. Det er helt avgjørende.

Uten en grundigere titt på mining-prosessen er det lett å forveksle den energikrevende prosessen med å finne gyldige blokker og «å finne nye Bitcoins». Fra dette perspektivet virker det som om all denne energien blir omgjort til nye Bitcoins. Dette er feil. Den brukte energien fungerer som en barriere som beskytter datastrukturen. Utvinningen av nye Bitcoins er simpelthen en konsekvens.

Men Bitcoin-mining sløser bort strøm!

Inntil nylig betydde det å sikre noe å bygge en solid vegg rundt det som anses som verdifullt, og vi er alle enige om at dette er en fornuftig ting å gjøre.

Den nye verdenen av kryptovalutaer er lite intuitiv og ganske rar. Det er ingen fysiske vegger som beskytter pengene våre; ingen dører som gir tilgang til hvelvene våre. Bitcoins offentlige datastruktur er sikret av sin kollektive hash-kraft: summen av all energi brukt til å utføre arbeidet i blokkjeden.

Vanskeligheten med å angripe Bitcoin-nettverket er proporsjonal med hash-kraften i Bitcoin-mining; kostnaden for denne kraften er proporsjonal med prisen på Bitcoin (siden de fleste Bitcoins allerede har blitt utvunnet). I motsetning til fiat-penger og gull blir det derfor vanskeligere å angripe nettverket når prisen på Bitcoin stiger. For å oppsummere dette punktet er ikke de høye mining-kostnadene bortkastet – det er en sikkerhetsinvestering.

Vi kan dermed tenke på Bitcoins energiforbruk som en gigantisk vegg; et elektrisk kraftfelt som sikrer Bitcoin-saldoen til alle brukere, nå og i fremtiden.

Det er vanskelig å si hvor mye energi som må brukes for å bygge disse kryptografiske veggene. Finansielle systemer er kritisk infrastruktur, og det er grunnen til at de fleste ingeniører i dette området med rette hevder at sikkerhet og stabilitet er viktigst.

Men Bitcoin er unødvendig!

Når du får surret hodet rundt proof-of-work mekanismen blir det tydelig at energiforbruket til Bitcoin-nettverket ikke er en feil, men er en funksjon.

Proof-of-work er kort oppsummert en mekanisme for å enkelt kontrollere sannheten i utsagnet «jeg jobbet veldig hardt for å lage x».

Minere bekrefter transaksjoner i Bitcoin-nettverket. De sørger for at ingen lurer systemet. For å gjøre dette konkurrerer de med hverandre om å få sin transaksjonsblokk lagt til de eksisterende blokkene (dvs. blockchain). Den første som gjør det, får en belønning. De konkurrerer gjennom hash-beregninger: jo flere hashes produsert, jo større er sannsynligheten for å vinne belønningen. Ved å konvertere elektrisitet til hash, beviser de overfor nettverket at de har betalt en kostnad for å delta som noen kan bekrefte.

Forståelse av proof-of-work og insentivene til utvinning av gyldige blokker kan bidra til å skifte perspektivet fra «bortkastet energi» til «energi brukt til å skape noe verdifullt».

Gir dette Bitcoin et legitimt krav på samfunnets ressurser?

Bitcoin sitt strømforbruk virker mindre ekstremt sammenlignet med strømforbruket til videospillkonsoller eller julelys. Det ser i midlertidig ut til å være viktig når det bruker like mye strøm som små land.

Perspektiv betyr noe her.

Faktumet er at folk betaler for å ha sine transaksjoner inkludert i blokkjeden. Noe som er frivillig utvekslet, kan per definisjon ikke være bortkastet. Folk drar nytte av å bruke Bitcoin, og det er derfor de subsidierer minere. Å påstå at dette er dårlig bruk av samfunnets ressurser fordi de ikke ser verdien i Bitcoin, kan sammenlignes med å klage på at andre ikke skal kunne henge opp julelys og bruke strøm fordi de selv ikke liker å se på det. Folk kjøper strøm til forskjellige aktiviteter fordi de verdsetter produksjonen, og verdien er subjektiv. Strømbruk i seg selv er ikke en dårlig ting.

Men Bitcoin-mining stjeler andres energiforbruk!

Det hevdes ofte at fordi Bitcoin-mining er energikrevende, fratar det andre energiforbruk i områder der det forekommer. Dette er feil.

For det første er Bitcoin-mining oftest lokalisert i områder der det er for mye strøm, fordi det er der strøm er billigst. Tilbudet er større enn etterspørselen, og eksisterende teknologi er ikke effektivt nok for å lagre og transportere tilbudet til der etterspørselen er høyere.

Anslag antyder at rundt 65% av global mining-drift skjer i Kina, og provinsen Sichuan alene produserer rundt 54% av den globale hash-raten. Dette skyldes i stor grad overutvikling av vannkraft i provinsene Sichuan og Xinjiang. Den installerte vannkapasiteten er dobbelt så stor som strømnettet kan støtte, noe som fører til en enorm mengde overskuddsstrøm.

Kilde: Coinshares Bitcoin Mining Report – December 2019

Med andre ord bruker Bitcoin-mining strøm som vanligvis aldri ville nådd et strømnett til gode for en befolkning. Enhver ærlig sammenligning av energiforbruket mellom Bitcoin-mining og andre kilder som oppvarming eller videospill bør redegjøre for dette faktum.

Store deler av energiproduksjonen globalt er bortkastet; det blir ikke konsumert eller omgjort til økonomisk verdi. Et eksempel er fakling av gass på oljeinstallasjoner. Konsekvensen er store utslipp av metan, med en effekt som er rundt 25 ganger verre for atmosfæren enn CO2 over en 100-års periode. Ved å for eksempel kjøre utslippene gjennom et digitalt fakling-reduksjonssystem kan utslippene reduseres betydelig samtidig som det blir konvertert til en positiv økonomisk verdi.

Det herjer en tendens til å ta vinklingen som regjerer i media for god fisk – «alt dette fossile drivstofforbruket er forferdelig» – men disse andre- og tredjeordens effektene blir sjelden nevnt. På samme måte snakker man sjelden om konsekvensene av å forsøke å gå over til en ‘grønn’ økonomi. Derfor vil jeg minne om at en overgang til en økonomi som utelukkende drives av grønne energikilder vil kreve økt produksjon av fossilt brensel med inntil 10 ganger, fordi det tar en enorm mengde fossilt brensel å bygge tilstrekkelig med solcellepanel og drifte vindturbiner, for ikke å snakke om behovet for sjeldne jordmetaller. Det følger en betydelig miljøkostnad.

Bitcoin har en tendens til å konsumere billigst tilgjengelig strøm, og naturgass omgjort til elektrisitet og vil være forholdsvis gratis. Med andre ord kan være løsningen på gassutslippsutfordringen være Bitcoin og andre proof-of-work drevne kryptovalutaer.

Men Bitcoins energiforbruk øker!

Å starte et nytt nettverk er vanskelig. Det er som å prøve å overbevise alle om å kjøpe en faksmaskin hvis du er det eneste mennesket i verden med en faksmaskin. Satoshi løste dette problemet ved å legge til en blokkbelønningsfunksjon som fungerer som (i) en kontrollert valutatilførsel og (ii) et insentiv for at folk skal delta i nettverket så det kan utvides og sikres.

Over tid vil det økonomiske insentivet endres. Da vil naturligvis Bitcoins energiforbruk også endre seg. Årsaken til at endring er uunngåelig er Bitcoins blokkbelønningsfunksjon som sørger for en kontrollert, begrenset tilgang. Blokkbelønningen halveres hver 210.000 blokk og vil til slutt nå null, etter 64 halveringer. Etter den siste halveringen vil minere kun sitte igjen med transaksjonsgebyrer for utvinningen av en ny blokk. Med andre ord: ‘Miningen av nye Bitcoin’ vil en gang ta slutt. Utvinningen av gyldige blokker vil fortsette etter det.

Uavhengig om adopsjonen av Bitcoin som en valuta vil være sakte og jevn eller eksponentiell og parabolsk, er en fortsatt eksponentiell vekst i energiforbruket svært tvilsomt. Overdreven vekst vil sannsynligvis vike for en fornuftig balanse mellom sikkerhet og energiforbruk når blokkbelønningen nærmer seg null.

Avsluttende ord

Bitcoins energiforbruk blir ofte pekt ut fordi det er enkelt å tallfeste. Ja, Bitcoin-mining krever store mengder energi. Dette er imidlertid et nødvendig element i Bitcoins verdiforslag: grenseløse, knappe, digitale, sensur-resistente penger som du kan bruke uten å måtte stole på en tredjepart.

Hvis du ikke anerkjenner verdien av Bitcoin og Bitcoin-mining, er det kanskje fordi du ikke har opplevd langsomme og dyre utenlandstransaksjoner, hyperinflasjon eller økonomisk sensur og utelukkelse. Det er helt akseptabelt å lande på begge sider av debatten, men kom med en informert sak; ikke ty til retorikk du leste i en dårlig undersøkt meningsartikkel i Finansavisen.

Helt til slutt kan vi erkjenne et enkelt faktum: Hvis Bitcoin skulle bli verdiløs, ville all mining stoppe. Så hvis du fremdeles mener at mining er svært problematisk for verden, burde du heller jobbe for å forbedre det eksisterende økonomiske systemet til å bli mer inkluderende, mer effektivt og mer pålitelig, slik at det kan utkonkurrere Bitcoin og dermed svekke insentivet for minere til å operere.

Back